|
Studieplan Prosjektstyring
1. INNLEDNING
Prosjektarbeid får stadig større utbredelse, og har i dag en naturlig plass ved siden av tradisjonell organisering og oppgaveløsning både i privat næringsliv og offentlige sektor. Utvidet bruk av prosjektarbeid må sees i sammenheng med behovet moderne organisasjoner har for å løse nye og vekslende oppgaver i en verden preget av kompleksitet og vanskelige veivalg. De tradisjonelle byråkratiske og hierarkiske organisasjonene er utfordret av en verden hvor stabilitet blir erstattet med kontinuerlig endring og utvikling. Denne situasjonen krever fleksibilitet som er mulig å oppnå gjennom bruk av prosjekter. Prosjektarbeidsformen har med andre ord vist seg å kunne takle usikkerhet og dynamikk bedre enn tradisjonelle organiseringsformer og beslutningsmetoder i linjeorganisasjoner.
Prosjektarbeid benyttes til å løse oppgaver av engangskarakter som skiller seg klart fra løpende eller rutinemessig arbeid. Oppgavene kan variere sterkt, men felles for dem er at de er klart problemorientert og målrettet, og at de kan skilles ut som egne styringsobjekter med særegen metodikk.
Denne studieplanen anses som veiledende.
2. MÅLGRUPPER
Studietilbudene innenfor prosjektstyring retter seg mot følgende målgrupper:
Bedrifter, institusjoner og virksomheter som har behov for å opparbeide seg kompetanse innen planlegging, organisering, gjennomføring og ledelse av prosjekter
Personer som er involvert i praktisk prosjektarbeid og som ønsker etter- eller videreutdanning innen fagfeltet.
Arbeidstakere/studenter som forventer å bli involvert i prosjektarbeid og som av den grunn søker formell kompetanse i prosjektstyring.
3. MÅL
Målet med studietilbudene er å gi deltakerne et teoretisk og praktisk grunnlag for å kunne arbeide effektivt og målrettet i ulike prosjekttyper.
Med utgangspunkt i etablert teori, metode og praktiske eksempler (case), skal prosjektstyring gi deltakerne grundig innføring i og praktisk erfaring med:
Prosjektstyringsterminologi og begrepsapparat
Planlegging og oppfølging av prosjektarbeid som ledd i en organisasjons overordnede og strategiske utvikling
Organisering og styring som understøtter og fremmer gjennomføring av ulike faser i et prosjekt, fra idébehandling og gjennomføring til evaluering og etteranalyse
Metoder og teknikker for prosjektstyring
En sentral målsetning er å utvikle prosjektadministrativ handlingskompetanse som kan bidra til å styrke deltakernes evne og vilje til å arbeide med nye og ukjente oppgaver.
I samsvar med Universitetets formål for etter- og videreutdanning, skal tilbudet bidra til kompetanseutvikling, brobygging og samarbeid mellom Universitetet og arbeids- og næringslivet.
4. OPPTAKSKRAV
Ved opptak på studiene kreves det generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse. I tillegg kreves minst 1 års dokumentert arbeidserfaring på leder-/ mellomledernivå, eller 3 års dokumentert arbeidserfaring.
Ved konkurranse om studieplassene legges følgende kriterier til grunn for prioritering av søkerne:
Deltakerne tas opp etter studieansiennitet og ledererfaring
Bestått eksamen i Prosjektorganisering og ledelse gir fortrinnsrett til opptak ved Prosjektstyring.
5. ORGANISERING AV STUDIET
5. 1 Generelt
Studiet i prosjektstyring gjennomføres normalt i løpet av ett semester (17-18 uker) med undervisning gitt på 2 eller 3 samlinger av 2 eller 3 dagers varighet. Den pedagogiske ideen bak denne organiseringen er begrunnet i teorier om læring gjennom sosial utveksling og erfaringslæring.
Det gis normalt 50 til 60 timer undervisning pr. studium i form av forelesninger, caseorientert undervisning, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Veiledning i arbeidet med prosjektoppgaven gis etter nærmere avtale.
5. 2 Tilpasning av studietilbud
I tillegg til studietilbudene som gis i Tromsø er det mulig i samarbeid med enkeltbedrifter eller sammenslutninger å tilby lokale studieløsninger. Et slikt tilbud kan da gis i tråd med de eksisterende studieplaner, eller de kan tilpasses de behov som gjør seg gjeldende hos samarbeidspartnerne. I sammenheng med slike tilpassede studier vil også organisering fastsettes i samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og samarbeidspartnerne.
6. UNDERVISNINGS- OG ARBEIDSFORMER
Kvalitet og relevans står sentralt i valg av undervisnings- og arbeidsformer. Det legges vekt på å knytte undervisningskrefter med god teoretisk og praktisk fagkompetanse til studietilbudene, samt å benytte læremidler som er relevante i forhold til deltakernes erfaring og arbeidsoppgaver.
6.1. Læringsformer
Læringsmiljøet vil ta hensyn til at deltakerne ved siden av teoretisk og metodisk innsikt, også skal utvikle operative ferdigheter (handlingskompetanse) i prosjektstyring.
Gjennom deltakerstyrt utforming av problemstillinger, gjerne knyttet til studentenes erfaringer, skal det legges opp til å skape forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis innen det prosjektadministrative kunnskapsområdet.
Prinsipper for problembasert og analytisk læring skal så langt som det er mulig legges til grunn for undervisningen og arbeid med oppgaver. Arbeidsformene skal også tematisere samarbeid, kommunikasjon, kreativitet og gruppeledelse. De skal legge til rette for deltakelse fra studentenes side gjennom dialog og diskusjoner.
Læringsformene stiller krav til aktiv medvirkning i undervisningen fra studentenes side. Det forutsettes derfor at deltakerne følger studieprogresjonen gjennom obligatorisk oppmøte til undervisning, gruppearbeid og gruppeveiledning.
Undervisningen vil ellers bestå av tradisjonelle oversiktsforelesninger, problembasert undervisning kombinert med gruppediskusjoner og oppgaveløsninger, samt gruppeveiledning knyttet til prosjektoppgaven.
6.2. Prosjektoppgaven
Sentralt i undervisningen står arbeidet med en selvvalgt, obligatorisk prosjektoppgave knyttet til ett eller flere av temaene i studiet. Prosjektoppgaven inngår som en del av eksamen ved siden av muntlig eksaminasjon (se punkt 9.1).
Det er ønskelig at studentene fordyper seg i, og utvikler problemstillinger de har møtt i arbei-det med egne prosjekt. Tema og problemstilling for oppgaven kan drøftes med veileder eller faglærer, men det finner ikke sted noen formell godkjenning av dette eller valg av prosjekt for analyse.
Gjennom prosjektoppgaven skal studentene vise at de kjenner det begrepsapparat som gjelder for studiet, og at de kan bruke dette i forbindelse med løsning av en eller flere konkrete problemstillinger. Videre er det en klar forutsetning at prosjektoppgaven skal trene studentene både i teoretisk og praktisk innsikt og observasjon i forhold til sentrale emner i studiet. Studentene bør derfor gjennom løsningen av prosjektoppgaven ta i bruk prinsipper for prosjektstyring som kurset omhandler. Prosjektoppgaven skal derfor løses i grupper. (Se også pkt. 9.1).
Det gis veiledning knyttet til arbeidet med prosjektoppgaven.
7. INNHOLD
Måten et prosjekt blir planlagt, styrt og kontrollert på vil være av avgjørende betydning for i hvilken grad målene blir nådd innafor de ressursrammene som er til disposisjon.
Faget prosjektstyring gir derfor innføring i planlegging, styring, oppfølging og gjennomføring av prosjekter. Sentralt i dette studietilbudet er å skape en forståelse for de prinsipper og teknikker som anvendes i moderne prosjektarbeid.
Følgene hovedemner inngår i tilbudet:
Prosjekt som arbeidsform
Prosjektplanlegging
Prosjektoppfølging
Prosjektterminering
1. Prosjekt som arbeidsform
Emnet omfatter de analytiske og strukturelle sidene ved prosjektarbeid (begreper, metoder, teknikker). Det gis innføring i hva som særpreger prosjektarbeidsformen sammenlignet med andre organisasjonsformer og under hvilke betingelser prosjektarbeidsformen er særlig aktuell. Ulike typer prosjekter og hvordan prosjektarbeid kan avgrenses og dimensjoneres behandles også. De forskjellige fasene i prosjektets livssyklus gjennomgås slik at studentene får en oversikt over de mange typer arbeidsoppgaver som kan inngå i et vanlig prosjektarbeid i dag.
Temaer som inngår i dette er blant annet:
· Prosjektarbeidsformen - fremvekst og utbredelse
· Begrepsavklaring og rammeverk
· Ulike typer prosjekter
· Utvelgelse av prosjekter
· Ulike tilnærminger til styring av prosjekter
2. Prosjektplanlegging
Emnet omfatter de forhold det er viktig å ta hensyn til når et prosjektarbeid skal gjennomføres. Her gis en grundig innføring i hvordan prosjekter planlegges med hensyn til arbeidsoppgaver, tidsdisponering og oppfølging. Man går nærmere inn på hvordan prosjektets mål og formål samstemmer på en god måte, samt metoder som benyttes i detaljplanleggingen.
Temaer som inngår:
· Strukturering av prosjekter
· Terminplanlegging
· Kostnadsestimering
3. Prosjektoppfølging
Prosjektoppfølging dreier seg om metoder for å holde oversikt over tidsbruk og ressursbruk underveis i prosjektarbeidet. Ulike modeller for tidsfremdrift og volumfremdrift samt kostnadsstyring blir gjennomgått.
Temaer som inngår:
· Prosjektoppfølgingsreferansen
· Prosjektoppfølgingsprinsipper
· Fremdriftsoppfølging
· Økonomistyring i prosjekter
· Risikoestimering
4. Prosjektterminering
Avslutning av prosjekter er ofte en komplisert oppgave, og krever oversikt over så vel formelle og juridiske som sosiale og personellmessige forhold. Ofte vil det oppstå konflikter om ansvarsforhold mellom prosjektleder og driftsansvarlig når det gjelder spørsmål om effektivitet og kvalitet vedrørende det konseptet som prosjektet har frambrakt. Emnet behandler derfor særlig hvordan de løsninger og den kunnskap som er utviklet gjennom prosjektet får betydning for handling og løsninger hos de som berøres av disse, og hvilke ansvarsvurderinger som bør gjøres. I tillegg er prosjekt- og statusrapportering elementer som er sentrale i ethvert prosjektarbeid.
Veiledende tema som er knyttet til emnet vil være:
· Implementering av løsninger og ansvarsvurderinger
· Ulike typer evaluering
· Statusrapportering
· Prosjektrapportering
8. STUDIEEVALUERING
Det vil bli gjennomført regelmessig intern studieevaluering hvert semester av undervisning, studieopplegg, arbeidsformer og tilbudets relevans i forhold til deltakernes erfaring og behov.
Evalueringen har flere siktemål. Den skal engasjere og ansvarliggjøre deltakerne med hensyn til egen læring, være et hjelpemiddel til korrigering og justering av undervisning og arbeidsformer og gi tilbakemelding til Universitetet i Tromsø om studietilbudets relevans og kvalitative gjennomføring.
Valg av evalueringsmetoder og gjennomføring vil skje i tråd med Universitetets opplegg og retningslinjer for slikt arbeid.
9. EKSAMEN
Eksamen faller i to deler:
En skriftlig prosjektoppgave som studentene skal arbeide med i grupper gjennom hele studiet.
En muntlig individuell eksamen med hovedvekt på prøving av kandidatenes teoretiske kunnskaper.
9.1. Prosjektoppgaven
Prosjektoppgaven skal løses i grupper (2-3 studenter) og ha et omfang på inntil 20 sider. Unntaksvis, og etter søknad, kan oppgaven leveres individuelt. Som individuell besvarelse skal oppgaven ha et omfang på minimum 10 sider.
Ved bedømmingen skal det legges vekt på studentenes evne til analytisk tenkning, helhetsforståelse og til å se sammenhengen mellom teori og praksis.
Ved “ikke bestått” prosjektoppgave første gang kan oppgaven leveres på nytt i omarbeidet versjon, eller det kan leveres helt ny oppgave. Ved “ikke bestått” for andre gang må helt ny oppgave leveres.
9.2. Muntlig eksamen
Den individuelle muntlige eksamen omfatter hovedsaklig eksaminasjon i pensum. I tillegg må studentene kunne svare på spørsmål knyttet til prosjektoppgaven.
9.3. Samlet bedømming
Det benyttes en karakterskala i fem trinn fra A-E for bestått eksamen, og F for ikke bestått eksamen.
Det gis en karakter for skriftlig prosjektoppgave og en for muntlig eksamen. Prosjektoppga-ven teller 60% og muntlig eksamen 40% av den samlede karakteren. Hvis en gruppe/ kandidat får karakteren “ikke bestått” på prosjektoppgaven, tapes retten til å gå opp til muntlig eksa-men. Hvis studenten har fått “bestått” på prosjektoppgaven, men får “ikke bestått” på muntlig eksamen, blir den samlede karakteren “ikke bestått”.
Ved “ikke bestått” trenger en ikke å følge undervisningsopplegget for å framstille seg til eksamen neste gang, og dersom en har bestått prosjektoppgaven, trenger kandidaten kun å fremstille seg til ny muntlig eksamen.
10. PENSUM
Pensumlitteraturen skal ha et omfang på 800 sider. Av disse er 600 sider obligatorisk og 200 sider selvvalgt pensum, fortrinnsvis knyttet til prosjektoppgaven.
|
