Nordnorsk religionshistorie 3

Jakob J. Anderssen: prest, lokalpolitiker og spiritist

Jakob Anderssen (JA, 1850-1921) tjenestegjorde som prest på Evenes i 42 år. Han tok artium 1867 som beste elev ved Kristiania Katedralskole, og teologisk eksamen i 1875 med laud. Han ønsket å tjenestegjøre i Nord-Norge og leste samisk ved universitetet vinteren 1875-76. I 1877 ble han utnevnt til stiftskapellan i Tromsø stift, og etter å ha virket ett år som prest i Vågan, overtok han i 1878 bestyrelsen av Ofoten sognekall og ble utnevnt til sogneprest samme sted året etter. JA var en dyktig gårdbruker og fulgte med i utviklingen av landbruket. Det fortelles om JA at han levde i nær kontakt med lokalbefolkningen og at han hadde en særlig forståelse for samenes situasjon i markebygdene. Han deltok mye i det politiske liv, også som ordfører i Evenes. I en årrekke var han leder av fattigforsorgen, og som medlem av skolestyret var han aktiv i utviklingen av skolene. Han var formann i Ofotbanens tilsynsutvalg fra 1902 til sin død og møtte som suppleant på Stortinget i 1887-88. I stortingsperioden 1900-03 møtte han som representant for Nordre Salten. Han var den eneste geistlige stortingsrepresentant som stemte for innføringen av menighetsråd i kirken. Da Narvik ble by i 1902, var JA byens hedersgjest fordi han hadde fått Storting og regjering til å endre sitt standpunkt og gi konsesjon til anlegg av Ofotbanen. Han fikk også herredstyre og amtet til å bygge veier i Evenes kommune. For sin innsats på det politiske og sosiale plan i Ofoten ble han utnevnt til ridder av St.Olavsordenen. Han var prost fra 1907. JA var stadig på reise i sognet i en åpen firroring i all slags vær. Som menneske var han harmonisk og livsnær, men også kontroversiell fordi det var allment kjent at han han var mystiker og "spiritist". Han har forfattet 700 salmer og skrev en ikke publisert bok om kosmologi der han forteller om sin kommunikasjon med det overnaturlige. Han hevder selv å ha vært i åndelig kontakt med Aron Arctander (prest på Evenes 1742-80). Det samme gjorde han etter at hans kone døde i 1905 da hun ga seg til kjenne for ham gjennom automatskrift. Hans spiritistiske virksomhet er åpenbart årsaken til at JA ble omtalt som svartebokprest og noaide blant læstadianerne i Ofoten. En mastergradsoppgave om JA vil kunne fokusere på 1) JA’s teologiske grunnsyn, 2) spiritismens rolle for hans prestelige virke, og 3) hans aktørrolle som prest og politiker i lokalsamfunnet.

Kilder
1) Biskopsarkivet, Statsarkivet i Tromsø.
2) Arkiver i Evenes kommune.
3) Omtaler av JJA i tidskrifter, off. presse og annen litteratur.
4) Muntlige tradisjoner.