|
Beskrivelse fra FS
HIS-3014: Identitetsskaping i historia Vekting
10 studiepoeng | Innhold
Emnet knyttar an til den aktuelle diskusjonen - innanfor fleire fagfelt - om korleis kollektive identitetar oppstår og blir vedlikehalde. Her er det dei meir prinsipielle, teoretisk-metodiske sidene som står i fokus - og ikkje dei einskilde formene for identitetsskaping. Dei kjem inn som dømer som skal kasta lys over dei delproblema som dette feltet kan spaltast opp i - identitet knytta til territoriell tilhøyring (nasjon, region og lokalsamfunn) og til folkegruppe (etnisitet, rase). Dei problema kan til dømes skisserast som følgjer:
1) Spørsmålet om brot vs kontinuitet - eller om kor lange røtter identiteane har historisk.
2) Dette er nært knytta til korvidt identitane er djupt forankra i kulturen eller korvidt dei har oppstått på ein meir medviten måte, for bestemte føremål - som svarer til skiljet mellom ein essensialistisk og ein konstruktivistisk posisjon.
3) Som for alle andre ovringar innanfor det kulturelle feltet vil det vera ulike oppfatningar på forklaringssida - om identitetsformene skal forklarast ut frå det økonomiske, politiske eller kulturelle nivået, frå teoriar som vektlegg identitane som spegel for breiare samfunnsmessige forhold til teoriar som understreker at dei har oppstått på eit autonomt grunnlag.
4) Så kjem spørsmålet om innhaldet i dei ulike identitetsformene. All identitetsskaping er relasjonell, i den forstand at identiteten for ei gruppe også er definert i høve til dei som står utanfor gruppa. Innhaldet må altså fastleggjast også i høve til synet på dei andre. Sentralt innanfor dette feltet blir også spørsmålet om forholdet mellom vitskap og politikk, korleis historikarane sjølv medvite eller umedvite bidrar til identitetsskaping. Dette er også eit felt som krev tverrfagleg tilnærming, noko pensumlista reflekterer. | Undervisning
Emnet har varierte undervisningsfomer | Vurdering
Studentene skriv to mindre oppgaver undervegs i studiet, hver på 5 sider (1,5 linjeavstand). Disse to oppgavene blir vurdert samlet ved slutten av semesteret, og det blir gitt ein samla karakter etter skalaen A-F. | Eksamenssemester
Vår | Emnenivå/studieår
Første eller andre året på masternivå. | Emnetype
Teoretisk. | Pensum
Se hjemmeside. | Undervisningsspråk
Norsk | Hjemmeside
http://uit.no/historie/1982/34
|
|
