Foto: Arild Juul

Data styrer mye av livet ditt. Kan du tenke deg å gjøre det omvendt?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er etter hvert blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår. Nye produkter dukker opp hele tiden, og i kjølvannet følger stadig nye forventninger til hvordan IKT vil påvirke oss i tiden framover.

Etableringen av IKT har foregått ekstremt raskt, sett i et historisk perspektiv. Dette krever innsikt i hva IKT er, og hva det innebærer å lage og bruke dataprogrammer. Hvordan påvirker IKT oss og våre kommunikasjonsformer?

Å studere informatikk, språk og kultur (ISK) gir grunnleggende kunnskap om informatikk, språklig kommunikasjon, datamaskinell språkbehandling (datalingvistikk) og utvikling av kunnskap på disse områdene.

Innenfor informatikk vil du få opplæring i blant annet programmering og databaseteknikk, operativsystem og systemutvikling. Du vil også få innsikt i design av menneske-maskin-grensesnitt, grunnleggende kunnskap om grafikk og vindussystem. Samtidig får du god teknologisk kompetanse til å arbeide konstruktivt med datamaskinell språkbehandling, og hvordan språk og datateknikk kan kombineres for å lage løsninger som involverer språkbruk, fra korrekturlesingssystem til maskinoversettelse.

I studiet får du en sterk kompetanse innenfor kommunikasjon og kunnskapsutvikling. Vi ser på endringer i teknologiens verden, med vekt på informasjonsteknologi og internett. I samme perspektiv rettes fokus mot teknologiens historiske prosesser. Sentralt står refleksjon over den sosiale og kulturelle betydningen av digitale og interaktive skjermmedier. Hvordan utfordrer denne teknologien den etablerte forståelsen av kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner? Målet er å sette deg i stand til å evaluere funksjonene i denne typen teknologi, og vurdere kritisk både utvikling av slik teknologi, og forskning på hvilken betydning teknologien har i samfunnet.

Informatikk
Her møter du det binære tallsystem, logiske kretser, representasjon av tekst, lyd og bilde i datamaskinen og teknikker for å komprimere data. Operativsystemer, nettverk, søkealgoritmer, programmeringsspråk og systemutvikling vil også være tema du kommer inn på her. I emnet "Menneske-maskin-interaksjon" får du en innføring i begrepsapparat, metoder og teknikker for design av menneske-maskin-grensesnitt, samt grunnleggende kunnskaper om grafikk og vindussystemer.

Datalingvistikk
Disse emnene omhandler hvordan språk og datateknikk kan kombineres for å lage løsninger som involverer språkbruk; fra korrekturlesingssystemer til maskinoversettelse. Her vil du også til en viss grad komme inn på taleteknologi, altså hvordan man ved hjelp av datamaskiner kan gjenkjenne og produsere talt språk.

De kulturorienterte emnene ser på sammenhengen mellom teknologisk endring og kulturelle og samfunnsmessige endringer. Sentralt står refleksjon over den sosiale og kulturelle betydningen av digitale og interaktive skjermmedier, og hvordan denne teknologien utfordrer den etablerte forståelsen av kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner. Emnene her har som mål å sette deg i stand til å evaluere funksjonene i denne typen teknologi, og vurdere kritisk både utvikling av slik teknologi, og forskning på teknologiens samfunnsmessige betydning.

Kunstig intelligens
I faget gis det også ulike vinklinger på det tverrfaglige området kunstig intelligens. På den ene siden, knyttet til informatikkundervisningen, går vi inn på hvordan man kan realisere aspekter av intelligent atferd i datasystemer, mens det på den andre siden tilbys et kritisk blikk på hva forskningen på og utviklingen av kunstig intelligens kan gi oss av kunnskap om naturlig intelligens.

Det treårige studieprogrammet gir grunnlag for videre studier på mastergrad i tverrfaglige kulturstudier. Det arbeides med planer om opprettelse av et fremtidig masterprogram i språkteknologi. Studenter med bachelorgrad i informatikk, språk og kultur kan også søke opptak til master i informatikk, lingvistikk, fonetikk og språklig kommunikasjon, men bør isåfall kontakte det aktuelle instituttet tidlig i bachelorstudiet for å avklare hvilke ekstra emner som eventuelt må tas for å fylle opptakskravene til de respektive masterne (det kan være fra 30-60 studiepoeng).