|
SPL-3005: Planlegging og demokrati Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Første eller andre året på masternivå. | Undervisningsspråk
Norsk | Eksamenssemester
Vår | Mål
Emnet tar sikte på å gi studentene innsikt i nyere teori om samfunnsplanlegging, med spesiell vekt på forholdet mellom planlegging og demokrati. | Innhold
Fra gammelt av har planlegging vært en ekspertbasert styringsform, men i dag er all offentlig planlegging forankret i demokratiske prinsipper. Samtidig praktiseres samfunnsplanlegging i et spenningsfelt mellom ulike kunnskapstradisjoner, og i forhold til ulike kulturelle kontekster og økonomiske interesser. Den demokratiske styringa av planprosess og planinnhold utfordres, og i dette emnet vil studentene møte ulike planteoretiske forsøk på å gripe denne kompleksiteten. Som planlegging er planleggingsteori kompleks og den henter ideer fra ulike fagtradisjoner
Ved siden av de sentrale samfunnsvitenskapelige tilnærmingene (statsvitenskap, sosiologi, samfunnsgeografi) finnes det planteoretiske tradisjoner innen arkitektur, økonomi, natur/miljøfag og ingeniørfag. I dag finnes det ikke ett dominerende planleggingsparadigme. Planlegging er ingen rasjonell og verdifri virksomhet basert på vitenskapelig kunnskap, men snarere innvevd i prosesser av formell politikk og (uformell) makt.
Sentralt står en forståelse av planlegging som en langt på vei politisert virksomhet, men en virksomhet som ikke kan gripes gjennom en enkel modell for gjennomføring av demokratisk fattede planvedtak. Planleggingsteorien er derfor blitt mer opptatt av planlegging som ?governance?, som arena for interessekamp, forankret i ulike typer institusjonelle tyngdepunkt, men også med et potensiale for kommunikativ samhandling og meningsproduksjon.
Felles for alle teorier om planlegging er deres nære forhold til handling og praksis: De som studerer planlegging gjør det nesten alltid ut fra et ønske om selv å kunne bidra i framtidige planprosesser.Ulike teorier gir ulike svar på utfordringene f.eks relatert til rasjonalitet og makt, helhet vs fragmentering, konsensus vs. legitim og illegitim bruk av makt, forskjellighet etc.
I den kommunikative planleggingsteorien er planleggingens funksjon å nøytralisere makt gjennom å etablere betingelser og regler for kommunikasjon der det er argumentene og ikke strukturell makt som blir avgjørende. I perspektiver som mer er inspirert av Foucault, ser en derimot på makt som produktiv, og dersom en nødvendig del av planleggingen. I det vi kan kalle for en postmoderne planleggingsteori står det refleksive perspektivet sentralt.
Planlegging kan ikke legges i faste prosedyrer, må konstant utsettes for kritikk og refleksjon og dermed åpen for endring. Forutsetningene i det samfunnet en planlegger for kommer tydelig til uttrykk i teorier om sosial kapital.Planlegging har oftest en klar krisebakgrunn. Planlegging har vokst frem og fått legitimitet som en problemløsende virksomhet. Denne legitimiteten er svekket. Planlegging som ?det store grepet? om samfunnsutviklingen er forlatt.
Planleggingens status er endret; et mer fragmentert mønster har vokst fram, samtidig som behovet for sammenfattende grep og strategier på ingen måte er blitt mindre i vår tid. | Undervisning
Forelesninger. | Arbeidskrav
Øvingsoppgave (3-5 sider). Godkjennes av faglærer.
| Eksamen og vurdering
Arbeidskrav: Obligatorisk øvingsoppgave (3-5 sider). Må være godkjent av faglærer for å få gå opp til eksamen.
Eksamen: Hjemmeoppgave på 8-10 sider med oppgitt oppgavetekst. En ukes innleveringsfrist.
Karakterskala: A-F. | Pensum
Se hjemmeside. | Hjemmeside
http://uit.no/planlegging/1989/19
| Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2006&department=ALLE&module=SPL-3005-1 |
|
