Vi bruker nesten en tredjedel av livet på å sove. Søvn gir oss energi som vi trenger resten av døgnet. Vi styres av døgnrytmer som veksler mellom aktivitet og hvile. Kroppen er mer eller mindre aktivert på ulike stadier i døgnrytmen. Evnen til å holde seg våken og til å sovne varierer med temperaturrytmen. Vi sovner lettere om kvelden enn på formiddagene fordi kroppstemperaturen er lav om kvelden. Hormonet melatonin er med på å styre døgnrytmen. Dette hormonets døgnrytme stemmer overens med temperaturendringene i løpet av døgnet.
Når vi sover endrer søvnen seg mellom ulike søvnstadier. Det varierer fra lettere søvn til dypere søvn. Vi sover oss gjennom flere slike sykluser i løp av en natt. Etter å ha vært i de dype søvnfasene går søvnen inn i en fase med lett søvn. Vi går da inn i REM-søvnen (Rapid Eye Movement). Det er i REM-søvn at det meste av drømmingen foregår. Øynene beveger seg raskt fram og tilbake under øyelokkene. Under REM-søvn er hjernen aktiv (nesten våken) og drømming finner sted, kroppen derimot er i ro. Hjernen arbeider med lagring og gjenkalling av informasjon. Minner og opplevelser blir organisert. Når vi drømmer bearbeider vi hverdagslige hendelser og mer alvorlige problemer.
De fleste tar søvnen som en selvfølge. Det er først når søvnen ikke kommer at vi blir urolige og klar over hvor viktig søvnen er. Problemer med søvn kan ramme alle. Kvinner oftere enn menn og oftere når man blir eldre.
Søvnproblemer kan arte seg på ulike vis. Det vanligste søvnproblemet, og det som her blir presentert er: Utilstrekkelig nattesøvn, som kjennetegnes ved at det tar lang tid å sovne, avbrutt søvn, tidlig oppvåkning. Ofte henger dette sammen med at man har problemer med å koble ut, man ligger og tenker på ting som bekymrer en. I perioder med mye stress og press fortsetter hjernen arbeidet med å huske alt som må huskes og lete etter løsninger på de utfordringene en står i. Dette er vanskelig forenlig med den roen man trenger for å kunne falle i søvn. Dette er med på å forklare hvorfor studenter rapporterer høyere grad av søvnproblemer i eksamensperioder eller andre perioder med høyt arbeidspress eller oppgaver man gruer for.
Hva du kan gjøre selv
Hvis du ligger og tenker på problemer når du skal sove, så hjelper det å snakke med noen du har tillit til om de problemene du baler med.
Legg deg til samme tid hver kveld og stå opp til samme tid, også i helgene.
Unngå kaffe, svart te og alkohol de siste timene før du skal sove.
Frisk luft og mosjon i løp av dagen er viktig, slik at ikke bare hodet, men også kroppen er trøtt når du skal sove. Unngå likevel hard trening sent på kvelden.
Ha det mørkt og stille på soverommet.
Soverommet skal brukes til å sove (sex er greit), men unngå tv og jobbing på soverommet.
Ro deg ned før du skal legge deg, demp belysningen, tillat deg selv å sløve litt.
Unngå store måltider rett før leggetid, men pass også på ikke å gå sulten til sengs.
Unngå å sove på dagtid, hvis du likevel tar deg en høneblund: maks 20 min.
Hvis kroppen er urolig, lær deg en avspenningsteknikk.
Hvis du kommer på ting du er redd du skal glemme, ha en blokk ved siden av senga, skriv det opp, da slipper hjernen å huske på det.
Forsøk å ikke tenke på hvor mye klokka er, eller hvor kort tid det er til du må stå opp.
Har du ligget en god stund uten å få sove, stå opp, les en avis eller lag et glass varm melk, ikke legg deg igjen før du føler deg trett.
Urtete, varm melk, Valerina natt er et naturpreparat du får uten resept på apoteket.
Du bør oppsøke lege dersom
Søvnproblemet forårsakes av din egen kraftige snorking.
Søvnproblemet har sammenheng med angst.
Du ufrivillig sover flere ganger om dagen.
Søvnløsheten forårsakes av medisin.
Du ikke får sove til tross for sovemiddel.
Generelt kan man si at du skal oppsøke lege når søvnproblemene har vart mer enn tre uker eller når søvnproblemet har sterk innvirkning på ditt daglige liv og du ikke selv har klart å endre dette ved hjelp av rådene ovenfor.
Litteratur:
Dyregrov, Atle (2001) Den lille søvnboken. Fagbokforlaget