|
”Presenter ulike aspekter ved dramafaglig progresjon og knytt dette til eksempler fra egen praksis” Assosiasjoner: Ulike progresjonsmodeller knytta til lek, dramaped. Metoder, Estetisk profil, fiksjonskompetanse, dramtisk lek utvikling knytta til, hva er progresjon, Slade/courntney, teaterped progresjon, dramapedagogisk progresjon, struktur, oppbygging, Neelands prosess-drama modell, Szatkowski fra åpen til lukket form, lederrollen, Heggsstad, fra grunnlagstrening til teater, flere progresjonslinjer, avhengig av mål, egen praksis, rammer, dramapedagogisk, teaterpedagogisk
Lederens oppbygging/strukturering som skal føre til en form for deltagernes dramafaglig utvikling både på et estetisk, metodisk og psykologisk plan. Avhengig av tid fra dramaforløp til helhetlig dramafaglig tenkning. Eks: fra grunnlagstrening til teater (dramafaglig litteratur) Fra startpunkt til mer innsikt om en problemstilling, tema gjennom deltagelse i fiksjon(dramaforløp) Fra ide til forestilling Utvikling av deltagernes spillkompetanse og teaterfaglige kompetanse gjennom kjennskap til virkemidler, uttrykksformer og dramaturgi. Eksempel fra oppstart av ny gruppe VALG fra det generelle til det mer spesielle
Stadier knytta til dramatisk lek fra symbollek til mer avanserte former for dramatisk lek Fiksjonsnivåer fra ”som om ting” til ”sssom om sted/figur” Kunnskap om virkemidler, brudd, lektema, funksjoner i lek, Observasjon – kunnskap om dramatisk utvikling møte både på innhold og form. Dramapedagoens tilrettelegging av dramapedagogisk aktivitet/forløp. Fiksjonskompetanse – spillkompetanse – evne til improvisasjon/yttrykke rollefigur/kjenne til uttrykksformer kommer tilbake til når det gjelder progresjon knytta til estetisk pedagogikk. Eksemple fra dramatisk lek/observasjon Teoretiske kilder; Slade, Heggstad(7 veier til drama)
Estetisk profil/kulturelle spor Utvide gjennom drama/teaterped praksis Kjente til ukjent både i forhold til innhold og form Erfaring, praksis, kritikk Påvirke estetisk innstilling Neelands, Szatkowski - valg av metode – variere avstand til fiksjon, mer eller mindre kjente uttrykksformer - oppbygging av fiksjon, åpne/lukket forløp - fra øvelser til mer helhetlig forløp - fra figur til samspill - fra fortelling til fortellerteater - fra fysisk reportoar til fysisk teater - fra lek til drama - fra kjente sjangre(grøsser) til ”nye” sjangre(fysisk teater) Klaus Thestrup Ta utgangspunkt i populærkulturen mot det ukjente ”høykulturelle” via teaterhistoriske uttrykksformer/teaterformer tilpasset en moderne virkelighet. Hvordan bygger jeg opp min praksis? Selvtillit, lek, oppdage det kjente(lykkes) til det ukjente Eksempel fra rødhette – sjanger Fra intervju/skrive i rolle til nytt perspektiv/ny kontekst Metodebruk – fra mer realiske mot mer symbolsk form Definere og kartlegge målgruppe.
Undersøke i felles fiksjon Oppdage nye aspekter ved innhold/tekst/form Iscenesette intriger/figurer/konflikter Arbeide mer og mer mot form; virkemidler, dramaturgi, ulike uttrykksformer Improvisasjon som arbeidform Neelands prosessmodell Fra Hekseforløp til teater Fra felles opplevelse/utforskning til scener til teaterforestilling
Miljø, gruppe, selvtillit, uttrykksbehov Variere metodebruk, uttrykksformer Fiksjonen beskytter Trygge tydelige fiksjonskontrakter Klare konflikter Kjente dilemmaer Fra skrive i rolle mot variert bruk av kropp og stemme Eks fra 9 klasse
Teaterfaglig kompetanse Oppbygging av forløp Stanislavskij workshop Bygge opp uttrykksreportoar Demo-undervisning Teori/praksis Eksempel fra ny gruppe
eksempler fra selvutviklingsgruppe eksempler på arbeid i skole/barnehage eksempler på egenprodusert forløp eksempel på estetiske målområder/innholdsfokuserte mål/psykososiale mål
Hvordan fiksjonen iscenesettes, hvordan de ulikje stadiene inntroduseres, hvordan rammer for improvisasjon gis – Szatkowski, Anslag Startpunkt/inntroduksjon av uttrykksformene kobling til kulturell/kunstnerisk bakgrunn/spor
|