Utdanning blir industri

Universitetene skal satse på å skaffe frem lønnsomme patenter. Kritikere frykter at undervisning må lide og at forskningsresultater blir holdt hemmelig.

Av Halvor Finess Tretvoll og Maria Reinertsen

Snart to år er gått siden regjeringen nedsatte et utvalg som skulle få fart på kommersialisering av forskningen ved universitetene. Å skape lønnsomme patenter og salgbare produkter skal bli en del av universitetenes oppgaver slik undervisining og forskning er i dag. Utvalget vil endre Universitets– og høgskoleloven for å oppnå dette.

Nå har alle involverte fått uttale seg om forslaget, og meningene er delte.

– Forskere er allerede skviset på tid. Dersom de skal prioritere kommersialisering kan både undervisning og grunnforskning bli skadelidende, sier professor Bent Natvig.

Han er medlem i De nasjonale forskningsetiske komiteer, som er bekymret for lovendringen. Det samme er Norsk studentunion, mens Universitetets øverste organ

Kollegiet støtter lovendringen.

Taushet er gull

– Klart vi er enige i at kommersialisering skal bli en del av Universitetets plikt på lik linje med undervisning, sier direktøren i Forskningsparken Svenning Torp.

Han bekrefter at jobben med å sikre seg patenter på forskningsresultater kan være en tidkrevende prosess for forskeren.

– Det er veldig individuelt. I noen tilfeller kan forskere bruke flere årsverk. Blant annet tar det tid å tilbakevise kritikk fra andre som mener oppdagelsen ligner for mye på deres egen patenter, sier Torp.

Han forteller at det kan koste omkring en halv million kroner å få et patent godkjent i alle land. Forskere vil derfor drøye med å søke patent til de er overbevist om det kommersielle potensialet. I denne perioden må man være nøye med ikke å offentliggjøre resultatet sitt.

– Når patent først er søkt, står forskeren fritt til å publisere resultaten sine, men det kan ta fem til ti år fra han ser det kommersielle potensialet i en oppdagelse til produksjonene er i gang og gir inntekter, sier Torp.

Truer forskningskvaliteten

Kravet til hemmelighold inntil patentsøknaden er levert bekymrer professor i vitenskapsfilosofi Øyvind Baune.

– En viktig del av forskning er at den skal være offentlig tilgjengelig. Det skal begrunnelsen bak også være. Tildekning eller hemmelighold kan føre til at kritikken blir hemmet. Dette kan true objektiviteten, advarer Baune.

– Hva kan gå galt dersom kommersielle hensyn får råde?

– Dersom et legemiddel viser seg å ha helsefarlige konsekvenser, vil det bli stoppet før konsekvensene blir kjent. Andre kan senere ha de samme ideene, eller eksperimentere med det samme eller lignende stoffer. Dette innebærer en stor risiko for pasienter. Dessuten er det dårlig ressursutnyttelse, sier Baune.

Penger i patenter

Utvalget foreslår at inntektene fra patentene skal deles mellom Universitetet og den enkelte forsker.

– Når staten ikke bidrar med nok midler, kan kommersialisering gi Universitetet en mulighet til å skaffe ressurser til forskning av så høy kvalitet som vi ønsker, sier kollegierepresentant Gunnar Handal, som håper disse pengene skal komme i tillegg til dagens bevilgninger.