FOTO: Lene Hoem Røysum

Gebyr for legetimeskulk

På tross av bedring er det fortsatt lang ventetid hos Helsetjenesten. Nå skal timeskulkerne straffes.

Helsetjenesten foretok i fjor en gjennomgang av de administrative rutinene for å bedre tilgjengeligheten av helsetilbudet ved Universitetet i Oslo (UiO). Resultatet av undersøkelsen viser at tilgjengeligheten har blitt betraktelig bedre.

– Men ventetiden på ordinære timer er likevel for lang. Målet er maksimum to ukers ventetid, sier administrerende overlege ved Helsetjenesten Cecilie Daae.

Hun er likevel stolt av det arbeidet Helsetjenesten har gjennomført det siste året. Mens man i fjor måtte vente opptil fem uker for å få ordinær time, må man i dag vente tre til fire uker. Ventetiden på telefontjenesten er halvert fra fem minutter til to og et halvt minutt fra 2002 til 2003, mens akuttjenesten har økt kapasiteten, selv om man fremdeles må henvise enkelte pasienter til andre helsetilbud.

– Vi har økt synligheten og bedret tilbudet. Dessuten mottar vi svært få klager fra studentene, sier Daae.

Vil bli kvitt skulking

Ett av mange tiltak som kan få ned ventetiden er å ta betalt for manglende oppmøte til konsultasjoner.

– Det foreligger et vedtak fra Studentparlamentet i fjor om at Helsetjenesten skal ta betalt for manglende oppmøte dersom tilgjengeligheten er god nok, og det mener vi den er i dag. Dette kan bidra til at timer man nå ikke får brukt fordi pasienter ikke møter opp, blir tilgjengelige for andre. Men vi tror ikke dette tiltaket alene vil gi god nok tilgjengelighet, vi trenger også mer ressurser, sier Daae.

Hvor mye det vil koste å skulke legetimen er ennå ikke fastsatt.

– Studentparlamentet skal nå gå igjennom og se hvor mye det faktisk koster Helsetjenesten når studenter ikke møter opp, og sette en fornuftig avgift deretter. Men en eventuell implementering kommer sikkert ikke før til høsten, sier Bjørn Niklas Sjøstrøm.

Mannlige studenter går sjelden til legen

Er kvinnelige studenter sykere enn mannlige? Tall fra Helsetjenesten kan tyde på det.

Ferske tall fra Helstjenesten viser at mens 30261 kvinner gått til konsultasjon hos Helsetjenesten i 2003, er det bare 11747 menn som har benyttet seg av helsetilbudet.

– Dette speiler et mønster i den øvrige befolkningen, sier leder av Helsetjenesten, Cecilie Daae.

Hun forteller at man foreløpig ikke vet mye om hvorfor menn går så sjelden til legen i forhold til kvinner.

– Hypotesene er mange. Er kvinner oftere syke enn menn, eller har de lavere terskel for å oppsøke lege? Kvier menn seg for å gå til legen? Disse spørsmålene finnes det per i dag ingen konkrete svar på, sier Daae, som likevel understreker at dette begynner å bli et populært forskningsfelt.

Daae mener likevel å se en forandring i de mannlige studentenes vaner.

– Menn er svært ofte med på svangerskapskontrollene. Og mens nybakte mødre tidligere alltid kom alene til kontroll de første ukene etter fødselen, er det nå helt naturlig at menn blir med, sier Daae.

Ellen Svendsen og Lene Hoem Røysum (foto)

Ønsker kortere ventetid

Anne–Lise Folland (22) er godt fornøyd med oppfølgingen hun og Roba (9 1/2 mnd) har fått fra Helsetjenesten, men synes likevel ventetiden er for lang.

– Ventetiden bør blir kortere og Helsetjenesten mer effektiv, sier Folland.

At Helsetjenesten nå vil innføre avgift for manglende oppmøte til legetimer mener hun er positivt.

– Folk kan godt møte opp til timen sin, sier Folland.