Presentasjon – Helge O. Larsen

Helge O. Larsen, født 1951 i Leirfjord.
Rektor ved Høgskolen i Nesna siden høsten 2003. Kommunalforsker, og professor i statsvitenskap (offentlig politikk, administrasjon og styring).
Eksamen artium ved Sandnessjøen realskole og gymnas 1971. Tilhørte første kullet studenter som ble tatt opp ved Universitetet i Tromsø høsten 1972. Cand.polit. herfra i 1979; vit.ass 1979-80, og stipendiat (Forskningsrådet) 1980-82. Tilsatt i vitenskapelig stilling ved UiT fra 1982-2003 (Institutt for statsvitenskap).
Har særlig forsket på politisk organisering, styring og ledelse i kommunene, samt ulike sider ved norsk og internasjonal regionalpolitikk. Publisert en rekke bøker og artikler på flere språk; sist utgitte bok (2006) er Når folket får velge (med M.Buck og T.Willumsen). Har siden 1999 hatt ansvaret for den forskningsmessige evalueringen av forsøkene med direkte valg av ordfører i Norge. Forskningsopphold ved Århus Universitet (halve 1982) og ved Stanford University (halvannet år,1988 og 1993). Medlem av det regjeringsoppnevnte Valglovutvalget 1997-2000. Styreleder i Helgeland Museum og varamedlem til landsstyret i Norges Museumsforbund.

Presentasjon – Margrete Norheim

Margrete Norheim, født i Oslo i 1955.
Utdanning fra Norges Musikkhøgskole (1978), Østlandets Musikkonservatorium (1980) og Universitetet i Oslo (1994-97). I perioden 1980 -1990 har jeg innehatt ulike stillinger knyttet til konsertering/utøving og undervisning i musikk- og kulturskole og grunnskole (i Rana, Oslo, Hemnes, Nesna). Ansatt på musikkseksjonen ved HiNe i 1991. Har hatt særlig fokus på fagdidaktikk og ensembleledelse. Har vært dirigent for ulike ensembler/kor/korps (bla.a studentkoret 1991-95) og har hatt ansvar for utvikling og gjennomføring av prosjekter/ produksjoner i samarbeid med lokalt kultur- og musikkmiljø og profesjonelle utøvere.
Utdanningsleder (tidl. studieleder) for dalu 2003-2005, og for AU/PEFU 2005 -2007. Har i denne sammenhengen vært særlig opptatt av å kvalitetssikre og videreutvikle samarbeidet med våre praksisinstitusjoner, og i samarbeid med lærere og studenter å utvikle profesjonsrettinga i studiet.


Høgskolen i Nesna – mål, oppgaver og utfordringer. Noen synspunkt fra oss.

Høgskolen i Nesna er en nasjonal utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjon, med klar regional forankring, og med en lang og ærerik historie. HiNe er en av de mest tradisjonsrike institusjonene for lærerutdanning i hele Norge, og det er en viktig oppgave å føre dette arbeidet videre på en kvalitativt god måte. Ny allmennlærerutdanning er en særlig utfordring.
Som en av 24 statlige regionale høgskoler skal vi være ett ledd i det nasjonale systemet av høyere utdanningsinstitusjoner, og tilby utdanninger som holder høy faglig kvalitet så vel i norsk som internasjonal målestokk. Det er et mål at Høgskolen skal oppfattes som et attraktivt studiested av utdanningssøkende fra hele landet, og internasjonaliseringen må styrkes.
Samtidig har Høgskolen en klar regional forankring i Nordland og på Helgeland. Tre fjerdedeler av studentene kommer fra denne regionen, og det må være et mål for institusjonen til enhver tid å ha studietilbud som oppfattes som gode og relevante for folk i området. HiNe må ha en ambisjon om å være det viktigste enkeltredskap for utdanning, forskning og kompetansebygging på Helgeland. Høgskolen skal bidra til å realisere kunnskaps- og velferdspolitiske mål både for individ og samfunn, og være en viktig aktør for regional utvikling. Her byr Nordområdesatsingen på særlige muligheter.
Ansatte og studenter er Høgskolens viktigste ressurs. For institusjonsledelsen er den viktigste oppgaven å skape og påvirke så vel interne som eksterne rammebetingelser, på en måte som gir gode arbeidsbetingelser, og som kan ha positiv betydning for læring, refleksjon, kreativitet og utfoldelse.
Mer konkret vil vi blant mange i sær peke på følgende oppgaver og utfordringer:

• Høgskolen må ha et sterkt fokus på at studietilbudene holder høy faglig kvalitet. I siste instans er det de ulike studietilbudenes innhold, og måten dette formidles på, som er avgjørende for studentenes læringsutbytte og studietid. Studentene må gis faglige utfordringer, og idealet om forskningsbasert undervisning må ligge i bunn. At vi er en liten høgskole, må utnyttes til å skape nærhet i studiesammenheng, og til å gjøre studentene delaktig i de ansattes forskningsaktivitet.
• En av de største utfordringene HiNe vil stå overfor i kommende periode, er å ha studietilbud og læringsmiljø som sikrer tilfredsstillende rekruttering. Dagens markedsorienterte system favoriserer ikke små høgskoler utenfor de store byene. Nybygg, godt studentmiljø er ressurser, og spennende faglige ting må skje på campus. Vi ser det som viktig å videreutvikle studiemodeller som gjør det attraktivt å være heltidsstudent ved HiNe.
• Ledelsen må være opptatt av å legge til rette for kontinuerlig kompetanseheving hos de ansatte, og institusjonen må ha en bevisst rekrutteringspolitikk. Ledelsen må bidra til at institusjonskulturen og det kollegiale miljøet framstår som åpent, inkluderende og støttende, men samtidig faglig utfordrende. Vi opplever at det indre samhold og følelsen av å ha en felles oppgave er sterk blant de ansatte ved Høgskolen.
• Det er viktig at studentene opplever tiden ved og samhandlingen med Høgskolen som ryddig og positiv. En velfungerende administrasjon er en forutsetning for dette, og her har direktøren et særlig ansvar. Kvalitetssikringssystemet må brukes aktivt og forbedres kontinuerlig.
• HiNe’s organisering i dag er ikke optimal. Særlig gjelder dette strukturen på avdelingsnivå, hvor det bør være mer enn en avdeling. Dekanene må ha et helhetlig ansvar for fagutvikling, forskning og utviklingsarbeid. Arbeidet med organisasjonsutvikling må være koplet til ny strategisk plan, ha høy prioritet, og skje i et godt samspill mellom styre, ledelse, og studenter og ansattes organisasjoner.
• En viktig strategisk avveining ligger i forholdet mellom bredde og dybde i fagtilbudet. HiNe har i inneværende periode utviklet og fått godkjent to mastergrader (profesjonsrettet naturfagsdidaktikk og musikkvitenskap), og er godt i gang med å legge til rette for en tredje innen pedagogikk, som er Høgskolens desidert største fagområde. Dette er naturlige satsings- og profileringsområder. HiNe’s profil har vekt på læring, identitet, helse og omsorg, natur- og realfag, kunst og kultur. HiNe bør styrke innsatsen mot forvaltning og næringsliv Vi må fortsatt ha et bredt etter- og videreutdanningstilbud, og i perioden bør det utvikles minst ett nytt flerårig tilbud på bachelor-nivå.
• Rektorat og øvrig faglig ledelse må ha et sterkt fokus på å videreutvikle HiNe som forskningsinstitusjon. Det må etableres en bedre ordning for forskningsvegledning, og stimuleres til ytterligere samarbeid og spissing av forskningsinnsatsen. Samarbeidet mellom HiNe, Bioforsk og Helgeland Museum må utnyttes i forskningssammenheng, og HiNe må være aktiv deltaker i VRI og andre program. HiNe må være en pådriver for økt forskningsaktivitet i regionen. Strategiske allianser vil være viktig.
• Høgskolens regionale forankring er kjempeviktig. Ett av de viktigste arbeidsfeltene for rektoratet er å sikre og utvikle institusjonens legitimitet i omgivelsene. Dette gjelder i sær i forhold til vertskommunen Nesna, de fire regionsentrene/tre regionrådene, og til fylkeskommunen. Denne regionale dimensjonen kommer til å bli enda viktigere i kommende periode. Høgskolen må ha som mål å styrke campus Nesna; styrke den faste aktiviteten på Mo i Rana og i Sandnessjøen, og å tilby fleksible utdanninger andre steder i regionen og også utenfor, avhengig av behov.
• Vi to som stiller til valg sammen har en erfaringsbakgrunn som er nokså ulik. Margrete har lang erfaring fra HiNe, i sær i forhold til estetiske fag, lærerutdanning og utdanningsledelse. Helge har lang fartstid fra nasjonal og internasjonal forskningsverden, og fra Universitetet i Tromsø. Gjennom rektorperioden ved HiNe har han ytterligere opparbeidet seg erfaring og et stort nettverk innen forskning og høyere utdanning, og hos lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Vi mener vi utfyller hverandre godt, og at et slikt rektorat vil være en klar styrke for HiNe i den perioden vi går inn i.