Forskergruppen skal
stimulere til spesialisering og deltakelse i internasjonale debatter, for
eksempel gjennom artikler og innlegg. I denne sammenheng blir det for eksempel
aktuelt for medlemmer å kunne få diskutert arbeider som de forbereder for
publikasjon med andre i gruppen, og å dra nytte av hverandres kompetanse mer
generelt. Videre er det hensikten at gruppen søker om midler til seminarer,
konferanser, gjesteforelesere, etc. Miljøet vil også kunne fungere som en god
ramme for spesialiserte prosjekter bestående av færre personer, for eksempel
mindre forskningsgrupper hvor det søkes om post. doc. midler.
Gruppens medlemmer har et
bredt og internasjonalt nettverk som vi ønsker å utnytte enda bedre enn det vi
allerede gjør i dag. Studenter som ønsker å fordype seg i
Wittgenstein-relaterte eller tekstteoretiske problemstillinger ved instituttet
skal oppleve at de blir integrert i miljø hvor både forskning og formidling
står sentralt. I enkelte tilfeller kan dette for eksempel iverksettes ved å
henvise studenter til andre medlem i forskergruppen eller eventuelt til
forskere utenfor UiB, om de er i Norge eller i utlandet. Miljøet skal virke
attraktivt overfor studenter og forskere som er interessert i Wittgensteins og
Wittgensteinarkivets relevans for filosofiske problemstillinger. Men det er
også svært viktig at gruppen fremstår som inkluderende overfor resten av
fagmiljøet.
Et tiltak er å etablere en
fast workshop med 6-8 møter hvert semester. Cato Wittusen og Alois Pichler er
villige til å påta seg ansvaret for å organisere neste semesters møter. Tanken
er at personer i forskergruppen/fagmiljøet og andre gjesteforelesere
skal presentere pågående forskning relatert til studier av Wittgensteins
filosofiske arbeider og tekstteori og IT-utvikling knyttet til
Wittgensteinarkivet. Blant annet vil det bli aktuelt å invitere noen av
gjesteforskerne ved Wittgensteinarkivet til å holde innlegg. En slik fast
workshop vil uomtvistelig bidra til å synliggjøre et høyt aktivitetsnivå ved
instituttet overfor andre fagmiljø. På en kanskje mindre formelt plan kan
forskningsgruppen dessuten involvere seg i organisering av bok- eller
temasentrerte lesegrupper.
Det er viktig å minne om at
begrepet om ’Wittgenstein-relaterte studier’ er tenkt bredt. Det faglige målet
er ikke kun å kaste lys over interne eksegetiske spørsmål. Like viktig er
fokuset på de mange viktige problemstillingene vi finner hos Wittgenstein, for
eksempel spørsmål knyttet til ’mening’ og ’forståelse’, til problemer
vedrørende normativitet og regelfølging, grunnlagsproblemer innenfor
matematikkens filosofi, ulike filosofisyn og metoder, etikk, estetikk, etc. Det
er viktig å poengtere at gruppens aktiviteter vil ha et problemorientert
fokus - og inkludere så vel analytiske som kontinentale tilnærmingsmåter. På
den måten forventer vi at resten av fagmiljøet vil kunne dra nytte av
prosjekter som initieres av forskergruppen.
I tilknytning til
Wittgensteinarkivet er det ved UiB vokst frem betydelig aktivitet innenfor
området tekstteori og tekstkoding. Her behandles sentrale filosofiske spørsmål
om tekst (teksters ontologiske og epistemologiske status, spørsmål om representasjon
og interpretasjon av tekst, om tekstlige universalia, om genreformer osv.) i
sammenheng med arbeid med å representere dokumenter i elektronisk form, der
siktemålet er automatisert eller edb-støttet presentasjon, bearbeiding og
analyse. Dette er altså et område der filosofiske spørsmål behandles i
vekselvirkning med teknologisk utviklingsarbeid. Inkludering av tekstteori og
tekstteknologi i forskergruppens aktivitet vil ytterligere bidra til å
signalisere og realisere åpenhet overfor andre fag, såvel som overfor andre
filosofiske orienteringer enn den wittgensteinianske.
Slike spørsmål kan i og for
seg studeres helt uavhengig av interesse for eller innflytelse fra
Wittgensteins filosofi. Når vi likevel velger å knytte denne aktiviteten til Wittgensteinforskergruppen,
er det fordi:
16.11.2003