Høgskolen i Vestfold
Avdeling for lærerutdanning

Fagplan for Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

(60 studiepoeng)

Fagplanen gjelder for 2007 - 2009
Fagplanen bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning

fastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet

Godkjennes av dekan inne 1. oktober 2007

1.   Innledning

Utdanning er et deltidsstudium som går over 4 semestre.

Utdanningen gir samlet 60 studiepoeng, 30 stp i pedagogikk og 30 stp i fagdidaktikk

Praksis er integrert i studieenhetene og utgjør 12 arbeidsuker (ikke studiepoengberegnet).

For utdanningens formål og egenart vises det til rammeplanens kapittel 2.1 der følgende generelle kompetanseområder er fremhevet:

•  Faglig kompetanse og refleksjonsevne

•  Didaktisk kompetanse

•  Sosial kompetanse

•  Endrings- og utviklingskompetanse

•  Yrkesetisk kompetanse

Fagplanen er en konkretisering av målene som fremheves i rammeplanen, og skal forplikte avdelingen og dens lærere, studentene og praksisinstitusjonene i forhold til utdanningsloven og rammeplanen. (R.pl.sidene12 og 16)

For studenter foretas en egen skikkethetsvurdering i alle deler av utdanningen gjennom hele studiet, både på høgskolen og i praksis. For skikkethetsvurderingen finnes en egen forskrift og egne prosedyrer, jf Forskrift for skikkethetsvurdering . Forskriften definerer skikkethetsvurdering som en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Se også § 2 og § 8. Høgskolen i Vestfold har klare rutiner for oppfølging av studenter, jf nettstedet Lærerstudenten i sentrum .  Informasjon om skikkethetsvurdering gis av institusjonsansvarlig for skikkethet og en representant for Studentrådet så tidlig som mulig hvert høstsemester.  

2. Målgruppe og opptakskrav

a. Målgruppe

Studenter med universitets- eller høgskoleutdanning som ønsker undervisningskompetanse for grunnskolens 5.-10. trinn, videregående opplæring eller voksenopplæring. 

b. Opptakskrav

1 Praktisk – pedagogisk utdanning bygger på én av følgende typer utdanningsbakgrunn:

Fullført minst tre-årig profesjonsrettet universitets- eller høgskoleutdanning og minimum

to års yrkespraksis
2.Fullført allmennfaglig universitets- eller høgskoleutdanning med minimum 180 stp. (60 vt) .

Vanligvis kreves to skolefag i et omfang av minst 60 studiepoeng

3. Ved søknad om innpasning av spesielle studier/fag vil vurderingen bli foretatt ved

Høgskolen i Vestfold

Tillegg:

• Studentene må beherske norsk (nordisk) skriftlig og muntlig.
• Studentene må ha jevnlig tilgang til datamaskin med internett-tilknytning, og det forventes grunnleggende kompetanse i IKT (Word og elektronisk post), eller at man tidlig i studiet erverver slik kompetanse.
• Opptaket vil også være styrt av den faglige portefølje høgskolen besitter

Gradskvalifisering

Studiet vil være påbygging på bachelorgrad og mastergrad, men kan også inngå i et femårig integrert studium fram mot en mastergrad.

3. Mål og innretning for studiet

Fortolkning av de sentrale kompetanseområdene fremhevet i rammeplanen

Fortolkningen formuleres som konsentrat av de krav rammeplanen presenterer
og noen lokalt fremhevede temaer

Faglig kompetanse

Videreutvikle den spesifikke faglige kompetanse
Reflektere over relasjonen vitenskapsfag/skolefag og fagenes utforming og betydning i samfunnet

Didaktisk kompetanse
Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere undervisning i overensstemmelse med prinsippet om tilpasset opplæring
Forstå, bygge på og stimuler elever til å utvikle sine læringsstrategier
Bidra til konstruktivt og inkluderende skole- og læringsmiljø
Ivareta funksjoner som leder, underviser, oppdrager og veileder for klassen og elevene Beherske ulike undervisningsmetoder og organisatoriske opplegg og dermed kunne variere arbeidet for å legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever .

Bruke IKT som hjelpemiddel både i undervisningen, informasjonssøking, kommunikasjon og dokumentasjon av kvalifikasjoner
 

Yrkesetisk kompetanse

Vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til arbeidsoppgaver og elevomsorg Kjenne lovverk og instruks for læreryrket og fungere i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i utdanningsloven og gjeldende læreplaner.
Vise evne til kritisk refleksjon over egen væremåte, yrkesrolle i praksis og egen praksisteori.

Sosial kompetanse

God evne til kontakt og kommunikasjon med enkeltelever og elevgrupper og deres foresatte Samarbeide med kolleger og ledere i skolen og andre parter i forhold til skolen

Kunne fungere imøtekommende og demokratisk som klasseleder og veileder for elever

Endrings- og utviklingskompetanse

Kunne vurdere og diskutere både egen og skolens samlede virksomhet
Være aktivt med på å prege utviklingen i faget/yrket, delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse.
Videreutviklingen av egen kompetanse og egen styrke som konstruktiv kritiker og forslagsstiller i skolearbeidet

Kommentar til kompetansemålene.

Alle disse fortolkningene av kompetanseområdene er ment å bidra til å yrkesrette studiet og speile de ulike arbeidsoppgavene som inngår i praktisk lærerarbeid. Samtidig skal studiet gjøre studentene i stand til å plassere lærerarbeidet og skolen i en global, historisk, sosial og kulturell sammenheng.

Studieinnretning

Den praktisk-pedagogiske utdanningen er profesjonsrettet. Dette fordrer et vekselspill mellom skolefag-didaktikk og pedagogikk, praktiske erfaringer og pedagogisk refleksjon.
Det bygger på prinsipper om ansvar for egen læring, praksisnærhet, aktiv studentdeltakelse og samarbeid. En har også et ansvar for det felles studiemiljøet. Det blir stilt krav til frammøte og aktiv deltakelse i seminarer, basisgrupper, praksisopplæring i skolen og til deltakelse og utvikling i det IKT-baserte læringsmiljø. Erfaringer med varierte arbeidsformer og dokumentasjoner er viktig for å kunne veilede og samarbeide med elever og kolleger på en god måte, samt å kunne utvikle moderne prosjektorienterte læreprosesser.

Undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk gis i samlinger gjennom hele studiet. Studentene skal hele vegen utføre ulike arbeider eller oppgaver av praktisk og teoretisk karakter. Praksis er integrert i de øvrige studieenhetene og er på i alt 12 arbeidsuker.

Høgskolen legger også vekt på internasjonaliseringsarbeidet. Konkrete muligheter vil bli presentert i løpet av det første semesteret.

4. Oversikt over utdanningens tidsplan

5. Målområder

Arbeidet med de følgende tre målområder skal sikre vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaringer og didaktisk refleksjon. Målområdene er beskrevet i rammeplanen
Helheten i målområdene kan ses som utdanningens ”tematiske arena”.

Noen presiseringer av målområdene. 

For hvert målområde fil fagplanen skissere en rekke delmål. Disse må spesifiseres ytterligere i semesterplaner og årsplaner. Målområdene har sterke inngrep i hverandre. De må derfor arbeides med i sammenheng og under det felles målperspektiv lovverket og læreplanen er basert på.

5.1 Læreren, eleven og opplæringen.
Studentene skal

• kunne analysere elevers forutsetninger og læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiv
• kunne lage differensierte opplegg for enkelt elever og grupper
• kunne bidra til et trygt læringsmiljø, også for elever med behov for spesiell tilrettelegging. Prinsippet om tilpasset opplæring for alle understrekes
• kunne begrunne og reflektere over egne metodevalg og arbeidsformer i lys av yrkesetikk og relevant forskningsbasert teori og kunnskap.
• arbeide med egenutvikling som en sosialt tydelig og ansvarlig leder
• kjenne læreplaner, lovverk og forskrifter, og kunne organisere skoledagen i tråd med målene for skolen
• kunne analysere og vurdere læreplaner og læremidler med tanke på videreutvikling i forhold til elevers og samfunnets skiftende behov
• kunne analysere og drøfte grunnleggende pedagogiske utfordringer og muligheter knyttet til evnemessig, språklig, sosialt og kulturelt mangfold . Likeverdighet og likestillingsspørsmål vil være sentrale tema
• kjenne grunnleggende prinsipper for god klasseledelse og ledelsesoppgaver i sin allminnelighet.
• kjenne til ulike kartleggingsprøver som brukes for å identifisere lærevansker, deriblant lese- og skrivevansker.
• kunne underlegge ulike hjelpemidler kritiske vurderinger i forhold til  ulike elevers muligheter og behov for tilrettelegging
• kunne vurdere og anvende prøveformer, dokumentasjonsmåter og vurderingsformer som brukes i evaluering elevene

5.2 Læreren og eleven i organisasjonen
Studentene skal

• ha kunnskap om og innsikt i forutsetningene for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner
• kunne legge til rette for et inkluderende læringsmiljø, ikke bare i mindre grupper, men i skolen som helhet
• kunne analysere og vurdere skolen som organisasjon ut fra erklærte mål og pedagogiske forventninger
• være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet og utviklingsarbeid, både kollegialt og med elvene og deres foresatte
• kunne kommunisere med elever, foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø
• utvikle sin språkbevissthet og sin evne til konfliktbearbeiding i skolesammenheng
• være bevisst sitt eget og kollegenes fag-, kunnskaps- og læringssyn
• kunne reflektere over forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, skolens mål og faktiske virksomhet
• kunne gi omsorg og hjelp til barn i krise
• kunne arbeide forebyggende og kunne gjennomføre tiltak mot alvorlige aferds-problemer og mobbing
• kunne vurdere bruken av prøveformer, resultatoversikter og vurderingsformer som brukes i evaluering av skolen, lærerne og elevene

5.3 Læreren og eleven i samfunnet
Studentene skal

• kjenne og vurdere endringer i skolen, lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv
• kunne drøfte hvilke konsekvenser som er knyttet til forventningen om både å være kunnskapsformidler, oppdrager og vitenskaplig basert fag- og skolekritiker
• kunne bearbeide dilemmaer som knytter seg til møtet mellom teori og praksis
• kunne bearbeide dilemmaer i møtet med konfliktpregede krav knyttet til læreryrket
• vise innsikt i hvordan ulike sosialiseringsarenaer (skolen, hjem, media m.m.) kan utfordre hverandre, både positivt og negativt
• kunne reflektere over hvordan samfunsmessige politiske krav virker inn på egne didaktiske prioriteringer
• kunne diskutere praktiske og etiske dilemmaer knyttet til kollegialt samarbeid, faglige prioriteringer og elevvurdering
• arbeide med tanke på å utvikle skolen og fagene også i forhold til samfunnets behov
• kunne samarbeide med aktuelle instanser for å legge til rette for gode overganger mellom ulike nivåer i skolen og mellom skole og arbeidsliv

6. Utdanningens arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer

I praktisk-pedagogisk utdanning skal studentene få bred erfaring med profesjonsrelevante/ lærerrelaterte arbeidsoppgaver. Arbeidsmåtene skal speile de arbeidsformer og den variasjonsbredden som lærere er forpliktet til i dagens skole. Det legges vekt på utvalg av arbeidsformer som både skal bidra til et allsidig metoderepertoar og til videreutvikle studentenes læringsvaner. Det legges stor vekt på fordyping og refleksjon i faglige og tverrfaglige grupper.

Utdanningen tilstreber nærhet mellom arbeids- og vurderingsformene. Studentene skal utarbeide konkrete undervisningsopplegg og tekster eller andre dokumentasjoner med en praktisk forankring, og disse vil være et viktig grunnlag for undervisnings- og læringsarbeidet, Det legges vekt på å utvikle studentenes evne til å veilede hverandre i dette arbeidet

Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene:

• arbeider med praksisbaserte og problemorienterte oppgaver
• kan fortolke og ta stilling til skolens verdier, mål, innhold, kunnskaps- og læringssyn og de motsetninger og dilemmaer som ligger i og mellom disse
• henter kunnskap fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
• deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
• gjør seg kjent med og analyserer forskning, kartlegging og utvikling av undervisning
• får erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap på ulike nivå
• bearbeider yrkesetiske spørsmål
• framfører og formidler stoff for medstudenter og lærere
• arbeider variert med ulike læremidler, både analoge og digitale, og vurderer dem i forhold til praktisk anvendelse i skolen
• får anledning til å integrere IKT naturlig i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner, i sammenheng med selvstendig studiearbeid og i praksis der det er mulig

Praksisopplæring

Gjennom praksisopplæringen skal studentene få erfaringer med å planlegge, gjennomføre, vurdere og kritisk analysere opplæring og undervisning. Videre skal studentene bli kjent med skolens organisasjon, samarbeidsrutiner, foreldresamarbeid og elevenes aktiviteter. De skal gjøre seg kjent med og anvende lovverk og læreplaner og reflektere over yrkesetiske problemstillinger.

Organisering av studentene

Studentene organiseres i praksisgrupper på inntil fire studenter. Hensikten med denne organiseringen er at studentene skal sikres

læring gjennom samarbeid og kommunikasjon, og være en forberedelse for framtidig arbeid i lærerteam.

Bruk av bibliotek:

Biblioteket skal bidra til at studentene blir dyktige til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Bruk av IKT

Kommunikasjon mellom lærere/studenter og studenter/studenter vil foregå ved hjelp av e-post, Classfronter og studiets hjemmeside.

Egenaktivitet

Den enkelte student er ansvarlig for å sette seg inn i studiets og skoleverkets planer og sørge for å gjennomføre, få godkjent av veileder og arkivere obligatoriske, skriftlige arbeider i en digital arbeidsmappe. Studenten er også ansvarlig for forberedelser i praksis og til seminarene ved høgskolen. Studentene skal holde seg orientert om studiet ved hjelp av de ovennevnte kommunikasjonsmuligheter.

Obligatorisk deltakelse  

Samlinger og praksis er obligatorisk

Samarbeid

Studentene skal, både i fagdidaktikk, i pedagogikk og i praksisopplæringen

samarbeide med medstudenter og lærere/veiledere. Samarbeidet kan være knyttet til

gjennomføring av læringsoppgaver, til framlegg i undervisningen, eller til

planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det

forventes av studentene at de viser vilje og evne til samarbeid, til veiledning av

medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning.

Opplæring i bruk av IKT

I studiet brukes IKT til kunnskapsinnhenting og annen informasjon, organisering, arkivering og studierelevant kommunikasjon . Opplæring er obligatorisk, ettersom tilgang til og ferdigheter i det lokale systemet er forutsetning for deltakelse i studiet. Opplæringen gis i starten av studiet. Enkeltfag kan også operere med spesifikke krav til bruk av IKT.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er obligatorisk og lagt til to perioder på til sammen 12 uker. Praksisopplæringen blir godkjent etter kriterier som blir gjort kjent for studentene ved studiestart.

Vurdering underveis og avsluttende vurdering.

Vurderingen av studentenes kvalifikasjoner bygger på mappearbeider som er utført i løpet av studiet. Mappearbeidene står sentralt i studiet og er en del av den løpende læringsprosessen. I studentenes dokumentasjon inngår både en arbeidsmappe og en presentasjonsmappe. Arbeidsmappen består av alle tekster oppgaver og øvrige dokumentasjoner som studenten produserer i løpet av studiet. Fra denne arbeidsmappen legges utvalgte arbeider i presentasjonsmappen. Presentasjonsmappen består av obligatoriske mappearbeider . Presentasjonsmappen godkjennes av interne veiledere.

Refleksjonsnotat om studiet og studentens egen læring

Refleksjonsnotatet skal dreie seg om studentenes tanker om studiets betydning for

7. Vurderingsformer

 1. Underveisvurdering (jfr. § 13 Eksamensforskriften - 2004)

Studieevalueringen har som viktigste formål å opprettholde og forbedre kvaliteten i studiet. Det betyr at studenter og lærere går sammen om en kontinuerlig drøfting av kvaliteten av både teoriundervisning og praksis. En slik evalueringsdialog har også som siktemål at studentene skal utvikle holdninger til og redskaper for vurdering som kan overføres til egen lærerpraksis.

Hver studiegruppe velger et fagutvalg som til vanlig består av ett medlem fra hver gruppe. Fagutvalget deltar i planlegging og evaluering av studieforløpet.

Det blir avsatt tid til både skriftlige og muntlige evalueringsøkter etter hver hovedfase i studiet.

Studentene skal delta i analyser og oppsummeringer av den informasjonen som fremkommer og i evt. beslutninger om endringer på bakgrunn av egne og ansattes vurderinger.

Vurderingsformene legges opp slik at studentene:

•  gis vurdering både underveis og til slutt i studiet

•  ser sammenheng mellom praksis og teori

•  opplever varierte vurderingsformer i studiet

•  får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

2. Sluttvurdering

Bruk av arbeidskrav

For framstilling til sluttvurdering må studentene ha bestått og fått godkjent begge og deltakelse i pålagt gruppearbeid og samlinger.

Avsluttende eksamen under praktisk-pedagogisk utdanning tas etter at hver modul er gjennomført. For å kunne melde seg opp til eksamen, må alle obligatoriske komponenter i studiet være godkjent og gjennomført.

Når det gjelder eksamen henvises det til de enkelte fagplaner.

Det gis karakter i pedagogikk, i praksis og fagdidaktikk.