FOTO: Audun Halaas

Leder av utdanningskomiteen i Stortinget:

– Frykter at kvalitetsreformen må endres

Et forestående EU–vedtak om lengden på masteroppgaver kan føre til at det må gjøres endringer i kvalitetsreformen.

TEMAORD: KVALITETSREFORMEN

Elisabeth Rørbakk Jakobsen og Audun Halaas (foto)

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har de nye masterprogrammene nettopp tatt form. Nå kan realiteten bli at disse studieprogrammene må avvikles nesten i samme øyeblikk som startskuddet går for dem. Ved de fleste instituttene er det muligheter for å skrive en selvstendig oppgave på 30 studiepoeng, tilsvarende 10 vekttall. Per Nyborg, seniorrådgiver i Universitets– og høgskolerådet, mener det er sannsynlig at en oppgavefordypning på 30 studiepoeng vil ligge under det som vil bli anbefalt gjennom Bologna–prosessen. Denne prosessen er ment å heve kvaliteten på høyere utdanning i Europa.

– Den norske kvalitetsreformen kan neppe stille lavere krav om fordypning enn hva som blir anbefalt i Bologna–prosessen, sa Nyborg i november i et innlegg hos Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Rolf Reikvam (SV), reagerer.

– Det er uheldig og dumt dersom vedtak i Bologna–prosessen gjør at vi endrer vår kvalitetsreform. Men Norge har en tradisjon for å følge EU, så jeg er redd det kan bli resultatet, sier han.

– Dyre endringer

– Det var viktig å sette i gang med utredningsarbeidet til kvalitetsreformen, men det at vi ennå ikke vet hva som blir bestemt i Bologna–prosessen, gjør implementeringen av vår kvalitetsreform vanskelig, sier leder av Studentparlamentet Ingrid Stranger–Thorsen.

I tiden fremover tror hun det kan komme vedtak i Bologna–prosessen som har elementer som departementet og utdanningsinstitusjonene må følge opp.

– Sannsynligvis er det bare enkelte ting vi vil bli nødt til å endre, men disse endringene kan få enorme konsekvenser i form av økte kostnader og merarbeid, siden vår kvalitetsreform allerede vil være i drift når bestemmelsene i Bologna–prosessen blir gjort, sier studentparlamentslederen.

Avdelingsdirektør Rolf Larsen i utdanningsdepartementet ser ikke dette som noe problem.

– Ja, vi har kommet lenger enn de fleste andre landene, men rammene i Bologna–prosessen er vide, så dette vil ikke gjøre det nødvendig å endre kvalitetsreformen, sier Larsen.

Bologna–prosessen

består av EU, samt en del andre europeiske land.

I Europa ønsker man å heve kvaliteten på høyere utdanning, slik at europeiske universiteter og høgskoler er bedre rustet i konkurransen mot blant annet USA.

Svært mye i den norske kvalitetsreformen bygger på de retningslinjene som Bologna–prosessen har lagt for sin kvalitetsheving. Norge har imidlertid kommet mye lenger i reformarbeidet.

Bologna–prosessen er fortsatt i planleggingsfasen, mens kvalitetsreformen allerede er i ferd med å bli implementert i høyere utdanning i Norge.

Vil bevare reformen: – Det er viktig å ta vare på en bred master, slik kvalitetsreformen legger opp til, men vi har dessverre en tendens til å legge oss flate for alt som kommer fra EU, sier leder av utdanningskomiteen i Stortinget, Rolf Reikvam.