TAR LIKEVEL EKSAMEN: Cecilie Stabell.

FOTO: Ingjerd Sørlie

De svakeste får minst

35 studenter på bachelorprogrammet i spansk, får ikke lov til å følge seminarundervisningen. De er ikke gode nok.

Annette Orre og Ingjerd Sørlie (foto)

– Uten seminarene vil disse studentene ha store problemer med å bestå eksamen, sier Leslie Rose, studiekonsulent ved Institutt for klassiske og romanske studier.

På en obligatorisk test som måler grammatikk og språkforståelse, måtte studentene ha karakteren C/D eller bedre for å bestå, noe som tilsvarer C–språkkunnskaper fra videregående. Stryk på testen, betyr ingen gruppeundervisning.

Rose bekrefter at de har fått mange henvendelser fra frustrerte studenter som ikke besto testen, og som lurer på hva de skal gjøre. Prøven ble gjennomført dagen før emneopptaket, og resultatet ble ikke klart før etter fristen for å melde seg opp til noe annet gikk ut.

For dårlige i spansk

Flere av bachelorstudentene i spansk var ikke forberedt på at de trengte forkunnskaper når de allerede var tatt opp til studieprogrammet i språk eller latinamerikanske studier.

– Studentene burde blitt bedre informert om dette på forhånd, sier Rose.

Hun foreslår en omrokkering av studieplanen, i stedet for at studentene som ikke får følge seminarer skal studere spansk og kanskje stryke.

– Jeg vil heller råde dem til å bruke tiden fornuftig, ta støtteemner først, og lære spansk ved siden av, enten ved å ta språkkurs i utlandet eller her hjemme, sier hun.

– Motsatt pedagogikk

Dette er ikke et alternativ for Cecilie Stabell, som er en av dem fikk D på testen, og dermed mistet retten til gruppeundervisning.

– Som ferdig utdannet lærer trenger jeg ikke en ny bachelorgrad, sier hun.

Stabell tok seg fri fra jobben for å øke sin kompetanse med spanskstudier, og trenger derfor ikke ta noe annet i mellomtiden, slik instituttet foreslår.

– Det er tungt å følge et fag når det kun foreleses to timer i uken, sier Stabell.

Hun mener det er motsatt pedagogikk når de svake som også er tatt opp på faget må klare seg på egen hånd. Stabell hevder at hun av instituttet ble forespeilet at c–språk tatt for åtte år siden var grunnlag nok til å begynne på studiet.

–Vi må informere bedre

Prodekan for studier og utdanning ved Historisk–filosofisk fakultet, Tor Egil Førland, synes det er svært leit at misforståelser omkring forkunnskaper kan gjøre at studenter får problemer med å følge den progresjonen de har planlagt.

– Beklageligvis er informasjonen om den obligatoriske testen ikke langt nok fremme på web–sidene, sier han.

Førland sier at det er praktisk umulig å gjennomføre testen tidligere, men innrømmer at situasjonen må forbedres.

– Først og fremst må informasjonen om at enkelte programmer har slike tester bli bedre, men vi vil også vurdere om man må ha et tilbud til dem som ikke står på denne testen, sier han.