Videreutdanningsemne på masternivå.

Norsk.

Formålet med dette studieemnet er å introdusere studentene til sentrale begreper som er aktuelle i forhold til stedsbegrepets analytiske dimensjoner og hvordan dette behandles teoretisk og praktisk innen forskning i dag. I tillegg skal studentene tilegne seg enkel vitenskapsteori i sammenheng med teoretiske perspektiver.

Fokus i dette studieemnet vil legges på nyere utvikling av teori omkring hva et sted er og komplekse prosesser i dannelsen av sted. Hvilke forhold bidrar i konstituering av steder? Hvordan tilnærmer forskere seg sted og stedsutvikling?

Begrepet sted behandles i følgende perspektiv;

Det første vil berøre mer tradisjonelle tilnærminger som vi kjenner dem innen geografi, antropologi osv, men også hva som gjør steder unike. Det andre dreier seg om hvordan et sted er sosialt konstituert og organisert av kjønn, alder, etnisitet, klasse, osv. Her vil vi også fokusere på de historiske og nåtidige sammenhengene mellom sosiale og økonomiske forhold og bio-fysiske strukturer. Til slutt vil sted belyses i tråd med den fenomenologiske tradisjonen som mye dreier seg om ´sense of place´, tilhørighet, identitet, følelser for steder, gode oppvekstmiljø osv.

Denne tredelingen gir en teoretisk struktur for studiet, men også en metodologisk ramme som vi ønsker at studentene skal få inn fra begynnelsen. Forhold mellom aktør og struktur står sentralt. Aktørene er involvert i felt og studentene skal forstå feltanalyse som basis for empirisk utforskning av hvordan steder konstitueres og endres.

Når det gjelder næringsutvikling vil vi gi en innføring i hvordan omstilling skaper endringer i hele lokalsamfunn og hvilke handlingsrom lokalsamfunn har til å påvirke slike omstillingsprosesser. Dette vil illustreres med eksempler fra mer eller mindre vellykkede omstillingsprosesser. Her vil også søkelys bli satt på sammenhenger mellom opplevelser av oppvekstmiljø og omstilling. Studentene skal også få kjennskap til forhold som har med økonomisk og kulturell globalisering i forhold til det lokale. Likeledes skal de kjenne teori om endrede produksjonsmåter, industrielle distrikt osv. Nordnorske eksempler vil være sentrale og derfor det som har å gjøre med naturressursbasert næringsstruktur og husholdsbasert næringsorganisering.

Mappeoppgavene vil hovedsakelig være av teoretisk art.

Nettbasert undervisning, diskusjoner og veiledning, samling(er).

Arbeidskrav:Studentene må følge en oppsatt plan for innlevering av oppgaver gjennom hele studieperioden (to semestre). Oppgaver og aktiviteter bygger på undervisning som publiseres sekvensielt. Oppgavene skal skrives enten individuelt eller sammen med andre studenter. Gjennom studieperioden skal studentene levere fem oppgaver av varierende lengde. Alle oppgaver i arbeidsmappe må godkjennes av lærer. Av disse fem oppgavene skal tre velges ut fra arbeidsmappe og legges i eksamensmappe for vurdering. Dette gjøres i samråd med lærer.

Eksamen: Mappevurdering. De tre oppgavene i eksamensmappen vurderes samlet. Karakterskala A - F.

Ta kontakt med instituttet/fakultetet.