Kulturpsykologi har vokst fram som et naturlig resultat av Tromsø pedagogikkens befatning med allmenne kulturstudier, samiske identitets- og kunnskapstradisjoner og urfolks utdanningsforhold i nordområdene. Emnet skal gi studenten fordypet innsikt i hvordan kunnskapsoverføring utrykker seg i kulturformer, med spesiell vekt på hvilke psykologiske og naturreligiøse perspektiv urfolkskulturene selv legger på oppdragelse, sosialisering og opplæring. Utover det tar emnet for seg forholdet mellom vitenskapelig kunnskap og kunnskapstradisjoner i urfolkskulturer.

Kulturpsykologien i Tromsø er særlig opptatt av urfolkstradisjonenes fortellinger (narrativer) og de praktiske kunnskapsformene. Den legger stor vekt på den tradisjonelle kunnskapens spesielle kosmologi og naturforståelse. I antropologiens og psykologiens historie, særlig i psykoanalysen og analytisk psykologi, har de muntlige kulturtradisjonene blitt oppfattet som primitive og urfolks tradisjonelle naturforståelse som primitiv animisme. Kulturpsykologien befatter seg med de ulike kunnskapstradisjonenes rasjonalitet både i et historisk og nåtidig perspektiv. Den er også opptatt av den vitenskapelige kunnskapens plass i moderne urfolkskulturer og av forholdet mellom tradisjon og modernitet