-
AKAN-avtale ved Høgskolen i Telemark
Mer info på AKANs egne nettsider

Innledning

AKAN (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) ble opprettet i 1963 av Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon.

AKAN skal bidra aktivt til å forebygge og løse rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv ut fra sosiale, økonomiske, sikkerhetsmessige, medisinske og medmenneskelige hensyn. AKANs formål er i henhold til vedtektene å forebygge rusmiddelbruk i arbeidslivet og å formidle hjelp til tilsatte med rusproblemer.

Målet for AKAN-arbeidet i den enkelte virksomhet er å skape og opprettholde et rusfritt arbeidsmiljø med gode rusmiddelvaner blant de tilsatte. Ved forebygging skal en hindre at tilsatte utvikler rusmiddelproblemer. Tilsatte som likevel får rusmiddelproblemer, skal ha tilbud om hjelp. Individuelle AKAN-opplegg skal tilpasses spesielt etter avtale med den som inngår i ordningen.

Generelt om organisering av AKAN i den enkelte virksomhet

For virksomheter som har arbeidsmiljøutvalg, vil det være mest naturlig at AKAN-arbeidet organiseres som et underutvalg av dette. AKAN-utvalget skal bestå av en fra ledelsen, en fra bedriftshelsetjenesten, samt AKAN-hovedkontakter avhengig av størrelsen på virksomheten, og hva som er mest hensiktsmessig.

AKAN-utvalget skal ikke behandle personsaker. Utvalget skal organisere og tilrettelegge AKAN-arbeidet. Utvalgets oppgaver skal blant annet være:

• planlegge og organisere AKAN-aktivitetene
• gi informasjon
• bygge opp kunnskap
• rapportere til AMU

Når det gjelder hovedkontaktene, skal disse være tilsatte som kjenner virksomheten, og som har tillit. I utgangspunktet trenger hovedkontakten ingen spesielle faglige kvalifikasjoner. Hovedkontaktene utnevnes av arbeidsmiljøutvalget for to år, med mulighet for gjenvalg, etter forslag fra organisasjonene ved virksomheten.

I virksomheter med forskjellige miljøer har en hatt best erfaring med å gi hovedkontakter ansvar for det miljøet de kommer fra. Hovedkontaktene skal drive både forebyggende og personrettet AKAN-arbeid.

Dersom en tilsatt ved en virksomhet går inn i et AKAN-opplegg, skal vedkommende velge en egen personkontakt innenfor virksomheten. Både hovedkontakten og bedriftshelsetjenesten må godkjenne valget av personkontakt. Nærmeste overordnede for vedkommende skal holdes orientert.

Personkontaktens oppgave skal være å gi støtte og oppmuntring til den tilsatte, først og fremst i arbeidstiden. Oppgavene må ellers utformes konkret i den enkelte avtale som inngås om AKAN-opplegg.

Det presiseres at virksomheter har forskjellig bedriftskultur og intern organisering. Det må derfor være rom for variasjoner i hvordan AKAN-arbeidet drives, men det må følge hovedprinsippene til AKAN.
(Se AKAN-avtale ved Høgskolen i Telemark)

Grunnlaget for AKAN er virksomhetens arbeidsreglement (personalreglement) og avtaleverket for øvrig. AKAN-retningslinjene skal være et supplement til arbeidsreglementet. I en AKAN-avtale er det på forhånd bestemt hva som skal skje når rusmiddelmisbruk blir oppdaget i jobben. Vanlig reaksjon er muntlige og skriftlige advarsler til den det gjelder. Reaksjonsgrunnlaget for advarsler vil være:

Å møte til arbeid påvirket av rusmidler.

Å bruke rusmidler i arbeidstida/på bedriftens/virksomhetens område.

Å bruke rusmidler utenfor arbeidstida slik at det medfører fravær, eller at arbeidet ikke utføres tilfredsstillende.

Den som har brutt arbeidsreglementet, velger selv om han vil følge AKAN-retningslinjene eller vanlig personalsaksgang. Dersom den tilsatte velger å følge AKAN-retningslinjene, forplikter han seg til å gå inn i et eget AKAN-opplegg. Innholdet i AKAN-opplegget skal være tilpasset den enkelte, og skal alltid bygge på strukturert støtte i regi av nærmeste overordnede, hovedkontakt og personkontakt.

Internt i virksomheten kan innholdet i AKAN-opplegget f.eks. være regelmessige samtaler/motivasjon/støtte fra egen bedriftshelsetjeneste og hovedkontakt. Utenfor virksomheten kan AKAN-opplegget f.eks. være:

• Oppnevning av en personkontakt som den det gjelder selv velger ut i samråd med hovedkontakt og bedriftshelsetjeneste. Personkontakten skal være den daglige og nærmeste kontakt som vedkommende kan henvende seg til.
• Regelmessige samtaler med hovedkontakt og bedriftshelsetjeneste der formålet er motivasjon og støtte.
• Henvisning til hensiktsmessig behandlings-/rehabiliteringsopplegg i eller utenfor behandlingsinstitusjon i samsvar med anbefaling fra bedriftshelsetjenesten.
• Eventuelt ettervern i samråd med bedriftshelsetjeneste, hovedkontakt og personkontakt.

Under utarbeidelsen av innholdet i AKAN-opplegget for den enkelte er det avgjørende at vedkommende selv tar aktivt del i utformingen. Det er dessuten viktig at en i denne fasen søker å klargjøre flest mulig punkter, f.eks. hva som skal gjøres og hvilke konsekvenser det får når avtalen brytes.

AKAN-avtale ved Høgskolen i Telemark
Mer info på AKANs egne nettsider

HiTs hjemmeside

Lagt inn 24.09.99 av Per M. Holtung