Dette betinger en oppnådd fullført ingeniør- eller bachelorutdanning fra statlige ingeniørhøgskoler, innenfor korresponderende linje/studieretning som det søkes opptak til.
I tillegg finnes det et 2-årig internasjonalt masterprogram for både internasjonale og norske studenter: Master of Science in Light Metals Production.
Sivilingeniør (Master i teknologi):
Sivilingeniørstudiet materialteknologi er et 5-årig studium, hvor de to første årene vil gi dere et solid teoretisk fundament i naturvitenskapelige fag. I tillegg vil det helt fra starten gis innføring i viktige materialteknologiske emner.
Fra og med 3. årskurs får dere muligheter til å velge emner innen 6 fordypningsretninger/hovedprofiler:
Elektrokjemisk energiteknologi
Keramisk materialvitenskap og funksjonelle materialer
Korrosjon og overflateteknologi
Materialutvikling og videreforedling
Materialvalg og design
Prosessmetallurgi og elektrolyse
Prosjektoppgave/hovedoppgave
I femte årskurs gjennomfører studentene en prosjektoppgave/hovedoppgave, gjennom dette får de en relevant og nyttig erfaring fra spennende og aktuelle prosjekter. Disse er rettet mot bl.a. mer miljøvennlig og energieffektiv framstilling av lettmetaller, mer miljøvennlig utnyttelse av naturgass, mer effektiv oljeproduksjon, korrosjonstekniske problemstillinger innen kjemisk prosessindustri og oljeindustri, brenselceller for framstilling av ren energi samt solceller.
Sivilingeniørutdannelsen gjør studentene attraktiv for norsk næringsliv, forvaltning og forskningsinstitutter. Instituttets utstrakte samarbeide med norsk og utenlandsk industri har også stor betydning for arbeidsmulighetene. Fagmiljøet har gode internasjonale forbindelser som kan være til god nytte dersom studentene ønsker å ta deler av studiene i utlandet.
Studieretning materialkjemi og energiteknologi ved studieprogram kjemi- og bioteknologi:
Ved å velge studieretning ”materialkjemi og energiteknologi”, får du anledning til å spesialisere seg innenfor 4 fordypningsretninger/hovedprofiler hvor visse fag anbefales framfor andre, dette for å gi enn viss spesialisering i noen utvalgte retninger.
Hovedprofilene er som angitt nedenfor:
Elektrokjemisk energiteknologi
Keramisk materialvitenskap og funksjonelle materialer
Korrosjon og overflateteknologi
Prosessmetallurgi og elektrolyse
De samme hovedprofilene vil også være en del av tilbudet for sivilingeniørstudiet materialteknologi, nevnt over.
Nanoteknologi:
Nye materialer og nanoteknologi har blitt utpekt som et generisk viktig område for norsk næringsutvikling i årene som kommer, og NTNU har besluttet å etablere NTNU Nanolab for å bygge opp fagfeltet ved NTNU. Nanoteknologi og nanomaterialer er av den grunn et viktig forskningsfelt for IMT, og instituttet er et av de viktigste forskningsmiljøene i denne sammenheng.
Aktiviteten ved IMT innen nanoteknologi er hovedsakelig knyttet til syntese av nanostrukturerte materialer ved hjelp av kjemiske syntesemetoder. Disse materialene kan benyttes innen energiteknologi, for eksempel i batterier og brenselceller, som absorbenter eller som katalysatorer. Det er også et stort potensial for å benytte nanomaterialer innen IKT og medisinsk teknologi.
Det foregår også spennende aktiviteter innen nanoteknologi innen lettmetaller. Her er det først og fremst de mekaniske egenskapene til metaller som kan skreddersys ved å redusere kornstørrelse til under 100 nm. Teknologien som benyttes for å redusere kornstørrelsen og derved de forbedrede mekaniske egenskaper er i en rivende utvikling, og instituttet er med på forskningen innen dette feltet. Det forventes av nanokrystallinske metaller vil få stor betydning for framtidas anvendelser av materialer.
