HMS-rådgiverutdanning - modul 4: Risiko og risikoatferd (20 stp.)

Et videreutdanningstilbud utviklet av Institutt for sosiologi i samarbeid med Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett)(Med forbehold om Universitetsstyrets godkjenning av endret studieplan v-03)

Fagansvarlig
Institutt for sosiologi i samarbeid med Institutt for statsvitenskap, Institutt for kjemi, Institutt for biologi, Institutt for psykologi, Juridisk fakultet og U-VETT.


1. Bakgrunn
Studiet ”Risiko og risikoatferd” er en 20 studiepoengs modul som inngår som en selvstendig modul i et større utdanningstilbud kalt ”HMS-rådgiverutdanning” (80 studiepoeng) rettet mot ansatte i Forsvaret, og mot andre yrkesgrupper innen offentlig og privat virksomhet som er involvert i HMS-arbeid. Rådgiverutdanningen er et flerfaglig tilbud utviklet gjennom et samarbeid mellom Forsvarets Overkommando og Universitetet i Tromsø. Flerfaglighet innebærer at HMS-området belyses gjennom flere fagområder innenfor samfunnsvitenskapene.

Målet er å kvalifisere studentene til HMS-rådgivere gjennom å:
· Skape en felles faglig plattform for HMS-rådgivere i ulike virkeområder og virksomheter.
· Øke deltakernes innsikt innenfor områder på samfunns-, organisasjons- og individnivå som har betydning for arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet.
· Legge grunnlag for kritisk refleksjon knyttet til sammenhengen mellom teorifaglige perspektiver og lokale problemstillinger hentet fra deltakernes egen virkelighet.
· Bidra til utvikling av handlingskompetanse gjennom å kontinuerlig knytte teori og praksis sammen
· Danne grunnlag for senere spesialisering og videre kvalifisering innenfor de ulike fagområder som HMS-arbeidet omfatter.

Rådgiverutdanningen er satt sammen av fire moduler à 20 studiepoeng. Det gis også adgang til å velge enkeltmoduler. De fire modulene er som følger:
1. HMS-rådgiverens rolle og funksjon
2. Ledelse og implementering av HMS-arbeid
3. Mellommenneskelige og organisatoriske forhold
4. Risiko og risikoatferd

Innenfor et videre utdanningsløp kan disse modulene kombineres samlet eller enkeltvis med andre moduler fra UiTø eller andre utdanningsinstitusjoner mot en eventuell lavere grad (bachelorgrad).


2. Mål for modul 4: Risiko og risikoatferd
Det moderne samfunn preges av en stadig økende kompleksitet og derved forskjellige former for risiko. Individualisering og endringer på det relasjonelle nivå medfører forskjellige former for risikoer på et mellommenneskelig nivå, for eksempel er jobbsikkerheten i sterk endring. Økende global politisk kompleksitet medfører nye former for trusler mot sikkerheten til samfunn som tidligere ble betraktet som relativt usårbare, for eksempel i form av terrorisme. Nye produksjons- og energiformer innebærer økt risiko for forskjellige typer forurensning og katastrofer. Samtidig kan en observere en forandring i menneskets forhold til naturen, hvor en i økende grad forbruker naturen i motsetning til å bruke naturen. Denne modulen vil basere seg på en introduksjon til forskjellige fortolkninger av begrepet risiko, og deretter rette seg mot forskjellige former for risiko som er særlig viktige i vår tid.


3. Målgruppe
Målgruppen for studiet er ansatte i Forsvaret og annen offentlig eller privat virksomhet som har behov for kompetanse innen organiseringen av helse-, miljø- og sikkerhet.


4. Innhold
Det faglige innhold under de ulike tema er som følger:

Risikobegrepet
Begrepet risiko har etter hvert fått en sentral plass i moderne samfunnsvitenskap, både fordi individ og samfunn har vist økende sårbarhet og fordi samfunnet inkluderer stadig flere fenomener som er risikable. Dess mer kompleks et sosialt system er, det være seg en organisasjon eller et land, dess økende sjanse for at systemer feiler og uventede og uønskede prosesser settes i gang. I denne delen vil vi diskutere begrepet risiko og dets anvendelse for analysen av organisasjoner, institusjoner og samfunn, samt hvordan en kan operasjonalisere begrepet for konkrete anvendelser. Disse fenomenene vil bli tematiserte gjennom en generell introduksjon til risikobegrepet og dets analytiske anvendelse.

Forebygging av risiko
I dag ser samfunnet risikoer på områder som tidligere ble betraktet som risikofrie. Mens en tidligere forholdt seg til hendelser, for eksempel sykdom, når disse inntraff, er en i dag opptatt av forebygging og sikkerhet mot slike hendelser før de inntreffer, for eksempel gjennom helsefremmende tiltak på arbeidsplassen. Samfunnet forsøker i økende grad å forebygge risikoer gjennom utvikling av regler, standarder og lover som skal hindre atferd som medfører risiko. I denne delen vil vi gå igjennom et utvalg av slike regler og bakgrunnen for at de er blitt implementerte.

Risiko og individuell atferd
Samtidig som antall regler, standarder og lover for å forebygge ulykker i arbeidslivet øker, er antall ulykker fortsatt like stort og på enkelte områder økende. I denne delen vil vi tematisere dette fenomenet ved å analysere forskjellige faktorer som presser frem risikoatferd. Et stadig økende utviklingstempo i samfunnet bærer i seg et hurtigere skifte av roller og funksjoner i samfunnet. Arbeidslivet endrer form fra å være et livslangt forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver basert på lojalitet til å være individuelle prosjekter med individuell profittmaksimering som mål. Individualiseringen av samfunnet medfører at individet har eneansvaret for sin egen fremtid og forvaltningen av sin egen rolle og funksjon i samfunnet. Hurtige og store endringer medfører flere former for sosial og mellommenneskelig risiko i form av kortere sosiale relasjoner, mindre oversikt over prosesser som bidrar til å forme ens egen tilværelse og mindre oversikt over fremtidige roller og funksjoner. Disse fenomenene vil bli tematiserte ved å drøfte viktige sosiale utviklingstrekk ved det moderne samfunnet som har endret grunnleggende mønstre for roller og funksjoner i samfunnet og som alle kan medføre forskjellige former for risiko.


5. Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller opptak på bakgrunn av realkompetanse (gjelder søkere som er 25 år eller mer i søknadsåret)


6. Studiets gjennomføring og undervisning
Studiet gjennomføres ved deltakelse på 3 samlinger av 3 til 4 dagers varighet samt selvstudium og faglig veiledning.

Undervisningen på samlingene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner.

Gruppearbeidene og plenumsdiskusjoner vil primært sentreres om de temaene som tas opp på forelesningene. Det forutsettes at studentene er forberedt før samlingene gjennom selvstudium, samt at de følger studieprogresjon gjennom oppmøte til undervisning, gruppearbeid og veiledning. Det vil også bli etablert nettverksgrupper for bruk av studienettet ClassFronter.

I forbindelse med veiledning vil det bli benyttet nettbasert kommunikasjon.


7. Eksamen
Eksamen vil bli gitt i form av mappeevaluering. Dette innebærer at eksamen ses på som en kontinuerlig læringsprosess for den enkelte deltaker. Eksamen består av 2 individuelle skriftlige besvarelser på 7-10 sider, som leveres til fastsatte tidspunkt i løpet av studiet.

Besvarelsene skal ta utgangspunkt i de temaene som tas opp på samlingene og den praksis HMS-rådgiveren har til daglig. Det er laget en egen guide for hvordan oppgavene skal besvares, og denne er tilgjengelig for deltakerne via ClassFronter.

Den første mappebesvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom besvarelsen ikke godkjennes i første runde, gis det mulighet til å forbedre den innen en bestemt tidsfrist (normalt 14 dager). Kun besvarelser som er godkjent kan inngå i en samlet mappeeksamen.

Etter innlevering av andre mappebesvarelse, blir begge besvarelsene samlet i en ”mappe”, og vurdert av en eksamenskommisjon som et samlet skriftlig eksamensmateriale, det vil si som en helhet.

Ved eksamen benyttes karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren. Kandidater som får dårligere karakter enn E har ikke bestått eksamen.

Dersom de to skriftlige besvarelsene samlet ikke kan vurderes til bestått, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen.

Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at det leveres inn en ny oppgavebesvarelse, som vurderes sammen med den beståtte besvarelsen av en ny eksamenskommisjon (hele mappen sensureres på nytt av en ny kommisjon).

Kontinuasjonseksamen avholdes ved begynnelsen av det nye semesteret etter siste ordinære eksamen jf § 16 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø.


8. Pensum
Pensumlitteraturen skal ha et omfang på 1250 sider. Det vil bli utarbeidet egen pensumliste for hver modul.

9. Evaluering av studietilbudet
Det vil bli gjennomført regelmessig intern evaluering av undervisning, studieopplegg og arbeidsformer. Evalueringen har flere siktemål. Den skal engasjere og ansvarliggjøre deltakerne med hensyn til egen læring; være et hjelpemiddel for å kunne koordinere og justere undervisningen og arbeidsformer, og gi tilbakemeldinger til de faglige ansvarlige om tilbudets kvalitet og relevans. Valg av evalueringsmetode og gjennomføring vil skje i tråd med opplegget og de retningslinjer Universitetet i Tromsø legger til grunn for slikt arbeid.


Tilbake til hovedside.