Fedon–effekten når Universitetet

Trendy å studere ernæring

Det er ikke bare Bondevik, og potethatere som har trykket kosthold til sitt hjerte. Ernæringsvitenskap opplevde i år en søkerøkning på 56 prosent.

Vegard Larsen • Kristian Ridder–Nielsen (Foto)

– Slankehysteriet og alt mediaoppstyret rundt Fedon Lindberg har mye av skylden for den økte søkermassen. Fedon har fått ernæring inn i medias søkelys, sier studiekonsulent ved institutt for Ernæringsvitenskap Anne Irene Larsen.

Tall fra Samordna opptak viser at ernæring er den utdanningstypen som har størst prosentvis økning på landsbasis. Studiet har en økning fra 93 primærsøkere i 2003 til 145 i 2004.

Også fagutvalgsrepresentant ved avdeling for ernæring og tredjeårs ernæringsstudent, Mari Helene Kårstad (24), tror at Fedon kan ha medvirket til en høyere søkermasse.

– Fedon kom med noe nytt som vakte oppmerksomhet, satte fokus på kosthold og skapte debatt. Over alt får folk input om ernæring, og det som alle er interessert i å lese om, kan være spennende å studere. Det er ikke lenger bare i dameblad du finner informasjon om ernæring, sier Kårstad.

Trend i tiden

– Hvis jeg har bidratt til at det er flere som ønsker en utdanning innenfor Ernæringsvitenskap, er jeg meget fornøyd, sier Fedon Lindberg.

Han mener det bør være fem– eller ti ganger så mange ernæringsfysiologer i Norge som det det er i dag.

– Hver kommune burde hatt sin egen ernæringsfysiolog, derfor er dette bra, sier Lindberg.

Studiekonsulent Larsen er på sin side usikker på om alle som søker vet hva studiet egentlig handler om.

– Media har glamorisert ernæring, og det kan føre til et lite sjokk for de nye studentene, sier hun.

– Så dette er ingen gladnyhet for dere?

– På grunn av få plasser trenger vi egentlig ikke den økte søkermassen. Samtidig er det med på å øke inntakskravet, og igjen gi et høyere nivå på de studentene som faktisk studerer her, noe som er bra.

Fedon Lindberg legger ikke skjul på at han ikke gir et dekkende bilde av ernæringsfagfeltet.

– Jeg synes ikke jeg gir et fullstendig bilde av hva ernæringsfaget er, men vår virksomhet har vist at kosthold er noe svært mange er opptatt av, og tendensen er økende. Sånt sett bidrar vi til økt fokus og jeg mener at vi gjør dette på en positiv måte, sier han.

Media avgjørende

Hanne Lessner, Ane Iversen, og Tonje E. Komnes har alle takket ja til studieplass ved Ernæringsvitenskap. De tror medias søkelys har gjort det enklere å få arbeid etter endt utdanning.

– Medias fokus rundt Lindberg, og ernæring påvirket meg til å takke ja til studieplassen. Det virker som om behovet for ernæringsfysiologer er større enn noen gang, sier Hanne Lessner.

Men selv om jentene tror at Lindberg har bidratt til flere søkere, føler de ikke at han gir et konkret bilde av hva studiet handler om.

– Studiet har nok mer grunnleggende medisinsk teori, Lindberg har nok bare økt oppmerksomheten rundt faget, tror jentene.

Jentenes fadder, Randi Vassboten, bekrefter teorien. Hun tror heller ikke Lindberg er med på å villrede søkerne.

Høyeste inntakskrav, Oslo. Ordinær kvote.

Medisin, høst 70.7

Medisin, vår 69,3

Veterinær 67.5

Ernæring 66.0

Odontologi 65.9

Størst prosentvis økning i søkere 2003–2004, UiO

Nordisk 87.2 %

Lektor– og adjunktut. 82.8 %

Materialer og energi 80,8 %

Molekylærbiologi 78,5 %

Samfunnsgeografi 65.5 %

Største prosentvise økning i søkere 2003–2004, landsbasis

Ernæring. 55.9%

Teologi 36.7%

H2–kand 32.1%

Odontologi 25.1%

Jus 20.9%

Juss, sekundær kvote, høst 2379

Juss, primær kvote høst 1383

UiO, medisin, start høst 1292

UiO, medisin start vår 1097

Internasjonale studier 708