Studieplan

Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fra Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.Godkjennes av dekan/studieleder 1. oktober 2005

Innledning

Studiet i Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) handler om hvordan man kan legge til rette for å fremme kommunikasjon hos mennesker med kommunikasjonshemninger og miljøene de lever. En person med kommunikasjonsvansker kan ha mange praktiske utfordringer og ha problemer på et eller flere nivåer i kommunikasjonsprosessen. For at det tverrfaglige teamet skal lykkes, er det ofte nødvendig med en grundig kartlegging av brukeren og ressursene i støtteapparatet. Når dette er utredet, kan man bestemme seg for når og hvor det er aktuelt med ASK og hvordan dette skal skje. Brukeren og kommunikasjonspartneren(e) kan da få et bedre grunnlag og større muligheter til å kommunisere og gjøre seg forstått. De kan formidle sine tanker og følelser eller argumentere for det de mener er viktig.

Studiet i alternativ og supplerende kommunikasjon er et tverrfaglig studium som passer for mange forskjellige yrkesgrupper og mennesker med ulik bakgrunn og erfaring. Logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, pedagoger og spesialpedagoger, psykologer, miljøterapeuter og assistenter i barnehage, skole og avlastning, ansatte i hjelpemiddelfirmaer og ingeniører som jobber med ASK-hjelpemidler - er eksempler. Studiet vil også være interessant for foreldre som har barn med behov for alternativ og/eller støttende kommunikasjonsløsninger.

Målområder og mål

Gjennom studiet skal studentene:

Tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i forhold til å fremme kommunikasjonsmuligheter for mennesker med kommunikasjonshemninger.

Vise innsikt i de funksjonshemmedes oppvekstvilkår og gjøre seg kjent med ulike former for kommunikasjonshjelpemidler og hva disse krever av miljøet rundt den kommunikasjonshemmede personen.

Kjenne til teorier og ulike metodiske tilnærminger for å fremme språkutvikling og kommunikasjon.

Få innsikt i hvordan man kan informere og tilrettelegge miljøer rundt en person med kommunikasjonshemning slik at personer i miljøene bedre blir i stand til å kommunisere med den kommunikasjonshemmede.

Få kjennskap til offentlige og private organisasjoner og firmaer som er med på å støtte opp om arbeidet med alternativ og supplerende kommunikasjon.

Benytte seg av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å innhente informasjon og utveksle kunnskap og erfaringer.

Innhold

1.   Bakgrunn, historikk og begrepsavklaringer

  Kommunikasjon og brukergrupper

2. Innsikt i systemer

A:

Grafiske systemer

Håndtegn

Taktile tegn

Materielle systemer

Grafisk kommunikasjon og symbolsystemer

B:

Videreføring – innsikt i systemer

Vurdering og kartlegging av symbolsystemer

•  Hjelpemidler

A:

Lavteknologiske og høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler m/ IKT-baserte hjelpemidler

Tilpasning og evaluering av kommunikasjonsløsninger m/ IKT-baserte hjelpemidler

B:

Åpne kommunikasjonsprogrammer

Betjening og tilrettelegging

•  Språkutvikling

A:

Språkutviklingen hos barn i førskolealder som er brukere av ASK

Brukergrupper (medfødte og ervervede skader)

B:

Begynnende kommunikatorer med vekt på spe- og småbarn som trenger ASK 
 i sin kommunikasjons- og språkutvikling

•  Utredning og kartlegging

A:

Brukergrupper

Familiearbeid

Betydningen av kartlegging

B:

Ungdom og voksne som får behov for ASK på et senere tidspunkt i livet.

Evaluering av tiltak

Tilpasning og evaluering av kommunikasjonsløsninger m/ IKT-baserte hjelpemidler

Vurdering og kartlegging av symbolsystemer

  Tolke og gjenkjenne

  Når og hvordan planlegger man en utvidelse av sitt ASK-system?

Kartleggingsverktøy

•  Opplæring og tilrettelegging

A:

Formidlingsprosessen

Aktørene : Førstelinjetjeneste, andrelinjetjenesten og tredjelinjetjeneste

Strategier for å fremme kommunikasjon for ASK-brukere – teoretiske, praktiske og tverrfaglige tilnærmingsmåter

B:

Dynamiske kommunikasjonsløsninger

Utfordrende atferd hos mennesker med lærehemninger

Organisering og arbeidsformer

Studiet er nettbasert med samlinger.

Classfronter blir brukt som kommunikasjonsverktøy i læringsprosessen. Mye av fagstoffet vil bli tilrettelagt på Internett med veiledning og oppgaver. Mye av kommunikasjonen mellom studenter og lærere vil foregå her. Det vil bli gitt veiledning individuelt og i grupper.

Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, gruppearbeid , prosjektarbeid og oppgaver. Studiet er basert på at læring oppstår i fellesskap og gjennom studentenes egen aktivitet.

Studentene vil få en del praktisk og teknisk opplæring i bruk av assisterende teknologi og alternative og supplerende kommunikasjonsløsninger på IKT-lab. De erfaringer og kunnskaper studentene tilegner seg på IKT-lab vil de senere ha bruk for også til prosjektarbeidet.

Det er en forutsetning at studenten har tilgang til PC med Internett og tekstbehandler for å kunne gjennomføre studiet.

Prosjektarbeid

Studentene skal i løpet av studietiden gjennomføre et praksisrelatert prosjektarbeid. Det skal skrives rapport om arbeidet og prosjektet legges fram for medstudenter på siste samling før eksamen. Rapporten vurderes av faglærere.

Vurdering

Mappeevaluering vil bli brukt i studiet. Denne formen for vurdering gir muligheter for en større bredde av oppgavetyper og gir studenten mulighet til å vise en bredere kompetanse der også prosessen i arbeidet vektlegges. De obligatoriske oppgavene er en del av mappekravene.

Ved slutten av studieåret skal studenten lage en presentasjonsmappe der det i samråd med lærer/veileder legges inn arbeider som er utviklet i studentgrupper og individuelle arbeidsoppgaver. Arbeidene skal vise den faglige og bevissthetsmessige utviklingen hos studenten. Den enkelte student skal kort presentere sin arbeidsmappe i forbindelse med en muntlig eksamen. Sensoratet kan ta opp sentrale problemstillinger fra studiet. Presentasjonsmappa og prestasjonen til den muntlige eksamen karaktersettes. Hver del teller 50 %. Dersom studenten stryker til skriftlig (presentasjonsmappa), kan studenten ikke gå opp til muntlig.

For at endelig karakter skal kunne settes, må både skriftlig eksamen (presentasjonsmappa) og muntlig eksamen bestås. Er det tvil om endelig karakter, skal karakteren til muntlig eksamen veie tyngst.

Den enkelte student skal kort presentere sin arbeidsmappe i forbindelse med muntlig eksamen. Sensoratet kan ta opp sentrale problemstillinger fra studiet og fra litteratur og kunnskapskilder.

Prosjektoppgaven skal legges frem for medstudenter og lærere og kan være en del av presentasjonsmappa. Utvalgskriteriene til presentasjonsmappa avtales nærmere med faglærer. Sentrale kriterier for utvalg vil kunne være en viss fordeling av gruppe-/individuelle tekster og at bestemte temaer skal være med.

Arbeidsmappa må godkjennes 3 uker før innlevering av presentasjonsmappa.

Pensumlitteratur og kunnskapskilder

Forslag til litteraturliste vil foreligge ved studiestart og utarbeides endelig i samarbeid med studentene. Selvvalgt litteratur kan utgjøre 200 – 400 sider.

Fagansvarlig : Asgjerd Vea Karlsen