Kortere lærerutdanning

Lektorutdanningen kan bli ett år kortere enn den er i dag. Norsk lektorlag mener dette vil svekke lærernes kompetanse.

Av Kathrine Ruud Elster

– Vi frykter at den nye utdanningen kan bli en lektor–light, sier lederen av Norsk Lektorlag Henning Wold.

Universitetet har nettopp sendt et høringsnotat til departementet der de går inn for en femårig master fremfor dagens ordning med seks år.

– Dette vil føre til lavere faglig kompetanse i den videregående skolen, noe som er det stikk motsatte av det vi egentlig trenger, sier Wold.

Norsk Lektorlag ønsker derimot at lektorutdannelsen fortsatt skal være på seks år der ex.phil., ex.fac. og praktisk–pedagogisk utdanning er inkludert.

– En mastergrad med tre fag vil mangle faglig tyngde. Dersom man bare konsentrerer seg om to fag, kan det derimot være forsvarlig med en femårig utdanning. Vi er opptatt av å prioritere dybde fremfor bredde, sier Wold.

Ubrukelig

I høringsnotatet foreslår Universitetet en modell der det praktisk–pedagogiske er inkludert i den femårige mastergraden. De mener at både den faglige og den praktisk–pedagogiske delen må kuttes når utdanningen forkortes.

– I Utdanningsforbundet vil vi verken redusere det faglige eller det praktisk–pedagogiske, sier Torbjørn Russevik, som er avdelingssjef i avdeling for utdanningspolitikk i Utdanningsforbundet.

Et annet forslag i høringsnotatet går ut på at man kan få fast stilling i skolen etter bare tre og et halvt års utdannelse.

– Alt under fire år vil være ubrukelig til en lærerutdanning. Hvis man skal ha tilstrekkelig faglig fordypning og praktisk–pedagogisk utdanning, trenger man minst fire år, sier Russevik.

Utdanningsforbundet ønsker at lektorutdanningen skal være på seks år, men Universitetet kommer sannsynligvis til å gå inn for en femårig utdanning.

– Innenfor en ramme på tre år vil det være vanskelig å få lagt både en tilstrekkelig solid faglig plattform og i tillegg oppfylle de kravene som bør stilles til praktisk–pedagogisk utdanning, mener rektor Arild Underdal.

Mindre faglig dybde

Lærerstudentene Silje Rueslåtten Paulsen og Carine Berg er også bekymret for den faglige dybden dersom lærerutdanningen blir kortere. De har hovedfag i engelsk og tar praktisk–pedagogisk utdanning.

– Jeg tror det spesielt kan bli et problem i den videregående undervisningen. Der er det faglige på et ganske høyt nivå, sier Paulsen.

De to lærerstudentene er enige med Lektorlaget i at det kan være en fordel å fordype seg i få fag.

– I dag har de fleste bare to fag likevel, så jeg tror ikke man vil merke noen stor forskjell på dette området, sier Berg.

En nyordning vil tre i kraft høsten 2003. Men før Kollegiet kan utarbeide noe endelig forslag for lærerutdanningen, må Universitetet få en lærerutdanningsmelding fra departementet.