Norsk forskning i bakevja

Nabolandene drar i fra, og næringslivet har ikke tro på norsk forskning. Det trengs stadig større offentlig satsing for å få forskningen på rett kjøl, viser den ferske Indikatorrapporten.

Av Pål Hovengen Plassen

– Det er en fallitterklæring for norsk forskning at vi ikke har kommet lenger på en rekke forskningsfelt, når en ser på hvor mye vi har satset på høyere utdanning, sier Kirsten Wille Maus.

Hun er seksjonsleder ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og redaktør av rapporten «Det norske forsknings– og innovasjonssystemet – statistikk og indikatorer 2001» som legges frem denne uken. Tallenes tale er klar: Der Norge brukte 4600 kroner per hode til forskning– og utdanningsmidler i 1999, brukte Island 5800 kroner, mens Sverige brukte nesten dobbelt så mye som oss.

– Norge sakker akterut i forhold til sine nordiske naboer, og i forhold til de fleste andre land vi kan sammenligne oss med, sier Wille Maus.

Ond sirkel

– Vi kan ikke slå oss til ro med en bred forskning innen olje, som er slik en forgjengelig vare. Nå må vi satse på flere områder som kan styrke eksporten av andre produkter, sier Wille Maus, som mener stadig mindre råderett over ressurser er ødeleggende for forskernes motivasjon.

– Vi satser alt på å få nye områder, og vi kunne godt satt inn mer ressurser på de områdene vi satser på. For å kunne nå nye markeder må man tørre å ikke alltid gå i null når det kommer til forskning, sier Wille Maus.

Hun mener man i Norge har fått en ond sirkel der næringslivet savner

sterke resultater fra norsk forskning.

Ulønnsom forskning

Hun får støtte av Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

– Det er dårlig kontakt mellom næringslivet og akademia i Norge. Næringslivet legger lønnsomhet til grunn for det de gjør. Så lenge de ikke ser at investeringer i forskning lønner seg, vil de neppe gå inn med mer midler, sier kompetansedirektør i NHO, Baard Meidell Johannesen.

– Hva kan gjøres for at næringslivet skal støtte bedre opp om norsk forskning?

– NHO har fått gjennomslag for prinsippet om skattelettelse for forskning i bedriftene, men ordningen må forbedres dersom norsk næringsliv skal forske mer. Dette er opp til myndighetene, sier Johannesen.

Rapporten er finansiert av Norges forskningsråd. Formålet med rapporten er å gi en samlet oversikt over status og utvikling av virksomheten i Norge innenfor forskning, innovasjon, vitenskap og teknologi.