Fagplaner for lærerutdanning

ved høgskolen i Vestfold

studentkullet 2001/2004  

Godkjent i avdelingsstyret 17.10.01

FORORD

Høgskolen i Vestfold, Avdeling for lærerutdanning, ønsker deg velkommen som student ved vår høgskole. Du har gjort et spennende og utfordrende yrkesvalg. Vi ønsker å legge til rette for at du skal få en meningsfull studietid, og vil bidra til at du får en utdanning som gir deg den kompetansen du trenger for å bli førskolelærer og allmennlærer i barnehage og skole.

Dette studieåret vil vi legge om organisering og arbeidsmåter i studiene.  Dette innebærer vektlegging av følgende områder:

Ø      Studentaktive læringsformer i kombinasjon med evalueringer som fremmer god læring gjennom hele studietiden

Ø      Tett kontakt mellom faglærer og student

Ø      Bruk av IKT som støtte for læreprosesser

Ø      Utvidet kontakt med praksisfeltet

  Høgskolens bygninger blir tilrettelagt slik at studentene kan bruke bærbare PC’er  i studiearbeidet.  Det er inngått avtaler om gunstige innkjøpsordninger for studentene.

Dette blir et spennende utviklingsarbeid der vi ønsker dere som studenter som aktive medspillere i planlegging og gjennomføring.

På de følgende sider finner du fagplaner som gjelder ved vår høgskole.  Dette er ordnet i en generell del som gjelder for begge lærerutdanningene, deretter kommer planer for førskolelærerutdanning og allmennlærerutdanning der alle fag og praksis er beskrevet.

Avdelingen legger vekt på at studentene skal ha medvirkning i planlegging og vurdering av studiene. Fagplanene vil derfor være utgangspunkt for drøfting ved oppstarten av studiet. Planene beskriver en rekke overordende prinsipper for utdanningens innhold og organisering. Vi anbefaler alle å lese disse planene godt. Her står våre forpliktelser som høgskole, samt forventninger og krav som stilles til våre studenter. Dette er offisielle og forpliktende dokumenter man bør forholde seg aktivt til gjennom hele studiet.  Vi vil også vise til studiehåndboken der du vil finne en kort presentasjon av studietilbudene og nyttig informasjon du vil trenge som student på Høgskolen i Vestfold.

Eik, august 2001

Sven Egil Folvik
Dekan

Generell del

Studietilbud

Avdelingen gir først og fremst grunnutdanning innenfor de to profesjonsstudiene 3-årig førskolelærerutdanning og 4-årig allmennlærerutdanning.  Førskolelærerutdanning kan også tas som deltidsutdanning.  Det er spesielle krav til opptak på deltidsutdanningen.   I tillegg tilbys en rekke 10 og 20 vekttallsfag som videreutdanning for førskolelærere og lærere.

Høgskolen arrangerer også desentralisert utdanning i Drammen.  Dette utdanningstilbudet er et samarbeidstiltak med kommunene i Drammensregionen og sikter på å gi lærerkompetanse til ufaglærte som i dag arbeider i skolen.

Å bli lærer

Formålet med all lærerutdanning i Norge står nedskrevet i  Lov om Lærerutdanning §2.

“Utdanninga skal gje den faglege og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som trengst for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og oppseding etter ulike føresetnader hos elevane og i samsvar med målet for den skole utdanninga siktar mot”. “ Utdanninga skal fremje den personlege utviklinga hos studentane, vekkje interesse for pedagogisk utviklingsarbeid, og gje grunnlag for forståing av samanhengen mellom lærargjerninga og skolens funksjon i samfunnet”

Lærerutdanning er regulert av nasjonale rammeplaner og forskrifter.  Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vedtok revisjon av rammeplanene i 1999.  Denne revisjonen har en generell del som omfatter all lærerutdanning.  Rammeplanen beskriver de ulike utdanningsveiene for å bli lærer, læreryrket og oppgaver og mål for lærerutdanninga.  Hver lærerutdanningsinstitusjon skal utforme fagplaner som beskriver hvordan skolen arbeider for å nå målene i rammeplanen.

Rammeplanen sier blant annet dette om det å være lærer i barnehage og skole: ”Læreryrket er sammensatt og krevende.  Det henger nøye sammen med  personlige egenskaper og evner læreren har til å skape sosialt samspill mellom mennesker, og dermed  kunne tilrettelegge og lede læringsprosesser.  Yrket forutsetter at utøveren har omfattende kunnskaper, ferdigheter og innsikt hentet fra flere ulike kunnskapsområder.  Det er forventet at læreren kan opptre både som fagekspert, kunnskapsformidler, veileder, omsorgsperson, oppdrager og verdiformidler på en og samme tid.  Vektlegging av disse funksjonene er ulik alt etter særpreget på opplæringsinstitusjonen og alder og funksjonsnivå til barna.”

Kompetanse

Lærerutdanning skal utvikle studentenes kompetanse på 5 områder:
Faglig kompetanse: Både førskolelærere og lærere må ha gode kunnskaper i de fagene som inngår i opplæringen av barn og unge.  Studentene må derfor utvikle faglig trygghet for arbeidet.

Didaktisk kompetanse: Denne kompetansen skal være et grunnlag for å legge til rette for læringssituasjonene i barnehage og skole og for å kunne reflektere over hvordan en selv fungerer i yrkessammenheng.

Sosial kompetanse: Førskolelærere og lærere samarbeider med barn, kolleger, foreldre og andre.  En god yrkesutøver må kunne og ville samarbeide.

Yrkesetisk kompetanse: Det settes store krav til den enkelte yrkesutøvers evne til å foreta begrunnede og bevisste valg i møte med barn og unge.  Holdninger og handlinger må være i samsvar med overordende mål  for opplæringen,  og på fellesverdiene i samfunnet.

Endrings- og utviklingskompetanse: Førskolelærere og lærere må være forberedt på endringer i yrkesrollen  og på å delta i utviklings og endringsarbeid.  Utdanningen skal gi forståelse for det kontinuerlige ansvaret lærere har for egen utvikling og deltakelse i endringsprosesser.

Organisering og arbeidsmåter i studiene.

Lærerutdanningen på Høgskolen i Vestfold er profesjonsinnrettet og vi legger stor vekt på nær kontakt mellom teori og praksis. Helhet og sammenheng i utdanningen er avgjørende for den kompetanse studentene utvikler gjennom studiet. Det enkelte fagstudium gir deler av denne kompetansen. Pedagogisk teori og praksis binder sammen delene og skaper en utvidet og helhetlig forståelse. Læringsmiljøet i studietiden former holdninger og identitet for læreryrket.

Avdelingen har to forsøkprosjekt i henholdsvis førskole- og allmennlærerutdanning som vil videreføres i 2.studieår. I det ene prosjektet ”IKT og nye lærerprosesser”  bruker studentene  IKT som redskap i læringsprosessene. Det er lagt stor vekt på studentaktive læringsprosesser og tema- og prosjektarbeid.  Det andre prosjektet innebærer en praksisorganisering i praksisbarnehager og praksiskoler.  Erfaringene fra disse prosjektene vil videreføres i årets nye 1.klasser.

Med utgangspunkt i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ønsker vi å legge til rette for læreprosesser som kan omskape mengder av informasjon til kunnskap. Utviklingen innenfor IKT får konsekvenser for opplæringen i høyere utdanning. Høgskolen i Vestfold ønsker å følge med i denne utviklingen. Utfordringen for lærerstudenter er å se nytten av IKT og   kunne bruke nye muligheter på en hensiktsmessig måte i opplæringssammenheng

Det skal legges vekt på faglig fordypning, problembasert læring, temabasert undervisning, studentaktive arbeidsmåter og tverrfaglig arbeid kombinert med IKT i utdanningen. Den pedagogiske plattformen støtter seg i stor grad på et sosiokulturelt læringsperspektiv. I dette ligger det at fokus rettes mot en didaktikk for læringsfelleskap. IKT tenkes inn som et støttende stillas for mer kollektive og deltakende læringsformer.

Studiet skal planlegges for å ivareta 3 sentrale læreprosesser:

1. ”Undervisningsrommet”: Lærer/veilederstyrt prosess, her står læring i fellesskap sentralt og  den tradisjonelle klassemodellen videreføres
2. ”Treningsrommet”: Den individuelle læreprosess hvor vi i større grad søker å tilpasse oss den enkelte students læringsstil og læringsstrategi
3. ”Studierommet”: Den kooperative læreprosess, her står prosjekt- og problemorienterte læreprosesser med studentarbeid i grupper sentralt.

Disse 3 sentrale læreprosessene skal likestilles. Det er et hovedmål at studentene sammen med sine lærere utvikler faglig kompetanse, utvikler ny erfaring gjennom tverrfaglighet, tar i bruk IKT i læreprosessen og skaffer seg ny organisatorisk kompetanse.

For at forholdet mellom studenter og lærere skal styrkes, må det tilrettelegges for studentaktive undervisningsformer i kombinasjon med evalueringer som fremmer god læring gjennom hele studiet. Studentene må sikres reell innflytelse i forhold til eget studium.

Nær kontakt mellom teori og praksis må videreutvikles. Det vil legges til rette for at øvingslærere involveres i deler av vår ordinære undervisning og at våre lærere kan gis mulighet til å bidra til utvikling på praksisstedene.

Lærere og studenter skal ved bruk av IKT knytte seg tettere til praksisfeltet, og gjennom disse erfaringene utvikle og problematisere nye kommunikasjonsformer med praksisfeltet.

Studentene må få erfaringer med og kunnskaper om hvordan kunnskapsstoff fra de enkelte fagene kan brukes i tverrfaglige temaorganiserte opplegg  og prosjektarbeid. Det forventes at studentene tar aktiv del i planleggingen av de enkelte tverrfaglige prosjekt og tar ansvar for egen læring. For å styrke det yrkesrelaterte aspektet i utdanningen, må det fokuseres på de spesielle yrkesområder førskolelærere og allmennlærere må ha kompetanse i forhold til. Det er ingen motsetning mellom tverrfaglighet og fagkunnskap.

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om barn med spesielle behov for stimulering og barn med ulike typer funksjonshemminger, samt tilegne seg kunnskap om forbyggende arbeid.

Alle fag har ansvar for at det spesialpedagogisk perspektivet inngår i utdanningen. Det vil være ulikt hvordan det enkelte fag vinkler dette perspektivet, men det skal tas opp i undervisningens innhold, i praksis, tverrfaglige arbeider, på ekskursjoner og lignende.

Praksis er en helt grunnleggende del av lærerutdanningen og den delen av utdanningen som setter størst krav til helhet. Her skal studentene omsette det de har lært i ulike deler av studiet til aktiv handling og etterfølgende refleksjon.

Praksis er en viktig møteplass for alle parter som er involvert i lærerutdanningen.

Avdelingen ønsker å satse på et nært samarbeid med praksisfeltet. Dette kan for eksempel skje ved at studenter og lærere får anledning til å samarbeide med praksisfeltet også utover de ordinære praksisperiodene. Lærere fra praksisfeltet må også kunne undervise studentene  på høgskolen.

Praksisfeltet er et sentralt utgangspunkt for  FoU-virksomheten ved vår høgskole. Høgskolens lærere involverer seg i utviklingsarbeid initiert av barnehage og skole.

Veiledning og vurdering.

Studentene vil gjennom hele studiet få veiledning som hjelper dem til å utvikle de personlige og profesjonelle kvaliteter som de trenger i yrket.  Både lærere i fagene, øvingslærere, studieledere og annet personale vil bidra med i veiledningsarbeidet.

Vurderingsarbeidet har også studentens læring og utvikling som hovedfokus.  Samtidig skal studentens arbeid vurderes i forhold til kvalifisering for yrket. Studentenes innsats og resultater vil bli løpende vurdert gjennom hele studiet. Vurderingen vil skje gjennom uformell og formell tilbakemelding. Både studenter og lærere skal underveis i studiet integrere arbeid med veiledning og vurdering som en sentral del av læringsprosessen.  Vurdering må sees i forhold til mål og innhold i utdanningene.

Studentene vil i stor grad dokumentere sine arbeider underveis i mapper. Den enkeltes mappe skal bygges opp og struktureres digitalt gjennom ulike multimediale dataverktøy. Mappen vil være et sentralt utgangspunkt for veiledning og studentsamtaler mellom student og faglærere og studenter imellom. 

Mappene utgjør også grunnlaget for den formelle vurderingen.

Sentralt for mappevurdering er at studentene blir vurdert på grunnlag av flere arbeider som er utført over en viss tidsperiode, til forskjell fra mer tradisjonell evaluering hvor vurderingsgrunnlaget ofte er knyttet til en enkeltprestasjon. Mappen skal inneholde et representativt utvalg av de arbeider som tilhører de enkelte fag og arbeider av tverrfaglig art. Videre skal det også finnes dokumentasjon på dugelighet, kunnskap og innsikt som fagene krever. Fagplanene for de enkelte fag og praksisplanen gir retningslinjer for innhold, krav til dokumentasjoner og eksamensordninger.

Mappene vil utgjøre en del av det arbeidet som skal vurderes av ekstern sensor og bli en del av eksamenskarakterene. Sentralt i mappevurderingen skal studentens faglige progresjon, prosesskunnskap og produkt være gjenstand for evaluering.

Studentene vil i løpet av studiet få  obligatoriske arbeider, prosjektoppgaver og eventuelle forprøver.  Slike oppgaver må  være fullført med tilfredstillende resultat for at studenten skal kunne framstille seg til ekstern evaluering.

I tillegg til at studentene skal evalueres underveis, skal studentens arbeid evalueres av ekstern sensor. Fagplaner og semesterplaner vil konkretisere på hvilken måte studentenes mapper skal gjøres til gjenstand for sluttvurdering med ekstern vurdering.  Dette kan variere fra fag til fag.

Foruten mappeevaluering, kan den eksterne evalueringen omfatte skriftlige, muntlige, eller praktiske prøver. Arbeid uført underveis i studiet, som for eksempel prosjektoppgaver, case osv kan også inngå som komponent i eksamen.

Minimum 50% av studentens eksamenskarakterer skal være basert på individuelt arbeid.

Krav for å framstille seg til eksamen og eksamensordninger står beskrevet i fagplanene for hver studieenhet.  Eksamensreglement står beskrevet i studiehåndboka for høgskolen.

Studenten har rett til å prøves i fagene inntil 3 ganger. Dersom studenten stryker i praksis, vil det bli gitt en ny praksisperiode til vurdering.  I førskolelærerutdanningen må studenten bestå praksis før det er anledning til å gå videre i studiet.

Vurdering av skikkethet for læreryrket

Lov om lærerutdanning pålegger lærerutdanningsinstitusjonene å foreta skikkethetsvurdering av lærerstudenter. Denne vurderingen skal være en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Det er utarbeidet forskrifter med kriterier og prosedyrer for denne vurderingen. Vurderingen blir foretatt i forhold til samarbeidsevne, yrkesetisk bevissthet, grad av selvinnsikt i eget funksjonsnivå, endring av atferd i samsvar med veiledning, ansvar som rollemodell for barn og unge og å lede læringsprosesser/være klasseleder.

Skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden.  Hensynet til barn og unge som studenter kommer i kontakt med i praksis er avgjørende i vurderingen.  All skikkethetsvurdering er knyttet til både teori- og praksisdelen av studiet og bygger på et samarbeid mellom faglærere, øvingslærere og administrativt personale.

Dersom det er tvil om studentens skikkethet iverksettes fastsatte prosedyrer.  Studentens rettssikkerhet blir ivaretatt.  Høgskolens styre kan vedta at en student utestenges fra utdanningen i inntil 3 år.

Grunnlag for opptak

Politiattest

Studenter som blir tatt opp på førskole- og allmennlærerutdanning skal legge fram politiattest når de takker ja til studieplassen.  Politiattesten skal vise at studentene ikke er dømt, siktet eller tiltalt for seksuelle overgrep mot barn.  Dersom en søker har merknad på politiattesten, kan det føre til at søkeren blir utestengt fra praksisopplæring.  I følge bestemmelser i lovverket, kan ikke personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn få arbeid verken i barnehage eller skole.  Politiattest ved opptak til studiene skal sikre barn og unge mot overgrep.

Startnivå

Grunnlag for opptak til førskole- og allmennlærerutdanning er generell studiekompetanse.  Generell studiekompetanse innebærer at studentene kan ha ulik bakgrunn i enkelte fag, avhengig av hvilke studieretninger de har valg i videregående opplæring.  Rammeplanene for fag i utdanningen starter på et nivå som ligger over det laveste nivå for opptak.  Dette innebærer at studentene  vi måtte arbeide mye med fag der de har liten fordypning fra videregående.  Studiet forutsetter mye egeninnsats. 

Det er også åpnet adgang til å søke opptak på disse studiene på grunnlag av realkompetanse.  Søkere som skal komme i betraktning for lærerutdanning må  ha fylt 25 år, vise til relevant praksis og annen utdanning og dokumentere ferdigheter i norsk og matematikk.  Det er utarbeidet spesielle prosedyrer til vurdering av realkompetanse.