FOTO: Ivan Kverme

Flere tar pedagogikk grunnfag

I høst var det en økning på flere hundre som tok eksamen i grunnemner på pedagogikk sammenlignet med året før.

Av Elisabeth Rørbakk Jakobsen, Lasse Thue og Ivan Kverme (foto)

– Veldig gledelig, sier assisterende fakultetsdirektør Øyvind Nystøl ved det Utdanningsvitenskaplige fakultet (UV).

Ved enkelte kurs var det i høst nærmere 60 prosents økning i antallet som bestod eksamen i forhold til året før. Fakultetsledelsen er spesielt fornøyd med at de pedagogiske fagene i stadig større grad appellerer til yngre studenter.

– Tidligere var gjennomsnittsalderen rundt 30 år, og vi hadde problemer med å kommunisere pedagogikk til 19–åringer, forteller Nystøl.

Stor pågang

Reidun Blehr Lånkan er grunnfagstudent i pedagogikk, og merker økningen i antall studenter på grunnfaget.

– Generelt går det greit, men det blir en del styr med seminargruppene. Veiledning på semesteroppgavene tilbys alle, men stor pågang gjør at noen får veiledning samtidig med forelesning, fortsetter Lånkan.

Flere faktorer

Det ser ikke ut til å være én enkel forklaring på hvorfor så mange peiler seg inn på pedagogikk akkurat nå, men Nystøl peker på faktorer som at fakultetet har gitt opptak til flere studenter, og at privatister har fått studierett.

– Dessuten har vi gjennomført tiltak for å bedre gjennomstrømmingen, for eksempel ved utvidet bruk av gruppeundervisning, sier han.

Selv om det ennå er mulig å melde seg opp til eksamen, ser det allerede ut til at trenden fra høsten fortsetter også i vårsemesteret.

– Har dere kapasitet til å ta dere av alle disse studentene?

– Det skal gå bra. Vi skal i alle fall gjøre så godt som vi kan.

@fakta: Mange tar pedagogikk–eksamen

Tallene viser hvor mange som tok eksamen høsten 2002 og høsten 2001.

Spesialpedagogikk grunnfag:

SPED 101:

H01: 21, H02: 49

SPED102:

H01: 160, H02: 219

Pedagogikk:

PED111:

H01: 79, H02: 139

PED121:

H01: 86, H02: 132

PED131:

H01: 38, H 02: 53

For liten kapasitet på høyere grad

– For å klare mastergraden her på UV trenger man nesten egen datamaskin, sier Kari Aalerud.

Som student på master of philosophy and higher education, er Aalerud en av flere studenter på høyere grad som opplever at dårlig kapasitet, problemer med skriver, gjentatte feil på maskiner og dårlig brukerstøtte ville gått utover studieprogresjonen uten egen maskin.

– Det er ikke nok datakapasitet for høyere grad, avslutter Aalerud.

– Det er riktig at det er kjempepress på pc–stuen for høyere grad, og det er veldig beklagelig. Det er planlagt å gjøre lesesalen i 2.etasje åpen for mer fleksibel bruk, noe som inkluderer mulighet for bærbare maskiner, forklarer assisterende fakultetsdirektør Øyvind Nystøl.