|
Emnebeskrivelse STV-6004 - KLOK-studiet
Innledning
Studiet kommunal ledelse, organisering og kompetanseutvikling (KLOK) er et tilbud til kommuner som har behov for å øke sin kompetanse innen omstilling og drift. Studiet er basert på de krav som stilles til offentlig virksomhet i dagens samfunn. Studiets teoretiske og empiriske grunnlag er hentet fra den aktuelle forskning i dette fagfeltet.
Målgruppe
Ledere, nestledere, tillitsvalgte og eventuelle andre i kommunal sektor som har behov for kompetansetilførsel på områdene organisering, omstilling, ledelse og styringsformer.
Formål
Kommunesektoren stilles i dag overfor store utfordringer med hensyn til organisering og driftsmåter. Staten, innbyggerne, og andre aktører forventer at kommunene skal levere offentlige tjenester effektivt og med kvalitet, samtidig som at den demokratiske legitimiteten skal ivaretas. I tillegg opplever mange kommuner økt press på den kommunale økonomien. Parallelt med endringene har kommunene, med den nye kommuneloven av 1992, blitt stilt friere med hensyn til selv å kunne velge organisatoriske rammer for sine virksomheter. Også fra statlig hold har modernisering av offentlig sektor blitt et hett tema. I mange kommuner har derfor valg av nye organisasjonsløsninger blitt satt på dagsorden. Fellesnevneren består i at stadig nye utfordringer og oppgaver krever nye organisatoriske grep og nye måter å lede på. Gårdagens løsninger er ikke lenger hensiktsmessige i forhold til dagens utfordringer. Det er en viktig bakgrunn for dagens forsøk på å modernisere offentlig forvaltning. Siktemålet med studiet er å sette søkelyset på problemer og løsninger som utviklingstrekkene vi her beskriver utløser. Mer spesifikt er formålet med studiet:
- Å øke forståelsen for hvilket grunnlag endringer og ledelse utøves fra og hvorfor
omstillingsprosesser iverksettes
- Å øke forståelsen for håndtering av igangsetting av endringer og ledelse av
medarbeidere som er under krav om utvikling og endring
- Å øke forståelsen for å implementere endringer og oppnå effektiv drift basert på nye konsepter.
Studiet har med utgangspunkt i punktene overfor både en deskriptiv og normativ komponent. Med dette forstås det at studiet på den ene siden er ment å være analytisk og beskrivende i sin karakter (den deskriptive komponenten). I tillegg er formålet også at studiet skal gi handlingskompetanse (den normative komponenten). Studenten skal settes i stand til å reflektere kritisk rundt organisatoriske og ledelsesmessige grep i egen
virksomhet. Med basis i kritisk refleksjon skal så studenten kunne bidra til praktiske grep med tanke på konkrete driftsforbedringer. Problemer og løsninger skal ses og vurderes sammenheng. En annen viktig målsetning med studiet er å forankre studentens nyervervede kunnskap til arbeidsplassen. Deltakernes mulighet til å utveksle erfaringer og bygge nettverk innenfor egen bedrift og dermed gjøre deltakerne bedre i stand til å forstå bedriften som en kompleks organisasjon ses også på som viktig.
Innhold
Studiet er bygd opp rundt temaområder særlig relevante for virksomheter preget av stor omstillingstakt og fleksibilitet. Dette innebærer moduler som representerer faglige kjerneområder. Men det unike ved tilbudet er at modulene til en viss grad skreddersys i forhold til behov arbeidsplassen og studentene har. Skreddersømmen skjer på tre nivåer:
1. Vinkling og vektlegging i studiet tilpasses arbeidsplassens problemstillinger i forhold til omstillingsprosesser og særtrekk ved organisering og ledelse.
2. Studentgruppen som helhet kan gjøre visse valg når det gjelder utdyping og vinkling av tema på samlingene.
3. Den individuelle student kan velge litteratur innenfor rammen av selvvalgt pensum og i forhold til det en selv er opptatt av.
Følgende moduler inngår i studiet:
Modul 1. Innfallsvinkler til studiet av moderne organisasjoner
Den første modulen er viet en generell innføring i nøkkelbegreper og analytiske innfallsvinkler knyttet til studier av formelle organisasjoner. Videre knyttes
nøkkelbegrepene til den enkelte studentens hverdag i sin sektor/etat, for på den måten å rette blikket også mot praksisfeltet til den enkelte student. I dette studiet vil vi også rette søkelyset mot de mest populære og utbredte organisasjonsoppskrifter. Fokus rettes mot hvor de kommer fra, hvordan de spredes og hva som skjer når de forsøkes tatt inn - og tas i bruk i kommunene.
Temaer som kan dekkes:
a) Femveksten av det moderne organisasjonssamfunnet i det forrige århundret
b) Organisasjonsteoriens nøkkelbegreper
c) Metodiske innfallsvinkler: Om hvordan organisasjoner kan studeres og analyseres med eksempler fra kommunesektoren
d) Fagtradisjoner og skoleretninger i analysen av moderne organisasjoner
e) Trender i organisasjons- og ledelsestenkningen i det moderne Norge fra 1960 og frem til århundreskiftet.
f) Finnes det en egen kommunal identitet? Vurderinger av kommunale strukturelle og kulturelle trekk, og effekter av disse.
Modul 2. Faktorer som utløser organisatoriske omstillingsprosesser og ulike konsekvenser
Her rettes fokus mot de forhold som fører til at organisasjoner opplever at de må endre seg, og hvilke mulige konsekvenser endringer vil føre til. Det kan for eksempel være teknologiske endringer, politiske endringer, internasjonalisering og globalisering som driver opp omstillingspresset. Det vil bli tatt utgangspunkt i to meget tunge utviklingstrekk som er blitt særlig tydelig i løpet av de siste 30-40 årene. Den ene er at ulike virksomheter i ulike deler av verden i økende grad forstår seg selv i lys av den uniformerende identiteten som formell organisasjon. Vi snakker altså om fremveksten av en felles organisasjonsidentitet for all verdens ulike virksomheter, inkludert kommunene. Det har ryddet grunnen for den andre tunge utviklingstendensen, nemlig etablering av et ufattelig stort marked for omfattende produksjon og spredning av oppskrifter for fremgang og suksess i moderne organisasjoner. Det er oppskrifter som for eksempel
målstyring, kvalitetssikring, total kvalitetsledelse, bruk av kvalitetsindikatorer, medarbeidersamtaler osv. Slike oppskrifter hevdes å kunne brukes overalt og av alle, og
det å ta opp i seg slike ideer/konsepter blir ofte oppfattet som ensbetydende med modernisering. Slike konsepter har derfor stor evne til å utløse og sette rammer for omfattende reformaktivitet i vår tids organisasjoner, og da også innenfor kommunal sektor. Endringer medfører faglige, personlig og systemiske konsekvenser som organisasjonen må ha oversikt over og kunne styre for å hindre at endringene skaper uoversikt og konflikter.
Temaer som kan dekkes:
a) Konseptfremdrevne moderniseringsprosesser
b) Skillet mellom planlagte endringer og ikke-planlagte endringer
c) Fokus på teknologiske, økonomiske og politiske forhold som bidrar til å utløse organisatorisk omstilling
d) Reaktiv og proaktiv omstilling
e) Hva utløser omstilling i kommunal sektor?
f) Implementering av endringer
g) Individers og gruppers motstand mot endring
h) Konflikter og omstilling
i) Juridiske og økonomiske rettigheter i tilknytning til omstillingsprosesser
j) Overtallighetsproblematikk
k) Omstillingseffekter; hva kjennetegner vellykkede vs. mislykkede omstillinger?
Modul 3. Nye krav til kommunal drift
Offentlig sektor utsettes i dag for krav som gjør det nødvendig å forvalte driften på en slik måte at både rollen som leverandør og kontrollør kan ivaretas. Kundefokus og servicekvalitet er nytt for mange offentlige ansatte, mens effektivitet har fått et nytt innhold.
Temaer som kan dekkes:
a) New public management – hovedtrekk og ideer
b) Kvalitets- og effektivitetsbegrepene i offentlig virksomhet
c) Benchmarking
d) Resultatenhetsmodellen
e) Økonomistyring
f) Strategi og markedsføring i offentlig virksomhet
g) Målstyring
h) Rammestyring
Modul 4. Endringsledelse og kompetanseutvikling
Studentene skal få innsikt i de muligheter som ligger i bruk av ulike ledelsesformer i organisasjoner som er utsatt for krav om kvalitet, service, effektivitet og konstant læring. Dette stiller krav til konsepter som evner å ivareta ulike logikker for drift og ledelse samtidig.
Temaer som kan dekkes:
a) Autoritetsgrunnlag i organisasjoner
Her vil studentene få innsikt i klassisk og nyere teori om ledelse. Spesielt vil man vektlegge ulikhetene mellom ledelse i ulike typer organisasjoner og ledelse under ulike
betingelser. Ulike tilnærminger til analyse av ledelse vil også bli gjennomgått.
b) Endringsledelse
Omstilling av organisasjoner foregår som prosesser som folder seg ut over tid, og der mye kan gå galt, i betydningen at prosesser stopper opp og/eller får andre utfall enn planlagt og ønsket. Slike prosesser stiller derfor store krav til ledelsen. I løpet 1990-årene er det blitt stadig vanligere å snakke om «endringsledelse». Det betegner den særskilte kompetanse som ledere som skal ta initiativ til og som skal gjennomføre omstillingsprosjekter bør besitte. Nyere teori som kopler pedagogiske prinsipper til ledelse vil bli gjennomgått.
c) Service management
Desentrale, personaltunge og servicepregede organisasjoner vil ha krav til ledelse og organisering som avviker fra vanlige produksjonsorganisasjoner. Service management er
en ide om ledelse som har fått betydelig utbredelse i alle typer organisasjoner, og som skaper grunnlag for å forstå kommunal virksomhet i et nytt perspektiv.
d) Læring, kompetanse og kompetanseutvikling
Et bærende element i organisasjoner under utvikling er deres evner til å kunne lære, både på individnivå og organisasjonsnivå. Organisasjoners evner til å overleve i
strategiske sammenheng blir i dag ofte knyttet til den særkompetansen de forvalter. Begreper som ”human capital” og ”social capital” står derfor sentralt i
organisasjonsutviklingstiltak. Moderne organisasjoner tar derfor i bruk omfattende tiltak for å vedlikeholde og fornye denne særkompetansen gjennom ulike læringstiltak som
både omfatter erfaringslæring gjennom jobben, og tilførsel av eksterne og formaliserte kunnskaper.
e) Innovasjon og lojalitet
For mange organisasjoner vil det kunne være konflikter mellom å forvalte lojalitet og disiplin blant ansatte og samtidig kreve innovasjon. Moderne offentlig forvaltning krever at ledelse og ansatte mestrer begge disse logikkene samtidig. Kopling av disse logikkene krever imidlertid ulike metoder og systemer for ledelse og organisering.
Modul 5. Ulike verktøy og rammer for drift av kommunal virksomhet
Sett fra den enkelte medarbeiders synsvinkel kan omstillingsprosessene og drift under nye betingelser i kommunal sektor på mange måter oppleves som et svært tvetydig stimuli. Dels oppleves det som spennende og utfordrende, dels som truende og farlig. Det er derfor viktig at organisasjonen tar i bruk verktøy som er egnet for denne type drift og som muliggjør at ansatte oppnår trygghet og mestringsopplevelser i sin hverdag. Både drift og ledelse vil måtte settes inn i organisatoriske rammer og modeller som er tilpasset grunnleggende ideer og formål for virksomheten.
Temaer som kan dekkes:
a) Matriser
b) Team
c) Selvstyrte grupper
d) Prosjektorganisering
Modulene trenger ikke nødvendigvis vektlegges likt. Den enkelte arbeidsplass/studentgruppe kan fremme ønske om en bestemt profil, f.eks. med utgangspunkt i hvor egen kommune befinner seg i forhold til omstilling og drift.
Organisering
Studiet gis som et 30 poengs emne og går over 1 år. Studiet er normalt på 5 samlinger, der hver samling går over 3 dager. Hver student må i tillegg påberegne at tid går med til studentrelatert arbeid mellom samlingene.
I tillegg stilles det krav om at arbeidsplassen til den enkelte setter av samlet 12 timer til studentveiledning pr. semester overfor studentene. Veiledningen skjer fortrinnsvis som gruppeveiledning.
Av disse 12 timene settes 6 timer av til veiledningsarbeid mellom studenter og hovedveileder på arbeidsplassen. De øvrige 6 timene gis av fagveileder fra universitetet, evt. sammen med arbeidsplassveileder. De skriftlige arbeidene danner utgangspunkt for veiledningen.
Undervisnings- og arbeidsmåter
Studiet er arbeidsintensivt og basert på varierte samarbeids- og læringsformer som stiller krav til deltakerengasjement. Deltakerne må være forberedt på selv å ta del i undervisningen. Konkret vil undervisningen i hovedsak foregå på følgende måter:
Studiesamlinger
- Forelesninger over temaer beskrevet i modulene overfor eller temaer foreslått av studentgruppen selv. Forelesninger gis av fagansvarlig og innleide forelesere.
- Gruppearbeid og gjennomgang av diverse oppgaver og case på samlingene
- Studenter må regne med å delta i fremlegg av faglige problemstillinger på samlingene
- Studenter må regne med fremlegg av problemstillinger som er relevante for deltakerens egen arbeidsplass.
- Alle samlingene er obligatoriske, og det forutsettes at studentene følger studieprogresjonen.
Samlingstidspunkt og sted med forbehold om endringer.
Studiet planlegges å starte med nytt studentkull høsten 2007. Interesserte kommuner og anbefales å ta kontakt for kjøp av plasser.
Mellomarbeid og veiledning
Det stilles krav om at studenten knyttes til en hovedveileder ved egen arbeidsplass. Her er målet at vi gjennom veiledning bringer arbeidsplassen inn som læringsarena. Denne veilederen vil vanligvis være studentens overordnede, men kan også være en annen
kollega. Gjennom veiledning kobles så fagstoff til relevante problemstillinger på den enkeltes arbeidsplass.
Andre undervisningsformer
Utdanningstilbudet vil få egne Internett-sider. Her får studentene tilgang til det elektroniske klasserommet ClassFronter. ClassFronter er velegnet til å gi informasjon om studiet og beskjeder mellom studenter og lærere, samt til faglige diskusjoner mellom studentene.
Evaluering av studiet
Det vil bli gjennomført regelmessig intern studieevaluering av undervisning, studieopplegg, arbeidsformer og tilbudets relevans i forhold til deltakernes erfaring og behov.
Evalueringen har flere siktemål. Den skal engasjere og ansvarliggjøre deltakerne med hensyn til egen læring, være et hjelpemiddel til korrigering og justering av undervisning og arbeidsformer, og gi tilbakemelding til Universitetet og Institutt for statsvitenskap om studietilbudets relevans og kvalitative gjennomføring
Opptakskrav
Ved opptak på studiene kreves det generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse.
Formell kompetanse
Studiet gir formell kompetanse tilsvarende 30 studiepoeng. Ved bestått eksamen kan dette emnet inngå som byggestein i en bachelorgrad.
Eksamen
Eksamen er en gruppeoppgave og en individuell muntlig.
1. et skriftlig arbeid som leveres inn i andre termin
2. en individuell muntlig eksamen
- Det skriftlige arbeidet tar utgangspunkt i modulene som danner grunnlaget for samlingene. Det er en målsetning at oppgavene innholdsmessig skal være relevante i forhold til den enkelte students arbeidshverdag. Arbeidsplassen avgjør om det utover dette skal legges føringer på den enkelte gruppes valg av tema og problemstilling.
- Oppgaven løses i grupper som fortrinnsvis består av 3-4 studenter. Besvarelsene skal ha et omfang på 20-25 sider. Når særlige grunner foreligger, kan det, etter
begrunnet søknad, gis tillatelse til individuell besvarelse.
- Arbeidet med oppgaven skjer i periodene mellom samlingene, men det vil bli avsatt tid på samlingene til presentasjon av pågående arbeider.
- Oppgaven vil ha innleveringsfrist ved slutten av studiet.
- Det skriftlige arbeidet samles inn av fagansvarlig. Oppgaven vurderes av to faglærere innen en bestemt tidsfrist, normalt 2-3 uker etter innlevering.
- For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må studenten ha bestått skriftlig arbeid (karakteren E eller bedre). Studenten må også ha deltatt på minimum 80% av samlingsdagene. Studenter som ikke tilfredsstiller dette kriterium kan imidlertid søke om å få avlegge muntlig eksamen. Ved begge eksamensformene og ved beregning av endelig sluttkarakter benyttes en karakterskala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Det er anledning til å gå opp til kontinuasjonseksamen. Studenter med bestått skriftlig del av eksamen som stryker til muntlig, kan fremstille seg på nytt til muntlig eksamen på bakgrunn av den beståtte skriftlige delen, jfr. eksamensreglementet ved Universitetet i Tromsø.
Pensum
Obligatorisk pensum har et omfagng på ca. 1750 sider. I tillegg kommer minimum 100 sider som studenten velger selv, gjerne i tilknytning til gruppeoppgaven. Selvvalgt pensum skal godkjennes av fagansvarlig.
|
