Innledning

Det er positivt at veksten i det kostnadskrevende innlån/fjernlånet har stoppet. Det er heller ikke bekymringsfullt at tradisjonelt utlån av bøker og tidsskrifter på papir, stagnerer. Det som imidlertid kan gi grunn til bekymring er at antallet aktive lånere også stagnerer, ja faktisk går noe tilbake. Aktive lånere er betegnelsen på lånere som har lånt bøker siste år. Bibliotekene rapporterer en nedgang i de ansattes bruk av biblioteket som ikke er bra. I tillegg er det slik at nedgangen i tradisjonelle bibliotekstjenester faktisk også ser ut til å være fulgt av en nedgang i bruken av kvalitetssikrede informasjonskilder på nettet. Det kan altså bety at studenter og ansatte leser færre bøker, og at dette ikke erstattes av bruk av annen kvalitetssikret informasjon, men kanskje bare av bruk av generelle søkemotorer på internett. En slik teori kan styrkes ved at vi ser en sterk økning i bruken av øvrige digitale kilder på bibliotek-veven, som er tilgjengelig også gjennom de generelle søkemotorene. F.eks. ser vi at våre vevsider med presentasjon av religiøse gjenstander brukes fem ganger så mye som databaseverten OCLC hvor vi blant annet finner den store pedagogikk-databasen ERIC. 

Våre fulltekstpublikasjoner brukes mer enn noensinne.  Flere besøker bibliotekets nett-sider og bruken av dem kan tyde på at de finner interessant informasjon. Spesielt er det grunn til å framheve den store bruken av publiserte hovedprosjekter fra studenter ved avd. helsefag. Også Borreminne og øvrig lokalhistorie blir flittig brukt. 

Stagnasjonen i bruk av tradisjonelle bibliotekstjenester og den manglende økningen i bruk av elektroniske baser, er sterkest på Eik hvor også besøket til biblioteket går ned. Det er grunn til å tro at dette henger sammen med IKT-satsinga på avdelingen. Det bekymringsfulle er at studenter som er flinke i bruk av datahjelpemidler, ikke er flinkere enn andre til å søke informasjon på nettet. Også ved HVE bør en derfor bekymre seg over en mulig svekking i kvaliteten på informasjonsbruken blant studenter og ansatte. Også i andre bibliotek i undervisnings- og forskningsinstitusjoner er tendensen forbausende liten bruk av de kvalitetssikrede ressursene. Forklaringen kan være at brukergrensesnittene i databasene foreløpig er ganske forskjellige og tildels tidkrevende å lære seg å bruke effektivt. Dette gir økte utfordringer til biblioteketsonalets formidling og veildning i bruk av disse basene.

Samtidig med økt satsning på IKT ser vi at ser vi at bruken av tilbudet om 
brukerundervisning svikter. På Eik kom brukerundervisningen for nye studenter sent på studieåret, fordi avdelingen ønsket det slik. Ved avd. SA og RI  har kun få nye studenter fått brukerundervisning, ved avd. MA har ingen fått. Biblioteket ønsker å gi slik undervisning, men det er fra avdelingenes side ikke funnet tid. Brukerundervisningen er viktig for å presentere hvilke muligheter som finnes ikke minst for å hente inn elektronisk informasjon. Tilbudet øker sterkt både når det gjelder elektriniske databaser og fulltekstkilder (fra 2002 f.eks. tilgang på EBSCO Academic Search Elite) og  grensesnittene fornyes stadig. Det er derfor ikke minst nødvendig å styrke samarbeidet mellom bibliotekene og de faglige avdelingene, og ikke minst styrke opplæringen av ansatte. 
 
 

Kopisenteret - en del av biblioteket
1. mars overtok Biblioteket ansvaret for driften av høgskolens kopisenter.  Kopisenteret har ansvar for kopimaskinene som er utplassert på Eik og på Borre for bruk av studenter med kopikort. I tillegg selger Kopisenteret kopitjenester/innbinding mm. til  høgskolens studenter og ansatte, administrasjon, avdelinger og til eksterne kunder. Kopisenteret har også ansvar for trykking og salg av kompendier, Høgskolens Skriftserie mm.  Kompendier og kopikort selges nå også i biblioteket i Borre, når Kopisenteret er stengt. 

Selvbetjent utlån i Borre
Biblioteket fikk i 2001 bevilget penger til innkjøp av automat for selvbetjent utlån i biblioteket i Borre. Automaten sto klar til studiestart 2001/02. Ca 3.000 utlån er ekspedert på maskinen i jøst. Andelen av utlån som skjer via maskinen er stigende. 

Veiledningsskranke 
Samtidig med at automaten for selvbetjent utlån sto klar, ble det etablert en egen veiledningsskranke i biblioteket i Borre. Skranken står der hvor referansesamlingen tidligere var plassert. I løpet av våren/sommeren 2001 ble referansesamlingens bøker satt ut blant de øvrige bøkene i samlingen, og svært mange av dem ble gjort tilgjengelig for hjemlån. 
At alle bøkene på Borre nå står samlet i ett system slik at det er lettere 
å finne fram, gjør samlingen langt mer tilgjengelig og brukervennlig.
 

Nye kontorarbeidsplasser
For å skaffe flere kontorarbeidsplasser ble et stort grupperom i Borre omgjort til kontorfellesskap sommeren 2001. Biblioteket vant dermed en kontorarbeidsplass og frigjorde to mindre kontorer som ble gjort tilgjengelig for studentene som grupperom. 

Nye hyller på Eik.
Det er hvert år blitt skiftet ut hyller på biblioteket på Eik. I 2001 ble det gjort et større løft som nå gjør at mesteparten av biblioteket har hensiktsmessige hyller. Begge bibliotek har nå samme hyller - Softline bøk. 

På slutten av året ble det ellers innkjøpt en fargelaser til Eik, satt opp som nettverksprinter for arbeidsstasjonene i biblioteket. Laseren kom til erstatning for tidligere stand-alone farge-blekkskriver som kontinuerlig "gikk varm" som følge av stor bruk. 
 
 

Regnskap 2001

I 2001 ble det kjørt 1.669.437  kopier  på 5090 ( Kopisenterets  store Doce-tech)  

Bibliotekets virksomhet målt etter foreslåtte Kvalitets- og resultatsindikatorer fra RBT

Bibliotekets utgifter til lønn og innkjøp/tilgang i forhold til institusjonens totalregnskap 3,98 %. 

Merknader: 
Lønnsutgifter kr. 5.805.383 + medieutgifter kr. 1.593.265 = 7.398.648.
Totalregnskap for HVE (tildelt budsjett for 2001) 185.700.000.
Kopisenterets regnskap er ikke tatt med under biblioteket, heller ikke bibliotekets utgifter til maskiner, utstyr, rekvisita. 

Bibliotekets totale utgifter pr. person i målgruppen:  Kr. 1997.72 

Merknader: 
Totale utgifter 
Tallet er basert på høgskolens måltall i 2001 som er 2610 heltidsstudenter, samt 296 ansatte. Tallet på ansatte utgjøres av summen av administrative og faglig ansatte i faste stillinger, ansatte i engasjement, midlertidige oppdragsstillinger og bistillinger. Sum 2906 i målgruppa.
Begrepet målgruppe kan her problematiseres: Biblioteket låner også ut til brukere i regionen. I tillegg skal biblioteket yte tjenester til studenter ved oppdragskurs. Disse studentene er ikke med i skolens måltall. 

Medieregnskap fordelt på antall personer i målgruppen: Kr. 548,26 

Del av bibliotekets mediebudsjett som går til elektroniske ressurser: 11, 5 %. 

Merknad: 
Som elektroniske ressurser regnes utgifter til kjøp av tilgang til databaser, som engangsutgifter og abonnement. Kjøp av cd-rom regnes ikke med  som elektronisk ressurs i denne sammenheng. Totalt medieregnskap 1.593.265, heravd elektroniske ressurser 183.355.

Forholdet mellom mediebudsjett og lønn:0,52 

Merknad: Mediebudsjett 1.593.265 delt på lønnsutgifter i biblioteket 3.052.668

Åpningstider

Besøk

Mediesamling

Antall dokumenter pr. 31.12.2001:

Studiested	1999	2000	2001
Borre	23.576	24.973	24.408
Eik	31.567	32.835	32.167
HVE/Nettbiblioteket	117	195	274
Sum	55.260	58.003	56.849

 

Bibliotekets vev-sider (Nettbiblioteket)

Filer under vev-dokumenttre (inkluderer internsider):

	1999	2000	2001
antall statiske vev-sider (.htm/.html):	1.715	3.169	8.913
antall statiske filer totalt:	5.842	12.068	23.852
samlet filstørrelse:	220 MB	637 MB	1,7 GB

Tilgang til databaser/ digitale fulltekstkilder:
Studenter og ansatte ved HVE har i 2001 hatt tilgang til følgende databaser/ digitale fulltekstkilder hvor tilgang er frikjøpt gjennom biblioteket: 
ATEKST ( Fulltekstarkiv over Aftenposten, NTB, Dagbladet mm) (615 besøk i 2001)
NORART ( Norske tidsskriftsartikler)
Encyclopedia Britannica
FirstSearch-baser fra OCLC, gjennom Riksbibliotektjenestens fellesavtale. (459 besøk i 2001)
ISI-baser (Science Citation Index Expanded, Social Sciences Citation Index, Arts & Humanities Citation Index)
OVID ( helsefaglig base med bl.a. CINAHL og Medline)(1315 besøk i 2001)
Marine Technology Abstracts
Lloyds List (Maritim dagsavis og informasjonsdatabase)( 335 besøk i 2001)
TradeWinds (Maritim dagsavis)
Norsk Elektronisk Legehåndbok

I løpet av året ble det etablert en egen webside for inngang til elektroniske tidsskrifter som biblioteket abonnerer på. 

Rett før jul 2001 ble det inngått avtale med EBSCO om tilgang til Academic Search Elite som er en tidsskriftsdatabase med tilgang til svært mange fullteksttidsskrifter. Avtalen var et resultat av at vi tok initativ til å danne et konsortium sammen med noen andre høgskoler. 

Besøk/oppslag:
Det var  57.593  besøk i  2001 på bibliotekets hoved-hjemmeside mot 52.224 besøk i 2000. Totalt antall besøk på bibliotekets websider har økt fra 181.249 til 299.855 - og antall oppslag har økt fra 549.075 til nesten 1,4 millioner. Det betyr en sterk økning av biblioteksveven. Det skyldes at det er flere filer - innholdet har økt - og at brukerne blir lenger på sidene - de finner et interessant innhold. 
  

"Utlån"/ oppslag i digitale fulltekstdokumenter
Bibliotekets vev-sider er fulle av dokumenter. Noen av disse dokumentene defineres til det vi kaller "HVEs digitale bibliotek ". Det er dokumenter som HVE-biblioteket står som utgiver for og som er registrert i Bibsys. I praksis er dette dokumenter som også har en tilsvarende papirutgave. Tabellen nedenfor viser antall nedlastninger av noen av de ulike kategoriene dokumenter: 
  

Det er registrert    nedlastninger av disse dokumentene  i 2001 , hvorav    gjelder fulltekstdokumenter i høgskolens skriftserie. (39.267  hhv. 6.643 i 2000) 

Utlån

Aktive lånere
Bibliotekene har 4.022  aktive lånere. 
 

	1999	2000	2001
Studenter	2.720	2.849	2.773
Ansatte	314	341	311
Andre	978	966	938
Sum	4.112	4.156	4.022

Interbiblioteklån
Lån fra andre bibliotek

Samlet innlån fra andre bibliotek og informasjonsleverandører var 2.701 bøker og kopier mot  2.759 i 2000. 

	Bøker	Kopier	Totalt
Borre	1.030	862	1.892
Eik	609	200	809
Sum	1.639	1.062	2.701

Utlån til andre bibliotek
Samlet utlån til andre bibliotek var 3.035 i 2001 mot 3.184 i 2000. 
Utlånet fordelte seg slik: 

	Bøker	Kopier	Sum
Borre	1.668	104	1.772
Eik	1.208	55	1.263
Sum	2.876	159	3.035

 

Bruk av " spør en bibliotekar "-funksjonen:
Vi har mottatt 46 spørsmål i 2000, mot 49  i 2000. De fleste spørsmålene kommer utenfra institusjonen. 
 
 
 

Teknisk utstyr for bibliotekbrukerne

Studiested Borre
Utlån av teknisk utstyr: 
 

	1999	2000	2001
Videokanon	55	74	122*
CD/kassettspillere	9	8	11
LCD-skjerm	22	3	1
Bærbar PC	35	55	59*
Digitale kameraer	150	183	231
Håndscanner	0	3	6
Sum	271	326	430

* Videokanonen og pc-en har vært i stykker store deler av året, ellers ville utlånet vært mye høyere.
 

Studiested Eik
 

	1999	2000	2001
Kalkulatorer	3	10	4
Kassettspillere	7	16	17
CD/kassettspillere	127	120	102
Minidisc-spiller	5	11	29
Digitale kameraer	66	129	220
Quicktionary	2	2	1
Sum	160	272	373

Utlånet for Eiks del omfatter bare utstyr som er innkjøpt av biblioteket og registrert i Bibsys. I tillegg står biblioteket for utlån av utstyr fra studiestedets AV-lager - tallene for dette er ikke med her. 

Biblioteket som utgiver

Publisering av hovedprosjekt
I styresak 1998/77 vedtok høgskolens styre at det skal legges til rette for at biblioteket skal oppbevare og publisere gode student-hovedprosjekt. Det betyr at alle studenter skal forelegges en erklæring hvor de blir bedt om å gi en tillatelse til publisering. Saken var et uttrykk for bibliotekets nye praksis hvor man tenker publisering og tilgjengeliggjøring på nettet som en forutsetning for å oppbevare papirutgaver. 

I praksis har dette ikke vært så lett å gjennomføre fordi det har vært betydelig motstand ute i enkelte avdelinger. Fra avdeling helsefag får biblioteket alle oppgaver som holder avdelingens kvalitetsmål. Disse publikasjonene er blant de som brukes mest. Fra andre avdelinger har vi kun publisert noen spredte prosjektoppgaver. 

Høgskolens skriftserie
Det har i 2001  blitt  utgitt 7 rapporter (2000:6), 13 notater ( 8 i 2000), men ingen kompendier (2 i 2000). 

Lokalhistorie 
Biblioteket har inngått en avtale med Borre Historielag, om publisering av historielagets årbok Borreminne på nettet. I løpet av 2001 er fire nye årganger publisert slik at vi nå er ajour med alle årganger fra 1985 til og med 2000. 

Biblioteket publiserte i 2001 en engelsk utgave av heftet om Slottsfjellet - Castle Hill samt heftet "Pilegrimsbyen Tønsberg" av Eyvind Luthen. Begge disse heftene er tidligere utgitt av Stiftelsen Gamle Tønsberg. 

Videre gikk vi i gang med å digitalisere Sem og Slagen Bygdebok. Et av kulturbindene ble utgitt i 2001. 

Quislings Hønsegård er et standardverk om  konsentrasjonsleiren på Berg som opprinnelig ble utgitt i 1948. Verket inneholder bl.a. bibliografi over fanger som satt i leiren. Biblioteket har nå utgitt boka i pdf-format. 
 

Skjønnlitteratur

I forbindelse med Garborg-året 2001 har biblioteket publisert en artikkel om Garborg av førsteamanuensis Kåre Glette, samt en tekst om Arne Garborgs tilknytning til Stokke. 

Biblioteket publiserte også to vidt forskjellige minnebøker: Nina Britt Bjerkes minnebok fra 1960 og John refsdals minnebok fra Hamar seminarium i 1891. 
 
 
 

Forskningsrapportering

Pr. 3.1.2002 var 378 publikasjoner registrert. 
83 forskningsprosjekter er registrert, de fleste med tilhørighet til avdeling for Lærerutdanning.(72)
 
 

Utstillinger

Eldre navigasjonsinstrumenter.
Nettutstilling av navigasjonsinstrumenter som er stilt ut på HVE i Borre.

Den gamle fysikksalen.
Nettutstilling av eldre fysikk-instrumenter utstilt ved HVE i Borre. 

Veiledning/fagutvikling for sykepleiere. Utstilling i biblioteket i Borre. 

Eksamensoppgave fra Steinerskolen om fødsel. Utstilling i biblioteket i Borre. 
 
 
 

Biblioteksundervisning

Avd SA: 
Avdelingen har fått tilbud om kurs i informasjonssøk for alle nye 
studenter. Historie grunnfag og Sosiologi grunnfag og mellomfag har 
benyttet tilbudet og hatt 1 time pr. gruppe. Øk./Ad. og SAL ønsker å knytte kurset til start av prosjektoppgaver i vårsemesteret.

Avd. HE:
Alle nye studenter dekkes med bibliotekopplæring integrert i avdelingens faglige arbeid. 
For grunnutdanningen HE:  19 t   + 3 t. omvisning 
For videreutdanningene HE:  14 t. + 2 t. omvisning 
Andre HEstudenter : 6 1/2 t. 
Tilsammen:  39 1/2 t. undervisning/veiledning 

Avd. MA: 
Ingen opplæring av nye studenter. 

Avd RI: 
Avdelingen har fått tilbud om bibliotekopplæring av nye studenter. E1, D1, M1 har benyttet seg av tilbudet.

Avd. LU: 
Grovt sett har alle nye studenter, minus ett team som har valgt å vente, fått en teoretisk innføring på mellom en time og halvannen time. Nye studenter som har bærbar pc fikk små oppgaver underveis, det var populært men tok mye av oppmerksomheten vekk fra storskjermen! 

120 almen               1t.
60  førskole            1 1/2 t.
50 førskole/deltid      1 1/2 t.
50 års kroppsøv 1t.
20 fritidsped           1t.

I tillegg har ca 45-50 studenter på 2.avd. spes.ped i regi av 
SEKO-LU  fått undervisning tre kvelder à 3 timer. De er storbrukere av biblioteket - kanskje det er en sammenheng!

Søkekurs i Veiledningsskranke
Fra og med september er det blitt tilbudt søkekurs hver onsdag etter lunsj, 
annonsert på nettet og ved oppslag. Ingen har benyttet tilbudet på dette 
tidspunktet, men det er gitt veiledning her ved andre tidspunkt tilpasset 
den enkeltes behov. Det ser ut til å ta tid å innarbeide bruken av et slikt 
nytt tilbud.

De Umistelige Bøger

Bakgrunnen er det omfattende arbeidet som Dagrun Skjelbred har  gjort ved å lage en bibliografi over norske ABC-bøker. Arbeidet var  en del av hennes doktorarbeid. Skjelbred gravde i biblioteker og  arkiver og laget en oversikt over ikke bare alle ABC-bøker, men i bibliografien framgår det også hvor bøkene befinner seg. Det gjør dem imidlertid ikke tilgjengelige for allmennheten, fordi de vanligvis ikke vil bli lånt ut. Gjennom prosjektet "De umistelige Bøger" vil en del av bøkene kunne ses på nettet og være tilgjengelige for undervisning og forskning. 

 I løpet av høsten har en rekke bøker blitt scannet på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Inge Folkestad ved avd. LU og Lars Egeland fra biblioteket, arbeider nå med å transkribere og tilrettelegge bøkene for publisering. 

Personale

I tillegg har Zdravka Golub vært engasjert som bibliotekar i 50 % stilling fra mai 2001. Jarle Haugen har vært i praksisplass i biblioteket fra august 2001. 
I tillegg til de fast ansatte kommer studentmedarbeidere med arbeidstid på kveldene og lørdagene. 
 

Kompetanseutvikling

7.-10. mars arrangerte biblioteket en studietur  til Malmø  Høgskola og Handelshøjskolen i København. I tillegg til bibliotekpersonalet ved HVE, deltok også IT-leder og to andre fra IT-fellestjenester ved HVE. Det deltok også en bibliotekar fra Høgskolen i Østfold, som var invitert for å bidra med litt "benchmarking". 

Gruppen reiste med danskebåten fra Oslo. Reisen ble brukt til seminar. Etter ankomst København tok vi toget til  Malmø og hadde møte med  ledelsen ved Bibliotek og IT  ved Malmø Høgskola. På området til det nedlagte Kockums verft bygges det nå en stor, ny høgskole. Høgskolen  blir lokalisert rett ved vannet, kloss til jernbanestasjonen og med  egen T-bane-stasjon. 

Fredag besøkte gruppa Handelshøjskolen, som også har et nytt  bygg å vise fram . Mens arkitekturen og  innredningen i Malmø var "feminin" (preget av lys, farger, lyse tresorter) var Handelshøjskolens nybygg ytterst maskulint - med  glass, børstet stål, mørke tregulv. Her sto bøker militært oppstilt i et rom, og datamaskiner like militært oppstilt i et annet. 

Men det var ikke arkitektur som var formålet med studiebesøket. 
Formålet var å se hvordan begge skolene utviklet et læringssenter - som de begge la ulikt innhold i. På begge skolene samarbeidet      bibliotek og IT tett. Begge skolene hadde også man ansatt  studenter som hjalp og veiledet andre studenter i  oppgaveskriving, bruk av programmer, tildeling av e-post osv. 

Før  vi gikk ombord til seminar på båten hjem, ble det tid også til besøk i Den sorte Diamant - Københavns nye  nasjonalbibliotek. 

Kompetansehving for den enkelte ansatte:

Kirsti Brekke
Docitech-seminar 2 dager petter Wessel sept. 2001

Lars Egeland:
Egeland begynte høsten 1999 på Sivilbibliotekarstudiet ved Høgskolen i Oslo, som deltidsstudent over 4 år. Han tok eksamen i fagene databaseteori og programmering høsten 2001. 

10.mai: Konferanse om lærebokkritikk, Hotell Klubben. 

5.-9. september Den digitale karusellen v/Tord Høivik. HVE. Arr. Vestfold Fylkesbibliotek/bibl. HVE

Liv Ingunn Haugen:
Deltatt på undervisning i Datakortet (jan - juni) i Borre. Arr: HVE

Ingeborg Hegle:
Deltatt i undervisning i Datakortet (i perioden  januar-juni).Arr: HVE Vestfold. 
 

Emneindekseringskurs - RBT.  23.nov. 
 

Grethe Lund:
29.-30. mars Konflikthåndtering og vanskelige samtaler. Langesund. Arr. 
Forskerforbundet

5.-9. september Den digitale karusellen v/Tord Høivik. HVE. Arr. Vestfold fylkesbibliotek/ biblioteket HVE.

6.-7. november Bibsys høstmøte. Lillehammer. Arr. Bibsys
 

Britt Kjærås:
Kurs  1 1/2 t. - innføring i Powerpoint. Arr: HVE. 
 

May Aasberg:
Deltatt på undervisning i Datakortet (jan - juni) i Borre. Arr: HVE

Nina Aas-Hansen:
Deltatt på undervisning i Datakortet (jan - juni) i Borre. Arr: HVE
1. november: 2FO konferanse angående tilsettingsråd, på Eik. 
 
 

Representasjon  på møter, kurs m.v.

Sissel Andrup
Sissel Andrup deltar på avdelingstyremøter i avdeling MA.

Lars Egeland
Deltar på møter i Høgskoledirektørens stab og på administrative ledermøter.

• Møte om planlegging av Læringssenter på Lindhøy, Tjøme. 5. januar.
• 9. februar: Foredrag om bibliotek og læring , ved Høgskolen i Bergen, videreutdanning for bibliotekarer. 
• 29. mars: Undervisning for sisteårsstudenter ved Høgskolen i Oslo, bibliotekstudiene - om kvalitetsledelse i praksis. 
• 30. mai: Biblioteksjefsmøte for Vestfold, Stokke Bygdetun. 
• 31. mai: Hvem er den nye studenten ? Konferanse Grand Hotell, Tønsberg. Arr: HVE. 
• 7-8. juni: Hovedbibliotekarmøte i Kalmar, Sverige. 
• 27. september: Møte for Bibsys-bibliotek på Østlandet. 
• 28. november: Foredrag om Læringssenter, på "Skolebibliotekenes uke", Biblioteksentralen. 

Liv Ingunn Haugen
Liv I. Haugen  er medlem av høgskoleråd og deltar på avdelingstyremøter LU. 
Personalseminar for avd. LU på Storefjell Høyfjellshotell på Golsfjellet 2. - 4. januar. 

Ingeborg Hegle
Møter på avdelingsstyremøter i avd. for realfag og ingeniørutdanning. 

Britt Kjærås
Britt Kjærås møter på avdelingstyremøter for avdeling Helsefag. 

Kjærås er pilotdeltaker for HVE ved utprøving av onlinebestillinger fra Statens forvaltningstjeneste - Publikasjonsregisteret.  Avholdt 2 møter i Oslo i løpet av 2001. 

Har i løpet av 2001 deltatt på møter med Vestfold fylkeskommunes habiliteringstjenesten i Vestfold om samarbeid. 
 

Grethe Lund
Møter på avdelingsstyremøter på avdeling Samfunnsfag. 
Sekretær i lokallaget av Forskerforbundet ved HVE

Sekretær i Bedriftsidrettslaget ved HVE (fra okt. 2002)
Arbeidstakerrepresentant i Arbeidsmiljøutvalget ved HVE fra høsten 2002

[ toppen av siden ]