|
SOS-6003: Risiko og risikoadferd Omfang
20 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Etter- og videreutdanningsemne. | Undervisningsspråk
Norsk. | Eksamenssemester
Vår | Mål
Emnet er et videreutdanningstilbud med eget opptak.
Det moderne samfunn preges av en stadig økende kompleksitet og derved forskjellige former for risiko. Individualisering og endringer på det relasjonelle nivå medfører forskjellige former for risikoer på et mellommenneskelig nivå, for eksempel er jobbsikkerheten i sterk endring. Økende global politisk kompleksitet medfører nye former for trusler mot sikkerheten til samfunn som tidligere ble betraktet som relativt usårbare, for eksempel i form av terrorisme. Nye produksjons- og energiformer innebærer økt risiko for forskjellige typer forurensning og katastrofer. Samtidig kan en observere en forandring i menneskets forhold til naturen, hvor en i økende grad forbruker naturen i motsetning til å bruke naturen. Denne modulen vil basere seg på en introduksjon til forskjellige fortolkninger av begrepet risiko, og deretter rette seg mot forskjellige former for risiko som er særlig viktige i vår tid. | Innhold
Det faglige innhold under de ulike tema er som følger:
Risikobegrepet og risikosamfunnet
Begrepet risiko har etter hvert fått en sentral plass i moderne samfunnsvitenskap, både fordi individ og samfunn har vist økende sårbarhet og fordi samfunnet inkluderer stadig flere fenomener som er risikable. Dess mer kompleks et sosialt system er, det være seg en organisasjon eller et land, dess økende sjanse for at systemer feiler og uventede og uønskede prosesser settes i gang. I denne delen vil vi diskutere begrepet risiko og dets anvendelse for analysen av organisasjoner, institusjoner og samfunn, samt hvordan en kan operasjonalisere begrepet for konkrete anvendelser. Disse fenomenene vil bli tematiserte gjennom en generell introduksjon til risikobegrepet og dets analytiske anvendelse.
Forebygging av risiko og risikoanalyse
I dag ser samfunnet risikoer på områder som tidligere ble betraktet som risikofrie. Mens en tidligere forholdt seg til hendelser, for eksempel sykdom, når disse inntraff, er en i dag opptatt av forebygging og sikkerhet mot slike hendelser før de inntreffer, for eksempel gjennom helsefremmende tiltak på arbeidsplassen. Samfunnet forsøker i økende grad å forebygge risikoer gjennom utvikling av regler, standarder og lover som skal hindre atferd som medfører risiko. I denne delen vil vi gå igjennom et utvalg av slike regler og bakgrunnen for at de er blitt implementerte.
Risiko og individuell atferd
Samtidig som antall regler, standarder og lover for å forebygge ulykker i arbeidslivet øker, er antall ulykker fortsatt like stort og på enkelte områder økende. I denne delen vil vi tematisere dette fenomenet ved å analysere forskjellige faktorer som presser frem risikoatferd. Et stadig økende utviklingstempo i samfunnet bærer i seg et hurtigere skifte av roller og funksjoner i samfunnet. Arbeidslivet endrer form fra å være et livslangt forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver basert på lojalitet til å være individuelle prosjekter med individuell profittmaksimering som mål. Individualiseringen av samfunnet medfører at individet har eneansvaret for sin egen fremtid og forvaltningen av sin egen rolle og funksjon i samfunnet. Hurtige og store endringer medfører flere former for sosial og mellommenneskelig risiko i form av kortere sosiale relasjoner, mindre oversikt over prosesser som bidrar til å forme ens egen tilværelse og mindre oversikt over fremtidige roller og funksjoner. Disse fenomenene vil bli tematiserte ved å drøfte viktige sosiale utviklingstrekk ved det moderne samfunnet som har endret grunnleggende mønstre for roller og funksjoner i samfunnet og som alle kan medføre forskjellige former for risiko. | Undervisning
Studiet gjennomføres ved deltakelse på 3 samlinger av 3 til 4 dagers varighet samt selvstudium og faglig veiledning. Det kreves at studentene deltar på 70% av den samlingsbaserte undervisningen for å få fremstille seg til eksamen.
Undervisningen på samlingene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner.
Gruppearbeidene og plenumsdiskusjoner vil primært sentreres om de temaene som tas opp på forelesningene. Det forutsettes at studentene er forberedt før samlingene gjennom selvstudium, samt at de følger studieprogresjon gjennom oppmøte til undervisning, gruppearbeid og veiledning. Det vil også bli etablert nettverksgrupper for bruk av studienettet ClassFronter.
I forbindelse med veiledning vil det bli benyttet nettbasert kommunikasjon. | Eksamen og vurdering
Eksamen vil bli gitt i form av en skriftlig oppgave over oppgitt tema. Oppgavens omfang er 15-20 sider, og skal være en individuell besvarelse. Oppgaven skal ta utgangspunkt i de temaene som tas opp på samlingene og den praksis HMS-rådgiveren har til daglig og er således en syntese av studentens praktiske erfaring og studiets teoretiske og metodologiske innhold. Oppgaveteksten vil bli delt ut på første samling og det legges opp til at deltakerne skal jobbe med oppgaven gjennom hele studieperioden.
Det vil bli gitt en individuell skriftlig veiledning pr. deltaker. I tillegg vil det bli gitt oppgaveveiledning på studiesamlingene. Denne veiledningen kan foregå både i fellessekvenser og deltakerne mellom.
Ved eksamen benyttes en karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren. Kandidater som får dårligere karakter enn E har ikke bestått eksamen.
Kontinuasjonseksamen avholdes i begynnelsen av det nye semesteret etter siste ordinære eksamen jf § 21 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved å forbedre den allerede innleverte oppgaven.
Karakterene fastsettes av en intern sensor. Ekstern evaluering skjer ved at ekstern sensor foretar evaluering av et tilfeldig utvalg kandidater, jfr. eksamensforskrift §37. dette innebærer at også ekstern sensors vurdering skjer før endelig karakterfastsetting.Eksamen vil bli gitt i form av en skriftlig oppgave over oppgitt tema. Oppgavens omfang er 15-20 sider, og skal være en individuell besvarelse. Oppgaven skal ta utgangspunkt i de temaene som tas opp på samlingene og den praksis HMS-rådgiveren har til daglig og er således en syntese av studentens praktiske erfaring og studiets teoretiske og metodologiske innhold. Oppgaveteksten vil bli delt ut på første samling og det legges opp til at deltakerne skal jobbe med oppgaven gjennom hele studieperioden.
| Pensum
Ta kontakt med instituttet/fakultetet. | Hjemmeside
http://uit.no/uvett/studiene/45
| Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2006&department=ALLE&module=SOS-6003-1 |
|
