|
HIS-3017: Russland og Europa. Teorier om egenarten ved Russlands historie Omfang
10 studiepoeng | Emnetype
Teoretisk. | Emnenivå/studieår
Første eller andre året på masternivå. | Undervisningsspråk
Norsk | Innhold
Oppløsningen av sovjetsystemet og Russlands overgang til en markedsøkonomi av vestlig type har aksentuert en flere hundre år gamle debatt om russernes forhold til Europa. Prosessen med å definere Russlands forhold til Europa har vært og er en aktiv del av russisk identitetsdannelse: Det er en debatt om hva Russland er og bør være. På 1700-tallet var den russiske statsmakten opptatt av å kopiere europeiske forbilder, stilt overfor en opposisjon av innenlandske tradisjonalister. På 1800-tallet vokste det frem to rivaliserende modeller, den slavofile, som forsvarte Russlands annerledeshet, og den vestvendte (zapadnikene), som forfektet det standpunkt at Russland også var en europeisk stat (selv om landet var forsinket i sin historiske utvikling). Myndighetene brukte elementer fra begge disse modellene i utviklingen av en offisiell nasjonalisme, som fremstilte den russiske staten som det "sanne" Europa i en periode da resten av Europa angivelig sviktet sin egne idealer og vendte seg bort fra verdiene knyttet til l''ancien régime. Etter revolusjonen i 1917 fremstilte sovjetstaten seg som det "sanne Europas" arvtaker, i en situasjon da resten av Europa sviktet sin historiske misjon og vendte seg bort fra sosialismens fremtidige verdier. En liberal, vestlig orientering og en russisk-nasjonalistisk orientering danner fremdeles motpolene i den offentlige debatt i det post-sovjetiske Russland. Utfallet av denne debatten er ennå uviss.
Dette realhistoriske emnet tar for seg ulike historiefilosofiske og historievitenskapelige helhetstolkninger av russisk historie, vokst frem av både slavofile og vestvendte, eller eurosentriske orienteringer. Det vies også plass til de statsforvaltede modellene, 1800-tallets offisielle nasjonalisme og sovjetperiodens marxistiske forståelse av russisk historie og Russlands plass i Europa. | Undervisning
Emnet har varierte undervisningsfomer | Eksamen og vurdering
Studentene skriver eitt essay på ca 12 sider, i løpet av semestret. Karakter etter skalaen A-F. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F.
| Pensum
Se hjemmeside. | Hjemmeside
http://uit.no/historie/1982/37
| Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2006&department=ALLE&module=HIS-3017-1 |
|
