Samspillet mellom individ, organisasjon og samfunn: Det moderne arbeidsliv og velferdsstaten.

Målet er å gi studentene innsikt i hvordan organisasjon og samfunn/omgivelser gjensidig påvirkes av hverandre. Fokus rettes mot hvordan ytre drivkrefter i det moderne samfunnet kan påvirke organisasjonen, spesielt hvordan lover og regler, økende kompleksitet, effektivitet, økt vekt på utdanning og kompetanse m.m. kan bidra til at organisasjoner må omstille og endre seg. Generelle problemstillinger i det moderne samfunn som sikkerhet, risiko og tematiseres gjennom forelesninger og diskusjoner av hvordan samtidige politiske og sosiale prosessers påvirker både det private og offentlige rom. HMS-arbeidets rolle i slike prosesser vil bli spesifikt problematisert.

Det globale arbeidsliv:

I dag endrer samfunnet seg i raskt tempo, og arbeidet løsrives i økende grad fra tid og rom. Produksjonen spres globalt, og arbeidsmarkeder flyter sammen og blir stadig større. Disse endringene, som ofte skjer i global målestokk og har globale konsekvenser, har konsekvenser for HMS-arbeidet i organisasjoner. Organisasjoner må konstant tilpasse seg trender og ordninger som har sin kilde i relativt fjerne samfunnssystemer. For eksempel har det norske arbeidslivet de siste årene i stadig større grad blitt tilpasset forskjellige direktiver som stammer fra EU. Dette gjør at HMS-arbeidet må tilpasses stadige endringer i både arbeidslivet selv og rammebetingelsene som organisasjonen opererer innenfor. Dette tematiseres gjennom forelesninger hvor en vektlegger å trekke paralleller mellom endringer i organisasjoner og globale endringer.

HMS arbeid i organisasjonen:

Målet er å gi studentene innsikt i hvilke drivkrefter for endring som finnes og hvilke effekter slike endringsforsøk kan ha innad i organisasjonen. Det vil også bli en gjennomgang av hvordan slike endringsprosesser kan organiseres og ledes. Det legges særlig vekt på hvordan HMS-arbeidet kan forankres og implementeres i organisasjonen fra ledernivå og nedover. Innenfor denne delen vil en også debattere hvordan organisering og ledelse av HMS-arbeid kan evalueres løpende, og hvilke metoder som kan benyttes til dette.

Studiet gjennomføres ved deltakelse på 2-3 samlinger av 3-4 dagers varighet, samt selvstufdium og 4 timers faglig veiledning. Det kreves at studenten deltar på 70% av den samlingsbaserte undervisningen for å få fremstille seg til eksamen. Undervisningen på samlingene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid (prosjektarbeid) og plenumsdiskusjoner.

Gruppearbeidene og plenumsdiskusjoner vil primært sentreres om de temaene som tas opp på forelesningene. det forutsettes at studentene er forberedt før samlingene gjennom selvstudium, samt at de følger studieprogresjon gjennom oppmøte til undervisning, gruppearbeid og veiledning. Det vil også bli etablert nettverksgrupper for bruk av studienettet. i veiledningsarbeidet vil det bli benyttet nettbasert kommunikasjon.

Eksamen vil bli gitt i form av en skriftlig oppgave over oppgitt tema. Oppgavens omfang er 15-20 sider, og skal være en individuell besvarelse. Oppgaven skal ta utgangspunkt i de temaene som tas opp på samlingene og den praksis HMS-rådgiveren har til daglig og er således en syntese av studentens praktiske erfaring og studiets teoretiske og metodologiske innhold. Oppgaveteksten vil bli delt ut på første samling og det legges opp til at deltakerne skal jobbe med oppgaven gjennom hele studieperioden.

Det vil bli gitt en individuell skriftlig veiledning pr. deltaker. I tillegg vil det bli gitt oppgaveveiledning på studiesamlingene. Denne veiledningen kan foregå både i fellessekvenser og deltakerne mellom.

Ved eksamen benyttes en karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren. Kandidater som får dårligere karakter enn E har ikke bestått eksamen.

Det vil bli gitt adgang til kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke består ordinær eksamen. Kontinuasjonseksamen avholdes i begynnelsen av det nye semesteret etter siste ordinære eksamen jf § 21 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved å forbedre den allerede innleverte oppgaven, slik at oppgaven i vesentlige deler fremstår som et eget, nytt arbeid.