Et års bortkastede studier

En rekke studenter risikerer å ikke få godskrevet inntil et års studier ved innføringen av nytt bachelor– og mastergradssystem høsten 2003.

Av Lars–Jørgen Kihlberg Olsen

– Det har mye å si for mine fremtidsplaner at jeg vet jeg får godskrevet alle studiene jeg har avlagt eksamen i. Jeg synes derfor det er veldig dårlig å innføre et system som gjør at enkelte studier kan være bortkastet, sier Erlend Grøner Krogstad som studerer mellomfag i litteraturvitenskap.

Krogstad vil våren 2003 ha gjennomført tre års studier ved Universitetet. Med det nye gradssystemet ville han da vært kvalifisert for en bachelorgrad. Problemet er bare at han ikke kan få bachelorgrad før høsten 2003. Krogstad kan derfor velge å starte på studier som han ikke får godskrevet i sin bachelorgrad, eller å vente med videre studier til Universitetet innfører en bachelorgrad en gang høsten 2003.

– I verste fall betyr det at jeg må ta et halvt år fri, eller ta vekttall jeg ikke kan nyttiggjøre meg i en bachelorgrad, sier mellomfagsstudenten.

Dårlig informasjon

Bente Ringlund ved Universitetets studieadministrasjon sier at de endelige kravene til den nye bachelorgraden skal vedtas av Kollegiet i juni.

– Etter at kravene er blitt fastsatt, vil vi intensivere arbeidet med å informere studentene om det nye gradssystemet og om overgangsordningene som gjelder. Studentene må være klare over at de valgene de foretar til høsten vil få konsekvenser for om de får bachelor– eller cand.mag.–grad, sier Ringlund.

Studentene er imidlertid ikke fornøyde med informasjonen fra Universitetet.

– Det er helt uakseptabelt at vi ennå ikke har fått informasjon om det nye gradssystemet og konsekvensene dette medfører, sier litteraturvitenskapsstudenten Krogstad.

Studentparlamentets leder Torstein Linstad støtter Krogstad i at informasjonen som er gitt til studentene om det nye gradssystemet har vært alt for dårlig.

– Vi vil presse på Universitetet for å få ut mer informasjon så fort som mulig. Dessuten tar jeg det som en selvfølge at det blir lagt opp til fleksible overgangsordninger, slik at studentene ikke skal tape på omleggingen, sier han.

Ikke problem

Statssekretær i Utdannings– og forskningsdepartementet Bjørn Haugstad (Høyre), bekymrer seg imidlertid ikke for at overgangsordningene til bachelor– og mastergradssystemet skulle skape problemer for studentene.

– Dette er en konstruert problemstilling som fordrer at studentene bare studerer for å få en grad. Studentene studerer vel for å lære, og de får jo dokumentert eventuelle ekstra fag utenom bachelorgraden på vitnemålet sitt, sier han.

Utsatt master

Ifølge Bente Ringlund ved Universitetets studieadministrasjon vil studenter som kvalifiserer til en bachelorgrad kunne bli tatt opp på masterstudier selv om de formelt ikke tildeles bachelorgraden før høsten 2003.

– Det er opp til fakultetene å avgjøre dette, sier Ringlund.

Dersom studentene likevel ikke blir tatt opp på mastergradsstudier før de får bachelorgraden høsten 2003, mener Ringlund alternativet kan være å vente med videre studier inntil videre.

– Dette er aktuelt hvis de ikke ønsker å påbegynne studier som de ikke får godskrevet i en grad, sier Ringlund.

Mye tyder imidlertid på at fakultetene ikke vil ta opp studenter uten en formell bachelorgrad før det nye gradssystemet er gjennomført.

– Det er lite sannsynlig at vi tilbyr mastergradsstudier i de fleste fag før etter innføring av bachelorgrad, forteller fakultetsdirektør ved Samfunnsvitenskapelig fakultet Tove Kristin Karlsen.

Fra høsten 2003 innføres bachelor– og mastergradssystemet ved Universitetet i Oslo. De som høsten 2003 ville ha fått en cand.mag.–grad med dagens system, vil da istedenfor få en bachelorgrad. Dette til tross for at bachelorgraden bare krever tre års studier, mens disse studentene har gjennomført fire års studier. Bachelorgraden kan ikke tildeles før høsten 2003.