Løpsk brannalarm

64 falske brannalarmer så langt i år har fått beboerne ved Bjerke studenthus til å slutte å gå ut når alarmen kimer. Men brannvesenet rykker ut. Så langt har falske alarmer kostet Samskipnaden 256 000 kroner.

Av Ingrid K. Lund

Alle de 64 gangene brannalarmen har gått hittil i år har beboerne i de 300 hyblene og 40 leilighetene måttet evakuere Bjerke studenthjem. Hver gang har brannvesenet rykket ut. Og hver gang har det vært falsk alarm.

Da Universitas skrev om den løpske brannalarmen i februar, flyttet mange av beboerne fordi de ikke orket flere falske alarmer. I slutten av mars tok Samskipnaden affære og installerte et nytt anlegg til i overkant av én million kroner. Men fortsatt går brannalarmen ved Bjerke studenthus minst én gang i uken.

Ignorerer alarmen

– Brannalarmen er blitt et "ulv, ulv"–rop. Hvis det en gang virkelig blir brann, vil det være svært mange som blir værende igjen inne i huset, sier beboer Monica Lillebø.

Selv har hun også sluttet å gå ut når alarmen går.

– Ringer den om natten, blir jeg bare liggende i sengen og lukte etter røyk. Ellers går jeg ut bare de gangene jeg ikke har noe annet å gjøre. Etter hvert lærer vi oss til å overhøre kimingen, sier Lillebø.

Marius Helgestad har bodd i Bjerke studenthus i fem år, og har for lengst mistet tellingen med hvor mange ganger han har måttet slippe alt han holder på med på grunn av brannalarmen.

– Det er særlig ubehagelig når alarmen går om natten. Det vekker ekle minner fra da det virkelig brant her i fjor høst, sier Helgestad.

Løsning i sikte

Leder av Studentparlamentet Jon Evang synes situasjonen ved Bjerke studenthus er svært lite tilfredsstillende.

– Jeg regner med at Samskipnaden tar affære, sier han.

Byggforvaltningssjef i Boligdivisjonen Øyvind Amundsen ser også alvorlig på problemene ved Bjerke studenthjem.

– Vi beklager at vi ikke har klart å løse problemet med overfølsomme følere som reagerer omgående på tørrkoking og damp fra dusjing tidligere, sier Amundsen.

Ifølge brannvesenet koster det minst 4000 kroner for hver falske utrykning. Det betyr at Samskipnaden har måttet ut med minst 256 000 kroner bare til brannvesenet så langt i år. Dette er likevel ikke bortkastede penger.

– Vi ønsker å ha sikkerheten i orden. Det er viktigere at brannvesenet rykker ut en gang for mye enn en gang for lite, sier byggforvaltningssjefen.

Nå ser imidlertid Samskipnaden løsningen på problemet.

– I samarbeid med firmaet som installerte alarmen har vi nå funnet løsningen på problemet. Firmaet startet arbeidet med å bytte ut følerne sist torsdag, sier Amundsen.