|
Miljøpolitikk - i skjæringspunktet mellom internasjonale og nasjonale arenaer
STV-3002 - 10 studiepoeng
STV-3022 - 20 studiepoeng
Emnet går ikke høsten 2005.
Neste gang: Høsten 2006.
Faglig ansvarlig: Førsteamanuensis Hans-Kristian Hernes,
kontor D 2023, SV-fakultetet, telefon 776 45602, e-post hansh@sv.uit.no
Kursansvarlig: Stipendiat Ingrid Kvalvik,
telefon 776 46811, e-post kvalvik@sv.uit.no
Innledning
Dette kurset tar opp et av vår tids mest aktuelle – og kontroversielle – politikkområder både i en lokal, nasjonal og internasjonal kontekst. Kursets utgangspunkt er at miljøpolitikk må analyseres som et resultat av prosesser både internt i et land og som en konsekvens av beslutninger på internasjonalt nivå. Både pensum og undervisning har derfor sitt utgangspunkt i ulike områder innenfor statsvitenskap som offentlig politikk og administrasjon samt internasjonal politikk.
Målgruppe
Emnet kan inngå som et valgfritt emne for studenter på Mastergrad i statsvitenskap, men vil også ha interesse for studenter på andre mastergradsprogrammer.
Pensum
STV-3002 har et pensum på ca. 700 sider.
STV-3022 har et pensum på ca. 1200 sider, og den valgfrie delen (ca 500 sider) skal knyttes til arbeidet med hjemmeoppgaven.
Eksamen
Eksamen for emnet STV-3002 består av en 6 timers skoleeksamen.
Eksamen for emnet STV-3022 er todelt og består av:
· En 6 timers skoleeksamen
· En kursoppgave over selvvalgt tema på inntil 6.000 ord som leveres til en fastsatt dato etter avslutningen av emnet.
De to besvarelsene teller hver 50 prosent ved fastsetting av karakteren.
Undervisningsform
Undervisningen høstsemesteret 2004 gis i form av forelesninger. I tillegg arrangeres det seminarer som er tilrettelagt for studenter som velger STV-3022. Seminarene er ment som en støtte for arbeidet med hjemmeoppgaven, og vil kreve aktiv deltakelse fra studentenes side. Tidspunkt for seminarene kunngjøres senere.
Forelesningsoversikt
Fredag 20. august, Hans-Kristian Hernes
Introduksjon: Miljøspørsmål og statsvitenskap
Sterkere fokus på miljøspørsmål, spesielt fra midten av 1960-tallet, medførte politisering og etter hvert har miljøvern ikke bare blitt en viktig politisk sektor men også et stort felt innenfor statsvitenskap som fag. I denne forelesningen er formålet å presentere kursets tema, og å gjennomgå noen sentrale statsvitenskapelige forskningsområder på dette området.
Litteratur: Meadowcroft
Fredag 27. august og 3. september, Susanne Ramstad
Miljøpolitiske diskurser
Formålet med disse forelesningene er å gi en innføring i sentrale miljødiskurser som har vært aktuelle fra 1960 og -70-tallet og frem til i dag. Hvordan skal man forstå de miljømessige utfordringene man står overfor? Er det mulig å fortsette den nåværende samfunnsutviklingen eller vil det industrialiserte samfunn ta en brå slutt dersom man ikke gjør vesentlige endringer? Hvilke fremgangsmåter er best for å løse de miljømessige utfordringene? Vil man være nødt til å gjøre radikale og dyptgående endringer i de etablerte samfunnsmessige strukturene, eller er det i stedet mulig å bygge videre på og søke å forbedre det etablerte systemet?
Litteratur: Dryzek
Fredag 10. september, Ingrid Kvalvik
Kunnskap og miljøpolitikk
Kunnskap er en viktig innsatsfaktor i miljøpolitikken. Denne forelesningen drøfter forholdet mellom fag og politikk på dette området, og hvordan vitenskapelig kunnskap brukes i miljøpolitiske prosesser. Sammenhengen mellom kunnskap og politikk er kompleks og systemene for overføring av kunnskap til politiske prosesser drøftes spesielt, med referanse til klima- og fiskeripolitikk.
Litteratur: Andresen et al
Fredag 17. september, seksjonsleder Bjørn Fossli Johansen, Norsk polarinstitutt
Forvaltningsplan for Barentshavet
Flytting av olje- og gassvirksomheten nordover til området Lofoten-Barentshavet er svært omstridt og vil bli et viktig politisk spørsmål i årene som kommer. Som en del av beslutningsunderlaget skal det i perioden 2002-2004 utarbeides en forvaltningsplan for Barentshavet ut fra en hovedmålsetting om ”å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling”.
Litteratur: St. meld. nr 12, http://odin.dep.no/md/norsk/tema/svalbard/barents/
Fredag 24. september, 1. og 8. oktober, Ingrid Kvalvik
Internasjonale rammebetingelser for miljøpolitikken/teoretiske grep
Denne forelesningen tar utgangspunkt i hvordan teoriutviklingen på dette området har vært det siste 10-året, med fokus på teoretiseringen omkring internasjonale regimer. Etablering og endring av regimer, deres effektivitet og forholdet mellom dem er hovedspørsmålene her.
Litteratur: Hasenclever, Young, Hanf og Underdal
Fredag 15. oktober, Geir Hønneland, Fridtjof Nansen Instituttet
Det finnes mange eksempler på at stater vurderer det samme miljøspørsmålet ulikt. Hvordan kan dette forklares? Med utgangspunkt i diskursteori drøftes Norges og Russlands ulike syn på miljøspørsmål i arktis. Videre problematiseres utfordringene russerne står over mht å implementere de miljøforpliktelser de har påtatt seg internasjonalt.
Fredag 22. oktober, Hans-Kristian Hernes
Norge: Miljøpolitisk sinke eller innovatør?
Norge har lenge blitt regnet som en miljøpolitisk innovatør, enten utgangspunktet har vært etablering av formelle organisasjoner, som pådriver i internasjonale prosesser, eller gjennom implementering av strenge miljøkrav. Økende kritikk, blant annet fra OECD, de siste årene synliggjør at denne oppfatningen er i ferd med å endre seg. Tema for denne forelesningen er utviklingen i norsk miljøpolitikk, spesielt i perioden etter at Brundtland-kommisjonen la fram sin rapport.
Litteratur: Christoff, Kasa, Reitan, Reitan og Stigen
Fredag 29. oktober, Hans-Kristian Hernes
Miljøpolitikk mellom stat, marked og sivilt samfunn
Virkemidlene for å gjennomføre miljøpolitiske tiltak har ofte vært knyttet til staten og markedet, men det har vært lagt økende vekt på å anvende det sivile samfunn for eksempel ved å aktivisere frivillige organisasjoner eller ved nærmiljøtiltak. Tema for denne forelesningen er en drøfting av disse tre styringsmåtene, og et fokus på det svært tette forholdet mellom norske myndigheter og miljøvernorganisasjonene.
Litteratur: Reitan
Fredag 5. november, Hans-Kristian Hernes
Avslutning/oppsummering
Formålet med siste forelesning er å peke på noen utfordringer, for norsk politikk og statsvitenskapelig forskning, som følger av miljøspørsmål enten de er av nasjonal eller internasjonal karakter. Studentene inviteres spesielt til debatt om dette.
Litteratur:
Andresen, Steinar, Tora Skodvin, Arild Underdal og Jørgen. Wettestad: Science and
politics in international environmental regimes: Between integrity and involvement. Manchester: Manchester University Press, 2000, kap. 1, 2 og 8, (54 s.).
Christoff, Peter: “Ecological Modernisation, Ecological Modernities”. Environmental Politics, vol. 5 (1996): 476-500. (24 s)
Dryzek, John S.: The Politics of the Earth. Oxford: Oxford University Press, 1997, (200 s.).
Hanf, Kenneth and Arild Underdal: “Domesticating International Commitments: Linking National and International Decision-Making”. I Arild Underdal (ed.): The Politics of International Environmental Management. Dordrecht: Kluwer Academic Publishers, 1998, (19 s.).
Hasenclever, Andreas, Peter Mayer and Volker Rittberger: Theories of International Regimes. Cambridge: Cambridge University Press, 1997 (224 s.)
Hønneland, Geir: “East Meets West: Environmental Discourse in the European Arctic”. Journal of Environmental Policy & Planning, Vol 5, No 2, 2003, pp. 181-199. (18 s)
Hønneland, Geir and Anne-Kristin Jørgensen: "Implementing Russia's International Environmental Commitments: Federal Prerogative or Regional Concern?" Europe-Asia Studies 54(8): 1223-1240, 2002. (17 s)
Kasa, Sjur: “Policy Networks as Barriers to Green Tax Reform: The Case of CO2-Taxes in Norway”. Environmental Politics, vol. 9 (2000): 104-122. (18 s)
Meadowcroft, James: “Sustainable Development: a New(ish) Idea for a New Century”. Political Studies, vol. 48 (2000): 370-387. (17 s)
Reitan, Marit og Inger Marie Stigen: ”Kampen om miljøet - fra politikk til administrasjon?” Tidsskrift for Samfunnsforskning, nr. 3, 2000 (25 s.).
Reitan Marit: ”Den nye miljøpolitikken og de etablerte institusjonene”. Kap. 15
i Øyvind Østerud og Bernt Sofus Tranøy (red.) Den fragmenterte staten. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2001 (27 s.).
VanDeveer, Stacy D. and Geoffrey D. Dabelko: “It’s Capacity, Stupid: International Assistance and National Implementation”. Global Environmental Politics, vol. 1 (2000): 18-29. (11 s)
Wapner, Paul: “The transnational politics of environmental NGOs: Governmental, economic, and social activism”. I Pamela S. Chasek (ed): The Global Environment in the Twenty-First Century: Prospects for International Cooperation. Tokyo: United Nations University Press, 2000. (21 s)
Young, Oran “Inferences and Indices: Evaluating the Effectiveness of International Environmental Regimes”. Global Environmental Politics, vol. 1: 99-121. (22 s)
Young, Oran, The Institutional Dimensions of Environmental Change. Fit, Interplay and Scale, Cambridge, MIT Press, 2002. Kap 1 (25 s.).
Til sammen cirka 730 sider
Pensum for STV-3022 legges opp i tilknytning til oppgaven. Tema for kursoppgave og tilhørende pensum vil bli presentert på seminar tidlig i høstsemesteret.
|
