Universitetet i Tromsø ble våren 2003 opp fordret av Foreningen Næringshagene i Norge til å levere inn anbud på et utviklingsprogram i ledelse på 20 studiepoeng for ledere i næringshagene. Næringshagekonstruksjonen var på det tidspunktet en relativt nyetablert ordning som skulle bidra til innovasjon og entreprenørskap lokalt og regionalt. Styret for Foreningen Næringshagene i Norge ønsket derfor å tilby de enkelte lederne av næringshagene rundt om i landet en utdanning som kunne gjøre dem i stand til å handtere utfordringene både internt (mange bedrifter samlokalisert) og utad som en aktør i et samfunn og en region.
I anbudet valgte vi å formulere to alternative modeller, som representerte to til dels ulike innfallsvinkler. Den første modellen baserte seg på de tema som var presentert i kravspesifikasjonen, og forholdt seg til denne som et ”tradisjonelt” utdanningstilbud. Det vil si at vi ser på anbudsutlysningen som en forespørsel til oss om å tilrettelegge et utdanningstilbud for ledere i næringshager og inkubatorer. Den andre modellen vektla en mer prosessuell tilnærming. Her ble de utfordringer og problemstillinger som næringshager og inkubatorer i praksis står overfor vektlagt. Disse utfordringene skulle i neste omgang danne utgangspunkt for den undervisnings- og forskningsbaserte fagkunnskap som tilbys. I praksis skulle dette foregå ved å kople det faglige innholdet i studiet til konkrete utviklingsprosesser i den enkelte næringshage/inkubator. Videre skulle dette følges opp av forskning og støtte til utvikling. Sistnevnte ville skje gjennom forskningsprogrammet ”Verdiskaping 2010”. Det var denne siste modellen som ble valgt av Foreningen Næringshagene i Norge som basis for et utviklingsprogram i ledelse.
Utviklingsprogrammets grunnidé var å gi del takerne kunnskaper og ferdigheter som skulle anvendes direkte i utvikling av næringshagen. Kunnskapsutviklingen skulle innrettes slik at den resulterte i konkrete utviklingstiltak i næringshagen. Utgangspunktet var næringshagens situasjon og utviklingsbehov, med en klar ambisjon om å være et bidrag til den totale utviklingsprosess. Gjennom integrering av utdanning og utvikling vil utviklingsprogrammet fungere som et aktivt verktøy som tilfører utviklingskapasitet til de løpende prosessene, og som utveksler faglige modeller og perspektiver med de diskusjonene som allerede finner sted. Konkret var målsettingene at utviklingsprogrammet skulle bidra til:
- Bedre deltakernes forutsetninger for å ta på seg nye utfordringer i fremtiden.
- Bidra til endret praksis på organisasjons nivået (at utviklingsprogrammet stimulerer til prosesser og tiltak i virksomhetene slik at det også finner sted en form for organisasjonslæring).
- Bidra til å bedre forutsetningene for å realisere fremtidige endringer på organisasjonsnivå (at det skjer en utvikling i retning av en mer lærende organisasjon).
Utviklingsprogrammet ble gjennomført med fire samlinger over to semester. Den første samlingen var organisert som en dialogkonferanse hvor deltakerne arbeidet med å identifisere problemer, utfordringer og fremtidsmuligheter i utviklingen av den enkelte næringshage. Resultatet av dette arbeidet dannet så grunnlag for det faglige innholdet i studiet og tema på den enkelte studiesamling.
De tre påfølgende studiesamlingene var da organisert rundt tre sentrale utviklingsområder som var felles for deltakerne. Disse var: 1) Dublering eller innovering (næringshagens rolle i utviklingsarbeid), 2) Nettverk og nettverksbygging og 3) Entreprenørenes entreprenør – lederrollen i næringshagen. På den måten kunne det faglige innholdet på den enkelte samling knyttes til konkrete utviklingsprosesser i den enkelte næringshage. Hver av deltakerne skulle i etterkant av hver av samlingene anvende de faglige innspillene i en refleksjon og analyse av prosesser knyttet til det aktuelle tema i egen virksomhet. Mer konkret skulle de faglige innspillene knyttes til forhold som fremdrift, innhold, organisering og resultater. På den måten ble studiet et bidrag til planlegging, gjennomføring og evaluering av pågående utviklingsarbeid den enkelte var involvert i.
Tre av studiesamlingene foregikk i Tromsø, og én var nettbasert. Denne sistnevnte samlingen var en kombinasjon av forelesning, diskusjon, refleksjon og oppgaveløsning med bruk av det elektroniske klasserommet ”ClassFronter” som plattform. En slik løsning var dels økonomisk motivert, men også et uttrykk for at man fra deltakernes side ønsket erfaring med nettbaserte læringsforum.
Både den medvirkningsbaserte utviklingen av innholdet i studiet og organiseringen av studiet ble svært godt mottatt av studentene. Deltakerne erfarte at opplegget var svært relevant for å utvikle dem som ledere og for å utvikle den enkelte næringshage. Det bidro i følge deltakerne selv både med relevant fagkunnskap, samt kunnskap om, og erfaring med, organisering og gjennomføring av uviklingsprosesser. Samtidig opplevde de at studiet ga et grundig og rikholdig innblikk i andres erfaringer med liknende problemstillinger.
Last ned PDF: Presentasjon Næringshage 18-12-2007.pdf
