Stipendiater i pengenød

Stipendiater får økonomiske problemer fordi de ikke fullfører doktorgraden i tide. Regjeringen vil likevel ikke utvide tidsrammene.

Av Caroline Rugeldal og Camilla Eikeland Sundnes

– Flere stipendiater ved Universitetet må gå til sosialkontoret for å få økonomisk hjelp til å få fullført doktorgradene sine. Andre går på arbeidsledighetstrygd, hevder doktorgradsstipendiat ved Biologisk institutt Marc Anglès d'Auriac.

Lite håp

Sammen med 81 andre stipendiater fra Geologi, Fysikk, Informatikk og Kjemi sendte han i november en appell til utdanningsminister Trond Giske om å forlenge den norske doktorgraden fra tre til fire år. Et halvt år senere har stipendiatene fortsatt ikke fått noe svar, og statssekretær Randi Øverland levner studentene lite håp.

– Regjeringen står fast på Mjøs–utvalgets innstilling, og ønsker fortsatt en treårig doktorgrad, opplyser statssekretæren.

Hun legger til at det nå er opp til Stortinget å ta stilling til stortingsmeldingen om høyere utdanning.

– Ikke vår oppgave

– Det bør nå settes inn strakstiltak for dem som allerede er i gang med doktorgraden, mener doktorgradsstudentene på Biologi, og krever finansiering av et fjerde år for dem som har behov for det.

En undersøkelse stipendiatene har utført viser at biologistudentene i gjennomsnitt bruker nærmere fem år på doktorgradsoppgaven. Funnene støttes av en NIFU–rapport fra 1997: Etter fem og et halvt år hadde bare én av tre naturvitenskapsstipendiater fullført graden sin.

Politikernes ansvar

Forskningsrådet, som finansierer rundt en tredel av doktorgradsstipendiatene i Norge, ønsker imidlertid ikke å gi økonomisk støtte utover normert tid. Direktør Kari Kveseth sier Forskningsrådet kun forholder seg til det eksisterende regelverket.

– Det er ikke vår oppgave å vurdere om et fireårig løp ville vært bedre. Disse problemstillingene må studentene ta opp med utdanningspolitiske myndigheter, eventuelt med universitetsledelsen, sier Kveseth.

For snaut

Både rektor Kaare Norum og prorektor Rolv Mikkel Blakar støtter stipendiatenes krav.

– Vi er veldig klar over at tre år er en for snau ramme, og det har også vært grunnen til at Universitetet i en rekke tilfeller har finansiert et fjerde år for Forskningsråds–stipendiater som ikke blir ferdig i tide, sier Blakar.

Med stramme budsjetter er det likevel begrenset hvor mange ekstra måneder Universitetet kan støtte studentene.