|
Store nettsteder har ofte så ikke-intuitivt klassifiseringssystem at det er umuilig å finne fram i sidene. Universitetets 500 000 (?) vevdokumenter er ikke noe unntak, men ikke det værste skrekkeksempelet.
En stor del (større andel jo yngre brukerne er) tyr da til søkemotorer i steden for å gi seg i kast med å bla i menyene. Men på grunn av dårlig søkbarhet får brukerne irrelevante treff, feilrangsjert treffliste eller - værst - ingen treff i det hele tatt.
Noen vanlige problemer og forslag til løsning på dem:
Teksten på en nettside mangler opplagte ord brukerne søker etter Skyldes ofte internspråk. Det brukes (for uforstående) kryptiske forkortelser på sidene der for brukerne søker etter hele ord, eller det omvendt. For eksempel kan enkelte sider kun inneholde ordet "innpassning", mens alle studenter ville søkt etter "opptak".
Løsning 1: Pløye hyppig brukte søkeord inn i sideteksten i de sidene en antar brukerne er på leting etter. Dette kan automatiseres ved at påloggende ansatte kan se besøksstatistikken på en side med liste over hvilke søkeord som er brukt for å komme dithen.
Løsning 2: Legge til støtte for synonymer i nettsideklassifiseringssystemene. Hvis noen legger til kategorien Med.Fak på en side, legges samtidig Medfak, Med, Med.Fak, medisinske fakultet og medisin samtidig.
Løsning 3 Gi alle registrerte brukere anledning til å legge til kategorier til en side i et eget kategorifelt som fritekst (såkalte folksonomier). Lesernes kategoriseringer samsvarer sjelden med kategoriseringen til de som skriver siden. Folksonomier åpner for brukerne kan hjelpe til med å velge "riktige" kategorier. (Det er vanligere å bruke ordet "Tag" enn kagegori). Folksonomier er årsaken til suksessen og brukervennligheten på nettsteder som Flickr (nettfotosamling), og Technorati (søkemotor for blogger) og del.icio.us (bokmerkeutveksling).
Eksempel: Hvis det skal organiseres en konferanse om polarforskning i 2007 kan arrangørene lagge til taggen Poarforsk07 på 3-4 ansattesiene til et par forskere som skal presentere, 2-3 sider med relevant regelverk kan tagges Polarforsk07, sidene om et par forskningsprosjekter kan tagges og noen bøker i UBs samlinger kan kategoriseres. Dermed kan alle disse sidene presenteres og listes opp samlet til hjelp for andre konferansedeltakere. Eksempel til: Her er en liste over dokumenter jeg har tagget "NyUiTøWeb", dvs regnet som relevante for dette prosjektet her.
Utdaterte sider rangeres høyere enn sider med fersk informasjon Fem år gamle sider utkonkurrerer nesten systematisk fersk informasjon fra søkemotorer. 6300 gamle nettsider ofte med utdatert informasjon (pre-websim) fra 1995-2002 ligger lagret i Googles indeks. Siden Google honorerer dokumenter som har en stabil nettadresse over lang tid , vil et referat fra et instituttstyremøte fra 1997 ofte få ranking over nåværede studiekatalog! (som har yngre og mer ustabil nettadresse)
Løsning: Hiv skiten!
Bedre løsning: Legg til beskjed til søkemotorene om ikke å indeksere gamle sider (Noindex, Nofollow)
Enda bedre løsning: Lag en rangert liste over utdaterte nettsider, og begynn slettinga/oppdateringa fra toppen og nedover. Her er f.eks. en liste over mest besøkte html-dokumenter hos sentraladministrasjonen .
Sider med feil og mangler blir stående uendret Studentsider/offenlige sider:
Alle sider bør ha en "tilbakemelding/feedback" lenke som senker terskelen for foreslå korrigeringer og forbedringer. Denne tilbakemeldingen bør gå til den som er ansvarlig for teksten. Dette vil være et nyttig virkemiddel for å pløye inn relevant informasjon i sidene som er utelatt.
Ansattesider:
Gi alle ansatte anledning til å redigere alle univeristetets sider (med unntak!). Dette er et radikalt forslag, men det vil fungere bedre enn dagens ordning. Hvis tidligere versjoner av en nettside lagres (sidehistorikk), vil det kun ta et sekund å reparere skaden om noen gjør skade på sideteksten. Siden pålogging kreves, vil en jo se hvem som har gjort skade på en side. Versjonskontroll vil vise hvilke endringer som har vært gjort av hvem. Sidehistorikken bør være synlig for alle ansatte og usynlig for alle andre. Oversiktelig sidehistorikk, versjonskontroll og mulighet til revertering til eldre versjoner av et dokumenter har gjort det mulig for Wikipedia å lage og administrere 3 millioner nettsider med kun én fast ansatt.
Unntatt fra redigerbarhet bør være infor fra andre datasystemer som FS/DL osv og arkivversjoner av referater offisielle vedtak etc.
Brukerne får treff på andre nettsider enn universitetets sider Brukerne er sjelden er kjent med nettstedinterne søk (f.eks. inurl:uit.no i Google) blir det forferdelig mange bomskudd med i søkeresultatet med treff fra andre nettsteder enn
Løsning: Bruk Google som standard søkemotor på universitetets sider, dvs at søkeboks søker i Google og treffliste vises i våre nettsider. "Avansert søk" kan derimot være søkemotor innomhus. Det er sjeldenhetene at jeg har funnet internsøkemotorer på nettsteder som slår google i trefflisterelevans.
|
