|
STV-6304 Lederutviklingsprogram for administrative ledere
Innledning
Universitetene er på mange måter svært komplekse organisasjoner. Kompleksiteten skyldes ikke minst at mange av de oppgavene universitetene skal utføre – forskning og undervisning – er vanskelige å standardisere og rutinisere. Samtidig kjennetegnes de fleste universitet av en todelt struktur, bestående av en faglig del med valgte ledere og en administrativ del med fast ansatte ledere.
Dermed blir universitetene ofte framstilt som organisasjoner med “to ansikter”, en del som driver med undervisning og forskning (den faglige delen) og en del som har ansvar for de administrative oppgaver. Skillet mellom disse delene er på ingen måter klart og entydig, samtidig som de er avhengige av hverandre for å kunne fungere. Denne todelingen og uklarheten gjør det til en spesiell utfordring å være leder i et universitet.
Samtidig står organiseringen av norsk høyere utdanning, herunder universitetene, under et stort press i retning av endring og “modernisering”. Finansiering vris stadig mer i retning av produksjonen (undervisning og forskning), det åpnes for fast ansatte faglige ledere, undervisningsopplegg tilpasses internasjonale grader (Bachelor og Master), og det ønskes endringer i tradisjonelle pedagogiske opplegg (kvalitetsreformen). Alt dette griper direkte inn i både den faglige og den administrative delen av universitetene, og setter nye krav til det å være leder i en slik organisasjon.
Institutt for statsvitenskap ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, presenterer med dette studieplanen for videreutdanningstilbudet: «Lederutviklingsprogram for administrative ledere ved universiteter»
Målgruppe
Målgruppen er administrative ledere ved Universitetet i Tromsø.
Innhold
Programmet vil ta utgangspunkt i det særegne knyttet til administrativ ledelse av og i et universitet, og deretter problematisere og utvikle forståelse for hvilke lederegenskaper som blir spesielt viktige i en slik sammenheng. På den ene siden skal programmet utvide og utvikle de administrative lederes innsikt i hva slags type organisasjon de er ledere i. På den andre siden legger programmet opp til å utvikle lederferdigheter.
Dette betyr at opplegget vil variere fra mer tradisjonelle forelesninger og plenumsdiskusjoner, via arbeid med konkrete case i grupper og ulike typer ferdighetstrening.
Det faglige programmet legges opp som fire samlinger a to dager, der temaene vil være som følger:
1. Universitetet som organisasjon
Kjennetegn ved organisasjonens mål og funksjon, strukturelle og kulturelle særtrekk, samt makt- og autoritetsforhold.
2. Høyere utdanning i endring
Endringer i universitetets omgivelser – ressurser, verdier og ideer. Ulike perspektiver på endring av organisasjoner. Utfordringer knyttet til gjennomføring av endring.
3. Ledelse i skjæringsfeltet mellom administrasjon og fag
Den administrative plassering i universitetets verdikjede, fokus på service. Om påvirkning av den faglige utviklingen.
4. Administrativ ledelse
Om å lede administrativt ansatte. Rollen som initiativtaker, symbolfigur, menneskebehandler, beslutningstaker og kontrollør. Lederegenskaper.
Organisering
Studiet gjennomføres normalt over 4 samlinger à 2 dager. Alle samlingene er obligatoriske.
Undervisningsform
Forelesninger, seminar og diskusjoner.
Opptakskrav
For opptak på studiet kreves det Cand.mag.-grad/ Bachelorgrad og 2 års relevant yrkespraksis.
Med “relevant yrkespraksis” mener vi: Ledererfaring, samt erfaring fra særlig ansvarsfulle stillinger, i offentlig eller privat sektor.
Formell kompetanse
Studiet gir formell kompetanse med 5 vekttall, dvs. 15 ECTS-credit (European Credit Transfer System). Studiet arrangeres på Mastergradsnivå og kan inngå i “Nord-Norsk master i ledelse” som er en erfaringsbaserte mastergrad.
Eksamen
Eksamen består av en prosjektoppgave som skrives i løpet av studiet. Prosjektoppgaven kan skrives alene eller i grupper på 2-3 personer. Oppgaven bør ha et omfang på 15-25 sider.
Tema for prosjektoppgaven bestemmes av deltakerne selv, i samråd med veileder. Oppgaven kan ta opp en relevant problemstilling for Universitetet, samtidig som det stilles krav om en teoretisk vinkling. Det gis veiledning knyttet til arbeidet med prosjektoppgaven.
Pensumlitteraturen har et omfang på 800 sider. Av disse er 300 sider valgfri litteratur som kan brukes i arbeidet med prosjektoppgaven.
Det benyttes en karakterskala som går fra A til F der F er ikke bestått.
Det gis anledning til å gå opp til kontinuasjonseksamen.
Pensum (Obligatorisk del)
Hovedbok:
Strand, T. (2001): Ledelse, organisasjon og kultur. Oslo, Fagbokforlaget
Kompendium:
Bleiklie, I. (1997): Fra kulturinstitusjon til kunnskapsbedrift – om ledelse ved universitetene. I Byrkjeflot, H. (red): Fra styring til ledelse. Oslo, Fagbokforlaget
Bleiklie, I. (1996): Reformpolitikk og endring. I Bleiklie, I. (red): Kunnskap og makt. Oslo, Tano-Aschehoug
Gammelsæter, H. (2002): Styringslogikker i høyskolesystemet. I Gammelsæter, H. (red): Høgskoler til besvær. Oslo, Fagbokforlaget
Langfeldt, L. (1997): Forskningsadminitrativ avdelings opprettelse og virksomhet: Mer overordnet styring av forskningen ved UiO? I Christensen, T. & Midgaard, K. (red): Universitetet som beslutningsarena. Oslo, Fagbokforlaget
Underdal, A. (1997): Mellom akademi og bedrift. I Christensen, T. & Midgaard, K. (red): Universitetet som beslutningsarena. Oslo, Fagbokforlaget
|
