IKKE BEKYMRET: Informatikkstudent Erling Holmqvist var én tiendel fra å få plass på masterstudiet, men er likevel ikke bekymret for fremtiden. – Jeg er på ventesemester og tar de kursene jeg trenger så lenge, sier han.

FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Informatikkstudentene fortviler

Karakterkrav:1,9

Bare 135 av 400 søkere fikk plass på masterstudiet i informatikk denne høsten. I vår fikk alle kvalifiserte søkere plass.

Ellen Svendsen og Susanne Stensland (foto)

Våren 2003 registrerte Institutt for informatikk 137 søkere, hvorav 106 var kvalifiserte og fikk plass. I høst står 70 prosent uten plass.

Mange er svært overrasket over at de ikke kom inn.

– Jeg synes det er naturlig at de med best karakterer får plassene, men kravet om 1.9 er urimelig høyt, sier Erling Holmqvist (23), som var én tiendedel fra å komme inn.

Institutt for informatikk har tidligere ikke operert med karakterkrav ettersom alle kvalifiserte søkere har kommet inn.

– Hvorfor er det så mange søkere i år?

– Det skyldes blant annet at både studenter med bachelor og cand.mag.– grader som kan søke masterstudiet. I tillegg kommer den vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen, sier studieleder ved Institutt for informatikk, Tom David Atkinson.

Fra 2002 til 2003 har instituttet økt antall masterplasser fra 80 til 135.

UiO–studenter kommer dårligst ut

Et flertall av studentene som ble tatt opp til master dette semesteret var fra andre utdanningsinstitusjoner enn Universitetet i Oslo (UiO).

– Det spekuleres i om studenter ved andre høgskoler og universiteter har lettere for å få gode karakterer og dermed forbigår studentene fra UiO, forteller Holmqvist.

Fagutvalgsleder ved informatikk Håkon Clausen ser med bekymring på denne utviklingen.

– Vi ønsker at flere av våre gode studenter skal komme videre, sier han.

Ifølge studieleder Atkinson sammenlikner instituttet karaktersettingen ved andre utdanningsinstitusjoner for å sikre rettferdig behandling av søkerne.

Treg saksgang

Clausen kritiserer også administrasjonen for dårlig informasjon om opptakskravene og altfor treg saksgang. Han forteller at mange studenter fikk svar på søknaden mandag i forrige uke, mens innføringskurset startet allerede dagen etter.

– Fristen for å ettersende papirer har vært 1. juli, men da mange ikke ettersendte måtte vi vente slik at alle skulle bli rettferdig behandlet, sier studieleder Tom David Atkinson.

Dobbelt så mange masterstudenter

Svært mange institutter opplever økning i antall mastersøknader dette semesteret.

Institutt for statsvitenskap har i motsetning til institutt for informatikk valgt å forholde seg til den gamle laudgarantien og heller tatt inn over dobbelt så mange mastergradsstudenter som forrige semester.

– Vanligvis tar vi inn 120 studenter på to semestre til høyere grads studier, men dette semesteret har vi gitt tilbud til 145 studenter.

– Har dere kapasitet til dette?

– Det meste av trykket vil være på metodekurset som alle skal ha første semesteret, men vi har allerede skaffet nok seminarledere. Hva gjelder veiledere så pleier vi å bruke både interne og eksterne, men vi må planlegge dette til våren. Og så trenger vi selvsagt mer midler, legger Colbjørnsen til.

Colbjørnsen garanterer at alle studenter som blir tatt opp til mastergrad denne høsten får veileder.

@fakta:Universitetsstyret vedtok 25.mars 2003 at opptak til høyere studier og rangering av studenter skal være de enkelte fakulteters anliggende. Alle fakulteter har valgt å la instituttene ta seg av opptakene, med den begrunnelse av instituttene vet best selv hvilken kapasitet de til enhver tid har. Universitetsstyret vedtok også å oppheve laudgarantien. Dette betyr at instituttene selv velger ut i fra kapasitet om de vil stille strengere krav til opptak.

Jenter kommer lettere inn

Kvinnelige studenter får en halv karakter mer i snitt enn mannlige søkere ved opptak til masterstudier i informatikk.

– Vi ønsker å styrke jenteandelen, sier kontorsjef ved institutt for Informatikk, Narve Trædal.

Fra 1986 og frem til i år har jentene fått én hel karakter i tillegg i snitt ved opptak til hovedfag ved institutt for informatikk.

– Men de siste fem årene har ikke dette blitt praktisert fordi vi har tatt inn alle søkerne. Da vi skulle lage nytt rangeringssystem i år senket vi rangeringen en halv karakter etter forslag fra studentene, sier Trædal.

Nødvendig onde

– Med over 80 prosent gutter på faget synes jeg det er helt riktig å kvotere inn jenter, sier leder av fagutvalget, Håkon Clausen.

– Er ikke denne formen for forskjellsbehandling urettferdig?

– Jo, kvotering er jo ikke så veldig heldig og jeg tror dette vil endres, men når man er i den situasjonen vi er i så er det nødvendig onde, sier Clausen.

Ikke ulovlig

24. anuar i år forbød EFTA–domstolen norske universiteter å øremerke professorater til kvinner. Men professor i europarett Finn Arnesen ser ingen umiddelbar grunn til å tro at kvotering av kvinner til høyere studier også skulle være ulovlig.

– EFTA–dommen gjaldt bestemmelser om likelønn og arbeidsforhold, ikke opptak til studier, sier Arnesen.

Ifølge Arnesen kunne man forsøkt å bringe denne saken opp for domstolene, men han ser det som lite trolig at man ville kommet særlig langt.

Han får støtte fra seniorrådgiver i Likestillingsrådet Tone Eng.

–Meg bekjent har man vurdert dette og kommet frem til at dommen gjelder kun ansettelser i vitenskapelige stillinger, men man kan aldri være sikker dersom noen ønsker å kjøre denne saken videre, sier hun.

Ellen Svendsen og Kristian Ridder – Nielsen (foto)