Utfall og opplevelse av fosterhjemstiltak
En forløpstudie om barn og unge i fosterhjem

1.1 Innledning

Dette prosjektet skal studere utfall og opplevelse av fosterhjemstiltak. Studien vil kombinere kvantitative analyser av virkninger av samfunnets inngrep med kvalitative analyser av ungdommer, foreldre og fosterforeldres egne erfaringer, opplevelser og forståelse av livet i fosterhjem. Studien har et longitudinelt design og bygger på data fra doktorgradsprosjektet ”Barndom i fosterhjem i egen slekt” (Holtan 2002). Data ble samlet inn første gang i 1999 og omhandlet barn født fra 1986 til og med 1995 (N=214). Planlagt gjennomføring av denne studien er 2005 – 2008. Prosjektet skal ha et særskilt fokus på barn i fosterhjem i egen slekt.

Prosjektet inngår i Regionsenter for Barn og unges psykiske helse, Nord-Norge sin satsing på helsefremmende og forebyggende virksomhet. Det skal følgelig fokuseres på sammenhengen mellom eventuelle psykiske påkjenninger og lidelser og opplevelser av fosterhjemsplassering, forhold til biologisk familie og livssituasjonen generelt sett. Prosjektet er planlagt gjennomført som et doktorgradsprosjekt, og det vil utlyses stilling som universitetsstipendiat.

Slik prosjektbeskrivelsen foreligger er den for omfattende for et doktorgradsprosjekt. Stipendiaten må på grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen avgrense problemstillinger og videreutvikle design, metode og teori.

Prosjektet har et omfattende datamateriale. For å utnytte datatilfanget vil det i løpet av 2005 utvikles delprosjekter i samarbeid med barnevernforskningsmiljøer i Norge.

1.2 Bakgrunn

Samfunnets omsorgsovertakelse er et sterkt inngrep i barns liv og har en særdeles stor betydning for livet til vanskeligstilte barn og deres pårørende. En av de største utfordringene barnevernet står ovenfor når de fatter vedtak om omsorgsovertakelse er at de tiltakene samfunnet iverksetter er en reell hjelp for disse barna. Det er mangel på forskningsbasert kunnskap om virkninger av barnevernets tiltak. Barnevernforskere i Norge har påpekt behovet for norske longitudinelle studier av barnevernets tiltak. Med unntak av ett prosjekter det ingen norske forløpstudier av fosterbarn¹. For nordiske og internasjonale studier se:(Egelund and Hestbæk 2003,Havik and Backe-Hansen 1998,Minty 1999). En større dansk studie startet opp i 2002 og publiserte første fase i 2004 (Egelund et al 2004). Det er ingen nordiske longitudinelle studier om slektsfosterhjem.

Barn som barnevernet har overtatt omsorgsansvaret har vært eksponert for en rekke risikofaktorer: har opplevd mishandling eller alvorlig omsorgssvikt, levd sammen med hjelpetrengende omsorgspersoner, erfart materiell deprivasjon og kaotiske familieforhold. Barnevernets inngrep innebærer at barnet flytter og utfordres i forhold til å tilpasse seg en ny situasjon. I tillegg kommer faktorer knyttet til det å være under barnevernets omsorg; ha familie på oppsigelig kontrakt, ha komplekse familier, forholde seg til en offentlig tjeneste som har myndighet til å gripe inn i hverdagslige spørsmål. I et helsefremmende perspektiv er kvaliteten på samfunnets velferdstjenester for denne gruppen av stor betydning.

Målsettingen med fosterhjemsplassering er å skape sosialt integrerte barn med tilhørighet som gir barn gode livsvilkår i oppveksten og et godt utgangspunkt for et selvstendig voksent liv.

Derfor vil studie av effekt, virkning, utfall eller resultat være en studie av i hvilken grad barnevernets tiltak bidrar til å integrere eller marginalisere barn og unge både i løpet av oppveksten og på lengre sikt som voksne. Barnevernets tiltak skal motvirke marginalisering og bidra til utjevning av levekårsforskjeller mellom barn og unge (St meld nr 39, 2001-2002). Barn under barnevernets omsorg og deres foreldre har lav sosial, kulturell og materiell status i samfunnet (Backe-Hansen 2003). Foreldrene til barn i fosterhjem har vanligvis lav utdanning, lav yrkesaktivitet og fattigdomsproblemer. Det er grupper med lav anseelse og makt i samfunnet. Mange barn under barnevernets omsorg fortsetter i samme spor når de selv er voksne, barna kommer generelt dårligere ut enn gjennomsnittet (Egelund and Hestbæk 2003).

1.3 Formål

Prosjektets formål er å:

1. Gi vitenskapelig kunnskap om utfall og opplevelse av fosterhjemstiltak og velferdsstatens ivaretakelse av fosterbarns behov.
2. Identifisere prosesser og faktorer som adskiller gunstige livsløp fra ugunstige.
3. Gi kunnskap som kan bidra til å utvikle en bedre hjelpetjeneste for barn som plasseres utenfor hjemmet.
4. Gi teoretiske bidrag til barnevernsforskning og særlig til fosterhjemsforskning.
5. Etablere database med mulighet til å følge samme gruppe i framtiden, for å kunne studere langtidsvirkninger av barneverntiltak.
6. Gi kunnskap om funn gjort i andre land kan overføres til norske forhold. Resultater fra dette prosjektet vil sammenlignes med internasjonale studier.

1.4 Teoretisk rammeverk

Myndiggjørende praksis

I helsefremmende arbeid pekes det på behovet for myndiggjørende praksis (empowerment) (St. meld 16 2002-2003). Myndiggjørende praksis peker på prosesser hvor individer, grupper eller samfunn mobiliserer ressurser til å mestre egne problemer og få bedre kontroll over avgjørelser som angår en selv. Barnevernet befinner seg i spenningsfeltet mellom kontroll og hjelp – mellom tvang og tjeneste. I barnevernet er det en rekke dilemmaer i forhold til myndiggjørende praksis; for det første gjelder tiltakene barn, og så langt refererer det meste som er skrevet om myndiggjøring til voksne. For det andre kan det være ulike interesser mellom foreldre og barn. For det tredje kan barnevernets brukere ikke velge seg inn eller ut av tjenesten (Follesø 2004).

Begrepet myndiggjøring har vært lite framtredende i praksis og forskning om virkninger av barnevernets omsorgstiltak. I dette prosjektet vil en analysere barnevernets praksis og hva som bidrar til å gjøre barn og foreldre i stand til å mobilisere sine interesser i mestringsorientert retning.

Familie

Familie har en grunnleggende betydning som sosial institusjon i forhold til å integrere barnet i samfunnet. Derfor er studiet av familierelasjoner, slik disse oppleves av barnet og de sentrale voksne, en viktig innfallsvinkel til å analysere barnas tilhørighet i samfunnet. Mens barn generelt har et livslangt medlemskap i familien, har barn under omsorg en kontraktsbasert omsorgsavtale med fosterforeldrene. Mange barn risikerer at kontrakter sies opp, med den følge at de knyttes til flere familier i løpet av oppveksten. For barn som opplever sammenbrudd i offentlige omsorgstiltak, kan biologiske foreldre, oftest mødre, representere den eneste sosiale relasjonen med kontinuitet. Der kontakten også med biologiske foreldre opphører, kan barnet risikere å stå alene uten nære relasjoner.

Fosterhjemsordningen har innebygde motsetninger som hindrer sosial integrasjon. Til forskjell fra familie er fosterfamilien midlertidig, en del av offentlig tjenesteproduksjon og representerer et delt forelderskap mellom to sett foreldre (minimum), gjennom at fosterforeldre har den daglige omsorg, mens de biologiske foreldrene har foreldreansvaret. Fosterhjemsordningen har både offentlig og privat karakter. Den er et flerfamilesystem. Barns tilhørighet styrkes når familiemedlemmer (på tvers av hushold) opplever fellesskap, samhold og har vennlige relasjoner seg i mellom (Browne and Moloney 2002,Holtan 2002). En utfordringen er å skape livsformer som bidrar til familiære relasjoner mellom fosterbarn og fosterfamilie. Familiemedlemskap inn i voksenlivet er vanligvis basert på tilhørighet og kjærlige relasjoner mellom barn og fosterfamilie (Thoburn 1994 i Schofiled 2002). Studien fra 2002 utforsket variasjoner i barns familierelasjoner og det ble utviklet 5 idealtypiske familier (Holtan 2002). En del av denne oppfølgende studien vil ha fokus på forholdet mellom familiesystem, sosialt liv, mestring og psykisk helse.

Ungdom og selvstendiggjøring

Da studien ble gjennomført i 1999 var barna i alderen 4 – 12 år. Det ble derfor valgt å fokusere på innholdet i barnas familieforståelse som et grunnlag for sosial integrasjon. På nåværende tidspunkt er gruppen i alderen 10 – 19 år. Ungdomstiden kan forstås som en kvalifiseringsfase rettet mot det framtidige voksenlivet. I denne fasen er jevnaldermiljøer og skole viktige arenaer, samtidig som det skjer en løsrivelse fra familie. Det er behov for kunnskap om hvordan løsrivelsesprosesser skjer for fosterbarn med sin særskilte familiesituasjon, og hva dette også betyr for barnas relasjoner til jevnaldrende. Designet for denne studien muliggjør analyser av barnas løsrivelsesprosesser og sosiale relasjoner utenfor familie og betydningen av disse.

Slektskap

Studien i 1999 var designet for å særlig utforske barns integrasjon i slektsfosterhjem. Om lag halvparten av utvalget gjaldt slike plasseringer. Denne oppfølgende studien gir dermed mulighet til å analysere hvordan slektsrelasjoner utvikles over tid når offentlige systemer tar de inn som en del av sitt velferdstjenester med offentlige kontrakter og avtaler. Slektsfosterhjem som fenomen har flere trekk som ligger til rette for å forhandle familienære relasjoner: felles historie, felles nettverk, varige relasjoner og forhandlete forpliktelser ovenfor hverandre. Fosterforeldre som inngikk avtale med slekt om å ta seg av barnet hadde vanligvis en lang kontakt med barnet før plasseringen: ”kontinuitet inn i plasseringen” (Holtan 2002). Men hvordan utvikler relasjonene seg over tid, i ungdomsårene, og etter avsluttet fosterhjemskontrakt? Hva med ”kontinuitet ut; etter plasseringen”? En har antatt at slektsfosterhjem gir barnet tilhørighet til familie og slekt. Selv om barnet flytter mellom hushold er det strukturer som bidrar til å opprettholde kontinuitet i familienære relasjoner. Men er det slik i praksis? Spørsmålet har ikke vært utforsket empirisk i Norge. Denne studien gir mulighet til å studere forløpet av slektsplasseringer og relasjonene i etterkant.

Indikatorer for studie av virkninger av fosterhjemstiltak

”Intervensjonen” fosterhjem griper inn på alle livets områder, fra morgen til kveld gjennom flere år. Barna har ulik bakgrunn, flytter i ulike familier og møter ulike typer barneverntjenester. Hvordan er det mulig å kontrollere for variasjoner og måle effekten av et fenomen som innebærer så stor grad av variasjon og mening, nærmest ulike livsløp? Disse innvendingene må ikke forstås dit hen at studier av virkninger av fosterhjemstiltak skal unngås, men heller at metodologi og design må tillegges vekt. Dette prosjektet bør tilføre barnevernsforskingen metodologisk kunnskap om studie av effekt av fosterhjem.

Effektstudier av fosterhjem møter metodiske utfordringer slik som å lage homogene undersøkelsesgrupper, at målingen foregår fra oppstart av intervensjonen, og at det er gode mål for vellykkethet (Havik and Backe-Hansen 1998).

Både med en teoretisk og metodisk begrunnelse er det i denne prosjektbeskrivelsen valgt begreper som studie av utfall og ikke studie av effekt av tiltak. Begrepet utfall indikerer et design hvor betydningen av tiltaket med basis i brukernes erfaring kombineres med virkninger av tiltaket basert på standardiserte måleinstrumenter. Prosjektet støtter seg til fortolkende sosiologi som hevder at kunnskap er konstruert, et sosialt og kulturelt og politisk produkt.

Denne studien vil i likhet med internasjonale studier måle utfall av fosterhjemstiltak ut fra indikatorene stabilitet (permanency), velvære (well-being) og sikkerhet og trygghet (safety and security)(Altshuler and Gleeson 1999,Barth and Jonson-Reid 2000,Poertner et al 2000). De tre områdene utdypes i det følgende.

Definisjon av stabilitet er a) "Returning and remaining home following a single foster care placement or b)arrangement to one out of home placement only" (Barber et al 2001). En indikator for stabilitet er om avslutningen er planlagt eller en følge av (ikke planlagt) brudd (Wilson et al 2000). En definisjon av brudd er: a placement ending that was not included in the social work plan either in the ending itself or the timing of the termination (Berridge og Cleaver 1987).

Resultater fra forskning viser nødvendigheten av å være kritisk til å bruke stabilitet som et resultatmål aleine. Flere studier har ikke funnet sammenheng mellom manglende stabilitet og psykisk helse og sosialt velvære (Andersson 1999,Barber et al 2003,Holtan 2002). Noen av plasseringene som opphører har vært gode for barnet, mens andre som varer kan være uheldige (Berridge and Cleaver 1987). Det er videre risiko for at barn som flytter hjem, igjen blir flyttet (Minty 1999).

Tilbakeføring til biologisk hjem er prioritert gjennom lovgivning. Men det har vært få studier av barns psykiske og sosiale situasjon etter tilbakeføring. En har antatt at tilbakeføring er det optimale resultatet, til tross for at det ikke har vært empirisk støtte til en slik antakelse (Taussig et al 2001). Den første systematiske studien som sammenlignet barn som ble tilbakeført med barn som forble i fosterhjemmet, fant at ungdom som flytter hjem til biologisk familie hadde mer negative resultat enn ungdom som ikke ble gjenforent med sin biologiske familie. Studien synliggjør behovet for å tilføye resultatmål som barnets velvære og fungering når en skal måle utfall av tiltak, samt at barnet opplever sikkerhet og trygghet i fosterhjemmet.

Definisjon av velvære (well-being) er at barnet lykkes i å møte eller nærme seg mestringsnivået fysisk, psykisk og sosialt til relevante, aldersrelaterte sammenlignings-grupper. Indikatorer for velvære kan være sosial kompetanse; slik som skoleprestasjoner, akademisk ytelse, vennskap, fravær av kriminalitet og fravær av asosial adferd (Flynn et al 2004). En annen indikator for velvære er helse. Tilhørighet i familie (fosterfamilie og biologisk familie), dvs ha ”familie for livet” er også en indikator for velvære (Schofield 2002)

Sikkerhet og trygghet (safety and security) defineres som: "avoidance of an early preventable death, safety from involvement in activities that result in incarceration and from serious injury associated with ongoing maltreatment or other preventable harm" (Barth and Jonson-Reid 2000)side766.

Plasseringens kontekstuelle forhold

Analyse av virkninger av fosterhjemstiltak må inkludere barnevernets tiltak (både generelt og i den enkelte sak), samt det individuelle barnets tilstand (Minty 1999:991). Fosterhjemstiltak inkluderer omsorg på første nivå (”first order forster care”) og omsorg på systemnivå (”second order foster care”) (George et al 2003). ”First order foster care” refererer til det daglige ansvaret for barnet og relasjonen fosterforeldre og barn herunder de andre barna i fosterfamilien og biologiske foreldre og søsken. ”Second order foster care” refererer til individ og institusjoner som har ansvar for tiltak og oppfølging slik som barneverntjeneste, sosialarbeidere, doktorer, lærere etc. For å kunne vurdere utfallet av lang-tidsfosterhjem må en ha oversikt over:

1. Fosterforeldrenes sosio-demografiske status. Intellektuelt stimulerende fosterforeldre har positiv betydning for barnets adferdsendring – og for barnets velbefinnende i fosterhjemmet (Schofield 2002).
2. Barnevernet og øvrige hjelpeinstansers oppfølging av barn og familie. Det er sammenheng mellom stabilitet og oppfølging og opplæring av fosterforeldre (Minty 1999).
3. Det aktuelle barnets ressurser og problemer. Det er nødvendig å justere for tjenesteinnsats i analyse av utfallet av tiltak. Eldre barn er mer belastende (Wilson 2000, Barber et al 2001). Ungdom med mentale helseproblemer eller adferdsmessige problemer hadde minst sannsynlighet for stabilitet eller til å vise forbedring i psykologisk tilpasning under omsorg (Barber et al 2001).

Andre aktuelle teoretiske perspektiver kan utvikles av stipendiaten.

1.5 Problemstillinger

Som nevnt innledningsvis er datatilfanget for prosjektet stort og stipendiaten må derfor avgrense problemstillingen innenfor sitt prosjekt. Problemstillingene skal ha et særskilt fokus på barn i slektsfosterhjem. Likeledes skal det fokuseres på sammenhengen mellom eventuelle psykiske påkjenninger og lidelser samt psykisk og sosial fungering, og ungdommenes subjektive opplevelser av fosterhjemsplassering, forhold til biologisk familie og livssituasjonen generelt sett.

1.5.1 Hovedproblemstillinger

1. Hva er utfallet av langtidsfosterhjemsomsorg?
Hva bidrar til at barn og unge mobiliserer sine ressurser og får kontroll med eget liv? Hva bidrar til velvære versus psykososiale problemer over tid? Hva bidrar til (predikerer) stabilitet versus turbulens og brudd ved fosterhjemsplassering? Hva bidrar til sikkerhet og trygghet versus usikkerhet og utrygghet?

2. Hva bidrar til å motvirke marginalisering og jevne ut levekårsforskjeller for unge voksne etter avsluttet fosterhjemsplassering?
En del av informantene vil være over 18 år når oppfølgingsstudien gjennomføres, og for flere vil barneverntiltakene opphøre. Det gir mulighet for å studere de unges liv etter avsluttet plassering. Hva bidrar til å motvirke marginalisering og jevne ut levekårsforskjeller for denne gruppen? Hvordan er overganger mellom plassering og selvstendig voksent liv? Hvordan er løsrivelsesprosesser fra familie og hva er betydningen av sosiale relasjoner utenfor familie? For barn i slektsfosterhjem: hvordan utvikler relasjonene seg over tid, i ungdomsårene, og etter avsluttet fosterhjemskontrakt?

Sentrale faktorer som analyseres for begge hovedproblemstillingene er:

• Er det sammenheng mellom barnevernets innsats og utfall og opplevelse av plasseringen – og i så fall hvordan (for eksempel betydning av omsorgsplan, veiledning etc)?
• Har barn og unges kjønn og sosial klasse betydning – og i så fall hvordan?
• Er det sammenheng mellom et integrert flerfamilienettverk (barn, biologiske foreldre og fosterforeldre) og utfall av plasseringen – og i så fall hvordan?
• Hva er resultater av slektsplasseringer sammenlignet med plasseringer hos ikke-slekt?
• Har fosterhjemskontraktens midlertidighet betyding for fosterforeldrenes holdninger til barnet – og i så fall hva betyr det for utfallet av plasseringen?
• Er det sammenheng mellom fosterforeldrenes forelderstil og utfall av plasseringen – og i så fall hvordan?

Hva er sammenhengen mellom standardiserte mål på velvære og de unges egen opplevelse av eget liv?

1.6 Metode

For de kvantitative analysene av utfall av plasseringene er den uavhengige variabelen barnets psykisk, fysisk og sosiale fungering og utvikling over tid, basert på standardiserte måleinstrumenter. For de kvalitative analyse er analysene basert på brukernes meninger, følelser og synspunkter. Kombinasjonen av kvalitative og kvantitative metoder ligger til rette for å studere statistiske sammenhenger og ungdommenes, foreldrenes og fosterforeldrenes egne kategoriseringer av virkeligheten.

Dette prosjektets første datainnsamling (1999) foregikk fra 1 til 10 år etter at barna flyttet i fosterhjem. Det foreligger ikke data på innflyttingstidspunktet og det er en metodisk begrensning ved prosjektet. Styrkene i datasettet er for det første mulighetene for datatriangulering ved at informantene er barn, foreldre og fosterforeldre fra samme fosterhjemsplassering. For det andre muliggjør dataene metodisk triangulering både kvalitativt og kvantitativt. Dessuten er både slektsfosterhjem og ikke slektsfosterhjem med i utvalget som gjør at virkninger av ulike fosterhjemstiltak kan sammenlignes.

1.6.1 Utvalg

Utvalget i 2005 vil bestå av informanter i 1999 som samtykket i å bli forespurt om deltakelse i oppfølgende studie. Dette gjelder:

1. Fosterforeldrene
2. Ungdom, biologiske foreldre og fosterforeldre

I tillegg er det aktuelt å inkludere nye informanter, slik som ungdommer/unge voksne, der fosterforeldre var informanter i 1999. I 2005 vil det være 175 unge over 12 år (født før 1994) fordelt mellom slektsplassering (n=99) og ikke slekt (n=76).

Det er også aktuelt å inkludere et utvalg barnevernarbeidere, alternativt gjennomføre dokumentanalyse av barnevernjournaler for å analysere sammenhengen mellom barnevernets virksomhet og utfall av fosterhjemsplasseringen.

Figur 1 gir oversikt over antall informanter i utvalget som ligger til grunn for kvantitative analyser.

Utvalget til grunn for kvalitative analyser må tilpasses endelig design og vil anslagsvis utgjøre 10 ungdommer og samme antall biologiske foreldre og fosterforeldre.

Tabell 1 gir oversikt over informanter og type data.

Tabell 1 Informanter

	1999			2005
	1	2	3	1	2	3
Barn / Ungdom			x	x	x	x
Foreldre			x			x
Fosterforeldre	x	x	x	x	x	x
Barnevern						x

1 = Selvrapport, 2 = Survey, 3 = Kvalitative data

1.6.2 Kvantitative data - mål

Tabell 2 gir oversikt over datagrunnlaget i 1999 og 2005. Stipendiaten må vurdere valg av instrumenter og type data. For den kvantitative delen av datainnsamlingen vil vi vil så langt som mulig bruke standardiserte måleinstrumenter for psykometriske data slik som Child Behavior Chcklist (CBCL) (Achenbach 1991). Dette instrumentet er valgt fordi det ble benyttet i 1999 og gir mulighet til sammenligning med tidligere resultat. Det er en ulempe at skjemaet er problemfokusert, og en fordel at skjemaet benyttes mye i tilsvarende studier internasjonalt, som gir mulighet til sammenligninger av resultater. Det må likeledes vurderes å benytte standardiserte måleinstrumenter for psykometriske data med ungdom som informanter.

Tabell 2 Data

Data		1999	2005
Selvrapportering	CBCL	x	x
	PSI	x
	Selvrapportering ungdom, psykiske helse og levevilkår		x
Survey	Offentlig tjenesteyting	x	x
	Demografi	x	x
	Familie - samvær - fosterfamilie	x	x
	Ungdom og levekår, utflytting og løsrivelse		x
Intervju	Familie, slekt og nettverk, tillit, forpliktelser. Forhandling av relasjoner.	x	x
	Dagligliv, gjøremål og sosialt liv	x	x
	Offentlig tjenesteyting	x	x
Journal/intervju	Barneverntjenestens innsats		?

Det vurderes å inkludere et spørreskjema til ungdom med fokus på mestring av sosialt liv, utdanning og familietilhørighet. Spørreskjemaene til ungdom skal samlet belyse denne gruppens levekår og psykiske helse. Mange av temaene tilsvarer prosjektet Ung i Norge slik som forhold til familie, skole, jevnaldrende, bruk av fritid, utdanning og yrkesvalg, om foreldre, om selvbilde, problemer, internettbruk. Det arbeides med et mulig samarbeid ved eventuelt å benytte spørsmål fra studien. I tillegg kommer spørsmål særskilt for denne gruppen om å være under barnevernets omsorg, ha lav status, være i familier med fattigdom og sosiale problemer og selv være utsatt for problemer. Vi vil videreutvikle spørreskjemaet til fosterforeldre designet i 1999 for områdene: (1) familiekontakt, (2) plasseringshistorie (3) fosterforeldrenes sosio-økonomiske status (4) hjelpeapparatets oppfølging. De fleste internasjonale studiene innenfor fosterhjemsforskning baserer seg på forskerutviklete skjemaer for slike variabler. Spørreskjema vil videreutvikles i samarbeid med forskningsmiljøer innenfor barnevern og barn og unges psykiske helse.

1.6.3 Kvalitative data

Intervjuguide utvikles og tilpasses til de ulike informantgruppene: ungdom, biologiske foreldre og fosterforeldre. Intervjuenes innhold og form vil utvikles av stipendiat i 2005.

1.7 Analyse av data

En viktig del av analysene er å studere prosess og endring over tid. Data fra 1999 og 2005 vil ligge til grunn for studie av forløp. Samtlige problemstillingene vil analyseres i forhold til bevegelse, utvikling og endring over tid.

Til måling av utfall, velvære og brudd vil tre utvalg analyseres: a) hele utvalget, b) slekt; variasjoner innad i slektsplasseringer og c) ikke- slekts plasseringer. For analyse av utfall av slektsfosterhjem vil barn i ikke-slektsfosterhjem være en sammenligningsgruppe (kontroll). Analyse av representativitet av gruppene i 1999 fant at slektsfosterhjemsutvalget ikke var signifikant forskjellig fra ikke-slekt for variablene: barnas alder, kjønn, botid i fosterhjemmet, alder ved flytting i nåværende fosterhjem, alder ved første gangs plassering utenfor hjemmet.

Det vil benyttes statistiske analyser tilpasset datamaterialet. Statistiker Bjørn Helge Handegård, RBUP Nord vil bistå i analysene.

De kvalitative analysene vil utvikles av forskerne i prosjektet. Det vil benyttes softwareprogram for kvalitative analyser og metodetriangulering (Nvivo eller andre).

1.7.1 Avgrensing

Det foreligger ikke data fra 1999 om barnas materielle, psykologiske og sosiale forhold i opprinnelsesfamilien. Datatilsynet krevde samtykke fra barnas biologiske foreldre til innhenting av slike opplysninger. Av hensyn til forventet frafall samt problemer med praktisk gjennomføring valgte jeg å avstå å innhente disse opplysningene i 1999. Av samme grunn kan heller ikke årsak til plassering analyseres (omsorgssvikt, mishandling).

Det er kun retrospektive kvalitative data om barnas situasjon og fungering på tidspunktet de ble plassert. Første tidspunkt for datainnsamling var som nevnt i 1999 og barna hadde da bodd i fosterhjem fra 1 til 10 år.

1.8 Etikk og personvern

Studien skal forelegges for Regional komité for medisinsk forskningsetikk i helseregion 5. Personvern i prosjektet ivaretas ved at prosjektet meldes inn til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, og utformes i forhold til gjeldende retningslinjer og personopplysningsforskrifter.

1.9 Prosjektets organisering og samarbeidspartnere

Prosjektet er planlagt gjennomført som et doktorgradsprosjekt ved RBUP, det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Prosjektet utføres av universitetsstipendiat og prosjektleder (veileder) førsteamanuensis, dr. polit Amy Holtan. Stipendiaten vil trolig søke opptak i dr. polit. utdanningen og det må gjøres avtale med Det Samfunnsvitenskapelige fakultet om formaliteter knyttet til dette.

Stipendiaten vil på grunnlag av denne prosjektbeskrivelsen videreutvikle prosjektet metodisk og teoretisk.

Det vil utvikles nærmere samarbeid med Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet og i Nord-Norge. RBUP har et tverrfaglig miljø, og medarbeidere vil delta i prosjektets ulike deler. Barnevernnettverket bestående av representanter fra Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge, Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø og RBUP – Nord vil fungere som referansegruppe. Underveis i prosjektperioden kan det være aktuelt å utvide samarbeidet til andre miljøer nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet vil også presenteres for Barn, ungdom og familiedirektoratet, og det vil søkes samarbeid med praksismiljøer.

1.10 Publisering og framdriftsplan

Stipendiaten skal produsere 3 - 4 artikler. Plan for publisering vil utvikles i samarbeid med stipendiaten. Publikasjonene skal utløpe fra prosjektets problemstillinger. Framdriftsplanen er basert på at stipendiaten tiltrer senest 1. mai. Det er et poeng at det meste av datainnsamlingen gjennomføres i 2005, for at tidsintervallet mellom 1. og 2. fase ikke blir for stort.

Tabell 3 Framdriftsplan for doktorgradsprosjekt

Semester	V- 2005	H- 2005	V- 2006	H- 2006	V- 2007	H- 2007	V- 2008
Godkjenning	x
Datainnsamling		x	x
Analyse av kvantitative data Artikkel 1		x	x x	x
Analyse av kvalitative data og metodetriangulering Artikkel 2				x x	x x
Artikkel 3					x	x
Sammenskriving						x	x

Som nevnt innledningsvis vil det i 2005 utvikles delprosjekter i samarbeid med barnevernforskningsmiljøer i Norge, for å utforske områder som ikke analyseres i doktorgradsprosjektet. Det vil kunne publiseres langt flere artikler basert på dette datamaterialet.

1.11 Betydning for praksis

Målsettingen med prosjektet er å studere utfall og opplevelser av langtids fosterhjemstiltak, Resultatene skal bidra til å planlegge en bedre hjelpetjeneste for barn som plasseres utenfor hjemmet.

References

Achenbach TM (1991), Manual for the Child Behavior Checklist/ 4-18 and 1991 Profile, Department of Psychiatry, University of Vermont, Burlington

Altshuler SJ, Gleeson JP (1999), Completing the evaluation triangle for the next century: Measuring child "well-being" in family foster care, Child Welfare 78: 125-147

Andersson G (1999), Children in residential and foster care - a Swedish example, International Journal of Social Welfare 8: 253-266

Backe-Hansen E (2003), Barn utenfor hjemmet: Plassering i barnevernets regi., Gyldendal Akademisk, Oslo

Barber JG, Delfabbro PH, Cooper LL (2001), The Predictors of Unsuccessful Transition to Foster Care, Journal of Child Psychology and Psychiatry 42: 785-790

Barber JG, Delfabbro PH, Cooper LL (2003), Placement Stability and the Psychosocial Well-being of Children in Foster Care, Research on Social Work Practice 13: 415-431

Barth RP, Jonson-Reid M (2000), Outcomes after child welfare services: Implications for the design of performance measure, Children and Youth Services Review 22: 763-787

Berridge D, Cleaver H (1987), Foster home breakdown, Blackwell, Oxford

Browne D, Moloney A (2002), 'Contact Irregular': a qualitative analysis of the impact of visiting patterns of natural parents on foster placements, Family Social Work 7: 35-45

Egelund T, Hestbæk A-D. Anbringelse af børn og unge uden for hjemmet - en forskningsoversigt. Socialforskningsinstituttet. 03:04. 2003. København. Ref Type: Report

Egelund T, Hestbæk A-D, Andersen D. Små børn anbragt uden for hjemmet - En forløbsundersøgelse af anbragte børn født i 1995. Socialforskningsinstituttet. 04:17. 2004. København. Ref Type: Report

Flynn RJ, Ghazal H, Legault L, Vandermeulen G, Petrick S (2004), Use of population measures and norms to identify resilient outcomes in young people in care: an exploratory study, Child and Family Social Work 65-79

Follesø R. «Bruker eller brukt? Landsforeningen for barnevernsbarn - analyse av en interesseorganisasjon i møte med dagens barnevern». 2004. Institutt for sosialt arbeid og helsefag, NTNU. Ref Type: Thesis/Dissertation

George S, van Oudenhoven N, Wazir R (2003), Foster care beyond the crossroads - Lessons from an international comparative analysis, Childhood-A Global Journal of Child Research 10: 343-361

Havik T, Backe-Hansen E. Kunnskapsstatus for fosterhjemsarbeidet. Barnevernets Utviklinssenter på Vestlandet. 1998 - nr.3. 1998. Bergen.

Holtan A (2002), Barndom i fosterhjem i egen slekt, Universitetet i Tromsø, Tromsø

Minty B (1999), Annotation: Outcomes in Long-term Foster Family Care, Journal of Child Psychology and Psychiatry 40: 991-999

Poertner J, McDonald TP, Murray C (2000), Child welfare outcomes revisited, Children and Youth Services Review 22: 789-810

Schofield G (2002), The significance of a secure base: a psychosocial model of long-term foster care, Family Social Work 7: 259-272

Taussig HN, Clyman RB, Landsverk J (2001), Children Who Return Home From Foster Care: A 6-Year Prospective Study of Behavioral Health Outcomes in Adolescence, Pediatrics 108: e10

Wilson K, Sinclair I, Gibbs I (2000), The trouble with foster care: The impact of stressful 'events' on foster carers, British Journal of Social Work 30: 193-209

Holtan A, Rønning J.A., Handegård B.H., Sourander A. (2004): A comparison of mental health problems in kinship and non-kinship foster care. European Child & Adolescent Psychiatry (accepted for publication 05.11.04)

Stortingsmelding nr 39 (2001-2002): Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge.

Stortingsmelding nr 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken.

¹Barn som blir plassert utenfor hjemmet – risiko og utvikling (NOVA, Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet). Dette prosjektet skal utvikles i samarbeid med Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet.