|
AVDELING FOR LÆRERUTDANNING
Grunnfag (60 studiepoeng) TEATERARBEID FOR BARN OG UNGE (TEA600)2003/2004
Planen er godkjent 20. nov. 2003
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1
INNLEDNING
Grunnfaget ”Teaterarbeid for barn og unge” er et videreutdanningstilbud som tar sikte på å gi studentene kunnskaper om teatrets virkemidler, innhold og form sett i forhold til barns og unges utvikling, interesseområder og kommunikasjonsbehov. Studiet skal gi grunnlag for å tilrettelegge og lede teater som kulturbærende aktivitet innenfor skole, barne- og ungdomssektoren i kommuner, fylke og det frivillige barne- og ungdomsarbeidet. Studiet krever formell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, og er beregnet på pedagoger, ansatte innen ulike kultursektorer som kulturarbeidere/formidlere innen kommunal og fylkeskommunal kultursektor, biblioteksansatte, museumsformidlere, personer innen amatørteatervirksomhet og barne- og ungdomsarbeid. Studiet har et omfang av 60 studiepoeng (20 vekttall) som fordeles over to semestre. Studiet kan gå inn som 60 studiepoeng i en bachelor i drama og teater. 2
MÅL
Studenten skal under studiet tilegne seg kunstnerisk
og pedagogisk innsikt og ferdighet i teaterarbeid som stimulans for barns
og unges egne kreative uttrykk. Studenten skal etter endt utdanning kunne: · drive teateraktiviteter tilpasset barnas og ungdommens alder og utvikling · skape teaterforestillinger med barn og unge som målgruppe · benytte dramapedagogiske metoder i teaterarbeid med barn og unge · organisere og instruere amatørteater med barn og unge som målgruppe · utvikle faglig grunnlag for å analysere og vurdere teaterkunst for barn og unge · undervise voksne om teater for barn og unge 3
INNHOLD
Teatrets egenart, både som en kollektiv kunstart og en kunstart som tar opp i seg elementer fra andre kunstarter, gjør at studiets enkelte deler ikke kan skilles skarpt fra hverandre. For oversiktens skyld har vi likevel valgt å dele studiet inn i følgende seks hovedemner som studentene skal dyktiggjøre seg innenfor: · Spillkompetanse - egenutvikling · Figurspill · Spillerommet · Planlegging og ledelse · Teatret i samfunnet · Utviklingsarbeid Det vil bli undervist parallelt mellom emnene. Den innbyrdes vektleggingen vil fremgå av semesterplanene. 3.1 SPILLKOMPETANSE -
EGENUTVIKLING I dette hovedemnet skal studentene utvikle sine ferdigheter som utøvere. De skal øke sin spillkompetanse i forhold til fysiske rolleuttrykk og rollefordypning, og få trening i stemmebruk, dramatisk improvisasjon, fortelling og generell formidling,
3.2 FIGURSPILL Dette hovedemnet skal gi studentene kunnskap om og erfaring med forskjellige former for spill med objekter, dukker, skygger og masker. Gjennom praktisk utforming av dukker og masker vil studentene også få en viss innføring i estetiske og tekniske problemer knyttet opp mot figurspill. 3.3
SPILLEROMMET Med utgangspunkt i teatrets estetikk vil det i dette hovedemnet bli lagt vekt på teatrets forskjellige arenaer og spilleområder, inne og ute. Samspillet mellom forestillingenes innhold og teatrets formelementer og virkemidler vil stå sentralt. Gjennom praktisk utprøving vil studentene bli kjent med teatrets visuelle og auditive formtenkning i arbeid med scenografi, lys, lyd, musikk osv. 3.4
PLANLEGGING OG LEDELSE I dette hovedemnet vil studentene få innføring både i organisering og ledelse av amatørteatergrupper og planlegging og gjennomføring av teaterproduksjoner. Temaer som støtteordninger, budsjettering og økonomistyring vil bli tatt opp, men hovedvekten vil bli lagt på det kunstneriske, som dramaturgi, regi og instruksjon. 3.5 TEATRET I
SAMFUNNET Gjennom dette hovedemnet skal studentene få innsikt i og kunnskap om teatrets plass i samfunnet. Teaterhistorie, teaterteori og teaterdidaktikk vil stå sentralt, samtidig som en vil belyse dagens teatersituasjon og kulturpolitikk. Dette emnet vil bli belyst ut fra et barne- og ungdomsteaterperspektiv. 3.6
UTVIKLINGSARBEID Studentene skal utføre et utviklingsarbeid, individuelt eller i gruppe, relatert til egen teaterfaglige praksis. Som grunnlag for dette skal studentene gjøre seg kjent med metoder som egner seg for undersøkelse av og refleksjon rundt kunstpedagogiske problemstillinger og vurderinger i teatervirksomhet. Studenten skal selv definere sitt prosjekt for utforsking av teaterpedagogikk, individuelt eller i gruppe. Studentene finner og kontakter samarbeidspartnere, med hjelp av faglærere.
4
ORGANISERING, ARBEIDSFORMER og VURDERINGSFORMER Studiet organiseres slik at dramafaglig estetisk
teori og praksis i størst mulig grad utfyller og bygger på hverandre.
Studentene tilegner seg innholdet i hovedemnene gjennom en kontinuerlig
vekselvirkning mellom egen skapende virksomhet, teoretisk kunnskap og
refleksjon. Arbeidsformene omfatter praktisk undervisning,
prosjekt, verkstedarbeid med framlegg, forelesninger, kollokviearbeid,
ekskursjoner, kunstnerisk formidling, diskusjon og estetisk kritikk. I tillegg skal studenten være med å arrangere og organisere barne – og ungdomsteaterfestival hvor studentenes egenproduserte teaterforestillinger vises for publikum. 4.1
ARBEIDSMAPPE Arbeidsmappen skal innholde 8 innlegg/mappekrav. (Kan
revideres sammen med studentene. Presentasjonsmappen for ekstern sensur vil innholde to av disse innleggene, ett valgt av studenten selv og ett valgt av faglærere. I tillegg kommer mappekrav 8, et essay for sammendrag av studentens kunnskapstilegnelse gjennom året, basert på en eller flere problemstillinger/tema. Innlegg skal leveres til fastsatte frister. Studenten har rett på veiledning til fastsatte tider i forkant av innleveringsfrister. For å gå opp til avsluttende eksamen må studenten ha gjennomført og fått godkjent følgende arbeidskrav: · Arbeid med egen rollefigur. Individuell utøvende og skriftlig oppgave. · Figurteater. Gruppespill og skriftlig individuell refleksjon. · Teaterproduksjon I. Gruppeoppgave, utøvende og skriftlig. · Teaterproduksjon II. Teaterhistorie/teori på 1900-tallet og fram til i dag, knyttet til teatermanus. Gruppeoppgave, utøvende. · Museumsformidling.Gruppeoppgave, utøvende. Visning i offentlig rom. · Utviklingsarbeid, Del I og Del II. Teaterfaglig praksis. Individuell eller gruppepraksis og individuell skriftlig refleksjon. · Teatret i samfunnet. Debattinnlegg. Opponenter. Skriftlig dokument til gjennomlesning for alle. · Teatret i samfunnet. Teaterkritikk knyttet til profesjonell teaterforestilling for barn og unge. Individuell skriftlig oppgave. ·
Essay. Individuell skriftlig formulering og drøfting av
egen læreprosess. Alle mappeinnlegg skal dokumentere teoretisk kunnskap ved å referere til faglitteratur. Studenten/gruppa velger selv relevant faglitteratur til egne skriftlige arbeid/mappeinnlegg fra litteraturforslag i litteraturlisten, eller andre relevante kilder. Valg av litteratur skal vise relevans og bredde i kunnskaper. Mappens innhold, form og omfang gis i form av spesifiserte oppgaver, og presentasjonsmappens innhold og omfang velges etter samråd med faglærer. 4.2
PRESENTASJONSMAPPE Presentasjonsmappen leveres 3 uker før muntlig eksamen. Presentasjonsmappen skal innholde 3 innlegg til ekstern sensur. Studenten velger ett mappeinnlegg i tillegg til essayets innhold og tema/problemstilling, og faglærer velger ett mappeinnlegg. Presentasjonsmappens omfang skal være inntil 30 sider. 4.3
EKSAMEN Sluttevaluering består av: a) Intern vurdering med karakter underveis i studiet b) Presentasjonsmappe til ekstern sensur c) Praktisk gruppeeksamen hvor studentene får 3 ukers forberedelse til å lage en scenisk framføring som skal vises for ekstern sensor, faglærere, medstudenter og evt. andre interesserte. Forberedelsestiden brukes til arbeidsdemonstrasjoner/prøvevisninger med målgruppe for tilbakemelding på relevans mht. innholdsmessige og formmessige valg. Framføringen blir etterfulgt av en muntlig eksaminasjon i gruppe, hvor studentene må redegjøre for sine kunstneriske valg. Presentasjonsmappen kan også legges til grunn for spørsmål. Det blir gitt en karakter på vitnemålet. Karakteren fastsettes på grunnlag av del a) b) og c). Arbeidsmappen vil godkjennes/karakterfestes underveis. Presentasjonsmappen vurderes til avsluttende eksamen. Internevaluering (1. semester) teller 20 % Eksternevaluering av Presentasjonsmappen teller 40 % Den praktiske gruppeeksamen teller 40%. Den individuelle komponenten er utslagsgivende ved tvilstilfelle. 4.4
EKSKURSJONER OG TEATERBESØK. Studiet er planlagt med inntil seks dagers obligatoriske ekskursjoner for å se og oppleve profesjonelt teater for barn og unge. Tidspunkt og gjennomføring vil bli avklart i samråd med studentene. Studentene må selv påkoste utgifter i forbindelse
med ekskursjonene. Ved fravær med gyldig grunn vil studenten, i samråd
med faglærer, kunne legge opp et alternativt opplegg. Gjennomføringen må
dokumenteres. Studiet innebærer også teaterbesøk hvor studentene
ser ulike sceniske uttrykk. Enkelte teaterbesøk knyttes direkte til
emneområder i undervisningen og det forutsettes deltagelse. I den grad det er mulig legges ekskursjoner og teaterbesøk til undervisningsdagene. Enkelte kvelder må stilles til disposisjon for
teaterbesøk. 4 VEILEDNINGStudenten har krav på veiledning i tilknytning til mappekrav i forkant av innleveringsfrist, til fastsatte tidspunkt etter avtale med veiledere. 5
PENSUMLITTERATUR OG KUNNSKAPSKILDER
Hver student velger litteratur fra litteraturlisten. Andre bøker/kilder kan også brukes etter godkjenning fra faglærer. Til sammen skal litteraturomfanget utgjøre 4000 sider på 60 studiepoeng. Omfanget er satt i samråd med krav til opptak til videre studier i faget, for eksempel hovedfag. Studiet for øvrig har vekt på praktisk-kunstnerisk ferdighetstrening og refleksjon, og teori knyttes til praktisk utøving i faget. Hvert mappekrav får oppgitt ca. antall sider og skal inneholde en litteraturliste. Med forbehold om
endringer i løpet av studieperioden. Endelig bestemmelse av
godkjent/anbefalt litteratur følger i
tilknytning til Mappeoppgaven Eventuell annen selvvalgt
litteratur må godkjennes før innleveringsfristene. Noen bøker er dessverre midlertidig utsolgt, men anbefales fordi de er tilgjengelige på bibliotek eller hos faglærere.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||