Datarom B126 (RedHat Linux)
Jeg skal i det følgende fortelle litt om Høgskolen i Vestfold (HVE) og hvordan vi har brukt og bruker Linux.
Historikk
HVE ble etablert som eneste statlige høgskole i Vestfold i 1994 - de skolene som fantes, ingeniør, maritim, sykepleie og lærerutdanning ble samlet til en skole.
Vi fikk en egen IT avdeling og samme året begynte noen av oss i denne avdelingen å bruke Linux (Kjerne 0.92 - Slackware distribusjonen). Jeg skrev i 1995 en artikkel om dette for UNINyTT, kalt Webtjenester med Linux - Et lite sitat derfra:
Hvordan bygger man opp Webtjenester med minimale økonomiske midler? Det var utfordringen ved HVE for vel et år siden. Finnes det billige, men brukbare løsninger ? Valget falt på Linux. Vi tok noen gamle 386 og noen 486 PC'er og satte opp med Linux og la inn NCSA's httpd.
Den gang fantes lite dokumentasjon om Linux på norsk, så jeg oversatte derfor "Linux Installation and Getting Started Guide" og kalte den Brukerveiledning for Linux . Siden har en god del brukt boka både privat og som kompendium i datastudier. I dag er det nok bare kapittel 3, Linux brukerveiledning som er nyttig.
Studentene - mix
Litt mer historikk - et lite sitat til fra nevnte artikkel i 1995:
Studentene har også en egen Webserver, (mix.hive.no). Her kan alle studentene opprette egne sider, ha egne postadresse osv. All administrasjon blir utført av studentene selv. Takket være studentenes arbeid med mix, har HVE fått en utmerket kompetanse som bl.a. IT-gruppa har hatt mye glede av. Sysop for mix er blitt så dyktig at han også har fått eksterne oppdrag.
Det var en selvsagt en student som "fyrte" opp den første Linux maskinen her (i 1992). Det at studenter er ledende på slike områder er nok ganske vanlig og jeg tipper andre høgskoler og universitet kan fortelle lignende historier?
I dag brukes de samme systemer og tjenester, men det hele kjører på en kraftig server med RAID system og PERC kontroller.
Alle studentene har sitt eget virtuelle hostnavn under stud.hive.no. Student NN får dermed hjemmeside http://nn.stud.hive.no. Det at man kan bruke et shell mot serveren gjør at alle studentene lett kan kompilere og kjøre programmer laget i C eller C++ for eksempel. De kan dermed sitte på sin hybel og logge inn og trenger ikke installere dyr, tung programvare (C++ Builder for eksempel) for å løse enkle oppgaver.
Kontoene er selvadministrert via en Java applet som bruker CORBA til å kommunisere med serveren. Som sysop sier: "Ikke SÅ revolusjonerende nå, men var ganske hot da den ble laget."
Systemet med sysop'er er selvrekrutterende. Nåværende sysop rekrutterer hjelpere og en av dem blir neste sysop. Betaling er eget kontor, telefon og diverse datautstyr.
Undervisning
På de generelle datarom har vi i dag dual-boot, slik at studentene kan velge om de vil kjøre Windows 98 eller Linux.
Datarom B126 (RedHat Linux)
Informatikk - Avdeling for samfunnsfag har et 2-årig datastudium hvor man bruker Linux til ganske mye.
Tjenester for avdelingen:
IT tjenester
Som nevnt i sitatet fra 1995 har vi hatt webtjeneste med Linux fra 1994. Det har vi fortsatt, men nå med Apache som webserver. I tillegg har weben fått mer dynamisk innhold i form av databaser hvor vi bruker MySQL og PHP. DNS (navnetjener) er selvsagt på Linux, og det er også epost og news og div. andre tjenester. De fleste "større" opplysninger er ikke lagret i vanlig UNIX format (lang tekstliste), men i databaser (MySQL) som for eksempel DNS/DHCP databasen, brukerdatabasen på mix, etc. Vedlikehold av disse data skjer via webgrensesnitt som er laget med PHP.
Overalt hvor det har blitt en del data har vi gått over til databaser. Det er ikke mulig på noen av de andre OS'ene vi bruker som NT og NetWare.
Søketerminaler i biblioteket
Bibliotekets søketerminal.
Søketerminalene i biblioteket, Linux Terminal Server Project, (se bildet) er en slags NC hvor vi har brukt gamle utrangerte maskiner med ny flatskjerm som søketerminal mot BIBSYS. Maskinene kjører som terminaler mot en server med X og Netscape satt opp med startside mot BIBSYS. Maskinen kan bootes fra floppy eller fra en liten partisjon på lokal harddisk. All prosessering skjer på serveren.
Veien videre
Desktop er for de fleste av våre studenter og ansatte Win9x. Vil dette endre seg? Vanskelig og spå om, men hvis en økonom skulle spare mange penger ville opplagt det vi bruker til lisens for f.eks. MS Office være en god kandidat. Universitet i Trondheim hadde jo oppe en slik vurdering for en tid siden. Som utdanningsinstitusjon må vi vurdere hva som brukes der våre studenter vil få jobb. Pr. idag er det MS Office. Mange av spesial-programmene som brukes på f.eks. ingeniørutdanning finnes bare for Windows. Samme forhold er det for administrasjonen som f.eks. bruker Agresso til regnskap. Men mye har endret seg siden 1995. Dengang fantes lite av gode grafiske ting for Linux - i dag har vi KDE og GNOME.
"Åpen kilde" og høgskolen.
Tankene vi finner i "Åpen kilde"
og Linux er jo egentlig sentrale i akademiske institusjoner. Hele Internett
ble bygget opp i den ånden og fram til 1995 var Internett noe bare
vi ved høgskoler og universitet hadde tilgang til. Det at datainteressert
ungdom har kunnet "mekke" med Linux har gjort at de på en helt annen
måte har kunnet ta ansvar for sin egen læring. Denne evnen
til å "være sin egen lærer" gjør at de i langt
større grad blir dyktige og kritiske studenter.
"Linux Means Business"
Som avslutning vil jeg nevne at noe av det første jeg leser i Linux Journal er "Linux Means Business" - om hva og hvordan firma og institusjoner rundt i verden bruker Linux. Siden magasinet startet for 6 år siden har det vært mange interessante artikler om hvordan høgskoler og universiteter bruker Linux.
Hyggelig om vårt nye norske
Linux magasin kan ta opp en slik tradisjon og presentere en fast spalte om dette
i hvert nummer?