HOLDER AVSTAND: Bak et 1 cm tykt skjermbrett håndterer hovedfagsstudent Ivar Ullestad radioaktive isotopmatriser.

FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Strålevernet vurderer å gripe inn overfor UiO:

Slurver med helsefarlige strålekilder

Når Statens strålevern nå frigir listen over strålingskilder ved Universitetet, kommer det frem en rekke feil og mangler som er påpekt under strålevernskontroller ved instituttene.

Anne Viken * Dag Stian Husby * Krisitian Ridder–Nielsen (foto)

– Dette kan ikke fortsette. Antall feil og mangler påpekt under inspeksjoner utført av strålevernsansvarlig ved UiO må ned, sier seksjonssjef Ole Reistad i Statens strålevern.

Etter at Universitas skrev at Universitetet i Oslo (UiO) hemmeligholdte informasjon om strålekilder på grunn av terrorfrykt, har nå strålevernet og Universitetet offentliggjort listene og årsrapporter. Årsrapporten for 2002 viser store feil og mangler.

– Dersom antall bemerkninger per år ikke synker, må Statens strålevern gå inn og se om det ligger for lite kraft bak tiltak som er igangsatt, eller om det på instituttnivå hersker dårlig kunnskap og manglende bevissthet rundt helse, miljø og sikkerhet, sier Reistad.

Klar helsefare

Rapporten avslører blant annet uforsvarlig uryddige tilstander på laboratorier som benytter strålekilder, og manglende oversikt over bruk og innkjøp av kildene. Reistad påpeker at stoffene som benyttes representerer en klar helsefare dersom de ikke oppbevares og håndteres forskriftsmessig.

– UiO må forholde seg til rutinene vi har satt rammene for når det gjelder anskaffelse, håndtering og lagring.

Foreløpig tror Reistad at UiO gjør det som skal til med tanke på tiltak og administrasjon på sentralt nivå.

Mangler kunnskap

Universitetsdirektør Hanne Harlem beklager tilstandene som har hersket ved Universitetet.

– Det er så klart helt uakseptabelt at vi har hatt så mange feil og mangler, sier Harlem, som kan forstå at studenter og ansatte blir bekymret for farene ved slike strålekilder.

Hun tror Universitetet nå har mye bedre oversikt, og peker på at de er inne i en systematisk oppfølging av problemene.

– Jeg tror at mangler og feil som er påpekt i årsrapporten kan skyldes manglende kunnskap om regelverket rundt håndteringen av kildene, sier Harlem.

Hun påpeker at Universitetets HMS–seksjon kanskje ikke har gjort en god nok jobb med opplæring i regelverket rundt håndtering av kildene.

Redd på labben

– Jeg liker ikke å jobbe med radioaktive stoffer, sier Ivar Ullestad (26).

Hovedfagsstudenten i Biokjemi tilbringer mye tid på Isotop–laben. Han synes det er synd dersom det viser seg at UiO ikke har god nok oversikt over bruken av strålingskilder.

– Folk dør av stråling. En må tenke seg om når en håndterer denne type stoff, sier Ullestad.

Dette står på Strålevernets lister:

* 30 enheter ved UiO bruker ioniserende stråling

* 400 ansatte og studenter utsettes for ioniserende stråling i sitt arbeid

* De sterkeste strålekildene finnes på Fysisk institutt

Verstingene i Strålevernets årsrapport 2002 var:

* Avdeling for molekylær biologi

* Avdeling for molekylær cellebiologi

De hyppigste regelbruddene:

* Manglende oversikt over innkjøp og bruk av radioaktive nuklider

* Innkjøp av strålingskilder uten tillatelse