Studenten skal vise at de har en forståelse av begrepet ´sikkerhet´ og dets ulike betydninger slik det er beskrevet i forskningslitteraturen.

Studenten skal kunne bruke analytiske modeller, herunder rudimentære matematiske modeller (risikoanalyse).

Studenten skal vise at de kan reflektere kritisk over hvordan begrepet ´sikkerhet´ operasjonaliseres i egen virksomhet

Studenten skal kunne komme med forslag til hvordan risikofaktorer kan håndteres i egen virksomhet.

Studenten skal kunne overføre teoretiske og analytiske modeller til konkrete problemstillinger i egen virksomhet.

Begrepet ´sikkerhet´ benyttes ofte i dagligtale, men hva er egentlig ´sikkerhet´? Dersom en ser på begrepets engelskspråklige ekvivalent, skiller en her mellom ´security´ og ´safety´.

Begrepet ´security´ har sin rot i begrepsapparatet som benyttes i og rundt økonomiske transaksjoner. Nærmere bestemt betyr ´security´ at en pantehaver gis eiendomsrett til et objekt som kan konverteres mot en tilsvarende eller større verdi enn det som pantsetteren låner (herav stammer også begrepet ´securities´ fra. ´Securities´ er omsettbare panterettigheter i form av verdipapirer). Dette innebærer en sosial relasjon mellom to eller flere aktører hvor begrepet ´security´ bidrar til å beskrive hvordan disse aktørene ordner relasjonene seg imellom. Nærmere bestemt viser begrepet til hvordan aktørene skal forholde seg til hverandre dersom eksterne objekter og/eller andre aktører ikke forholder seg til forventningene som ligger til grunn for transaksjonen. ´Security´ henspeiler i denne sammenheng på aktørers handlingsalternativer, fremsatt som legale rettigheter.

Begrepet ´safety´ dreier seg i større grad om hvordan en kan beskytte seg selv mot farer og uønskede hendelser gjennom forskjellige foranstaltninger. I sosiologisk teori har flere, inkludert Max Weber, Ulrich Beck og Anthony Giddens, vist hvordan sikkerhetsbegrepet i betydningen ´safety´ i siste instans har bestått i den vestlige verdens forsøk på å få naturen under kontroll. En slik kontroll har særlig bestått i utviklingen av teknologiske innretninger som skal beskytte mennesket mot naturen, og gjerne i samme vending forvandles fra å være en trussel til å bli en ressurs som kan utnyttes til menneskets beste. Denne forvandlingen har vist seg til å være et tveegget sverd. Teknologiske innretninger kan aldri bevises å virke etter intensjonene og kan derfor komme ut av kontroll uten at teknokratiet kan forklare nøyaktig hvorfor. Dette problemet forsterkes ytterligere ved at mange er redusert til brukere av teknologiske systemer de har liten innsikt i, noe som i neste omgang skaper rom for en egen sosial klasse av teknokratiske eksperter.

Sikkerhet er med andre ord å forstå som et relasjonelt fenomen mellom to eller flere aktører eller mellom menneske og naturlige objekter (naturen), og er derfor et begrep som har særlig stor faglig relevans i sosiologiske analyser fordi relasjoner er et grunnleggende objekt i sosiologisk teori og forskning. Begrepets etymologi har ikke hindret begrepet i å anta flere forskjellige betydninger avhengig av dets faglige, teoretiske og empiriske anvendelse. Allikevel er begrepets relasjonelle kjerne fortsatt vektlagt i de fleste anvendelser av begrepet, og i denne modulen vil begrepets relevans i forståelsen av virkemåten til sosiale systemer vektlegges. Dette vil bli gjort gjennom å knytte begrepet sikkerhet til begrepet kompetanse. Bakgrunnen for dette er begrepenes teoretiske og empiriske slektskap: dess mer kompetent et individ er til å håndtere objekter og situasjoner, dess mer sannsynlig er det at individet kan håndtere de samme situasjonene og objektene på en sikrere måte. Imidlertid divergerer teoriene med hensyn til hvordan kompetanse lar seg overføre til sikkerhet gjennom forskjellige organiseringer. Sikkerhet og kompetanse kan eksempelvis i denne sammenheng sammenfattes i begrepet mestring. Mestring innebærer at individet har oppnådd en så høy kompetanse innenfor en gitt operasjon at hun/han kan utføre operasjonen på en sikker måte, med andre ord mestre operasjonen.

Konkret tar modulen for seg tre forskjellige men sammenknyttede emner, i takt med undervisningsmodellen som baserer seg på tre samlinger.

Første samling vies i sin helhet til forelesninger om litteratur som omhandler begrepet sikkerhet, med spesiell vekt på studier som er gjennomført i skandinavisk og vestlig industri, og hvor sammenhengen mellom sikkerhet, kompetanse og organisering har vært vektlagt som et viktig tema. Dette gir en relevant innfallsvinkel for å reflektere over forholdet mellom sikkerhet, kompetanse, organisasjon og teknologi. Dette fokuset er vektlagt fordi det har særlig stor relevans i målgruppen for studiet og fordi det representerer en nyttig måte å reflektere over begrepet sikkerhet sin relevans i analysen av egen organisasjon.

Andre samling benyttes til å samle trådene fra første samling inn i moderne organisasjonssosiologi, særlig den delen av organisasjonssosiologien som befatter seg med analyser av systemer for forvaltning, distribusjon og oppbygging av kompetanse. Hensikten med denne samlingen er at studentene settes i stand til å reflektere over hvordan forvaltningen av kompetanse i egen organisasjon bidrar til å påvirke personell- og operasjonssikkerheten i egen virksomhet, og hvordan enkle og samlede tiltak kan bidra til å endre faktorer som i neste instans vil påvirke sikkerheten.

Tredje samling vil knytte sammen de teoretiske og empiriske trådene som er lagt ut i første og andre samling på to nivåer. For det første vil samlingen inneholde en innføring i teknisk risikoanalyse av operasjoner og organisasjoner, med empiriske eksempler hentet fra industrielle analyser. For det andre vil samlingen med utgangspunkt i de tidligere gjennomgangene av begrepene sikkerhet og organisering, tematisere kompetansebegrepet som en komponent i virksomheters søken etter økt sikkerhet. Dette vil bli gjennomført ved å drøfte aktuell forskning på nettopp dette området.

Studiet gjennomføres ved deltakelse på samlinger av 3 til 4 dagers varighet samt selvstudium og 4 timers faglig veiledning, hvorav 2 timer vil bli gjennomført som kollektiv veiledning. Det kreves at studentene deltar på 70% av den samlingsbaserte undervisningen for å få fremstille seg til eksamen.

Undervisningen på samlingene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid (prosjektarbeid) og plenumsdiskusjoner. Gruppearbeidene og plenumsdiskusjoner vil primært sentreres om de temaene som tas opp på forelesningene. Det forutsettes at studentene er forberedt før samlingene gjennom selvstudium, samt at de følger studieprogresjon gjennom oppmøte til undervisning, gruppearbeid og veiledning. Det vil også bli etablert nettverksgrupper for bruk av studienettet.

I veiledningsarbeidet kan det bli benyttet nettbasert kommunikasjon.

Eksamen vil bli gitt i form av en skriftlig hjemmeeksamen over oppgitt tema. Oppgavens omfang er 15 sider, og skal være en individuell besvarelse. Oppgaven skal ta utgangspunkt i de temaene som tas opp på samlingene og det virke kandidaten har til daglig, og er således en syntese av studentens praktiske erfaring og studiets teoretiske og metodologiske innhold. Oppgaveteksten vil bli delt ut på første samling og det legges opp til at deltakerne skal jobbe med oppgaven gjennom hele studieperioden og leveres inn på et nærmere angitt tidspunkt etter siste samling. Det vil bli gitt en individuell skriftlig veiledning pr. deltaker. I tillegg vil det bli gitt oppgaveveiledning på studiesamlingene. Denne veiledningen kan foregå både i fellessekvenser og deltakerne mellom.

Ved eksamen benyttes en karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren. Kandidater som får dårligere karakter enn E har ikke bestått eksamen.

Det vil bli gitt adgang til kontinuasjonseksamen for kandidater som ikke består ordinær eksamen. Kontinuasjonseksamen avholdes i begynnelsen av det nye semesteret etter siste ordinære eksamen jf § 21 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved å forbedre den allerede innleverte oppgaven, slik at oppgaven i vesentlige deler fremstår som et eget, nytt arbeid.