Gå til HiTs elektroniske debattforum

Aktuell utdanningsdebatt - aktuelle kronikker:

Reformer uansett
Mjøs-utvalget får skylden for mye, med rette og urette. Alle med et visst gangsyn innser imidlertid at universitetet under alle omstendigheter trenger reformer. Norske universiteter er ikke uten videre verneverdige slik de er i dag.
(Professor Per Buvik, UiO, i Dagbladet 08.09.00)

Oppbruddstid i universitets- og høgskolesektoren
Det er ellers underlig at det ennå fins universitetsfolk og politikere som tilsynelatende ikke har sett at høyskolesektoren alt står for en brorpart av kandidatproduksjonen her i landet.
(Direktør/rådgiver Thor Einar Hanisch ved Høgskolen i Agder på HiAs internett og i Aftenposten 04.09.00)

De tauses makt
Det mest påfallende ved denne debatten er imidlertid at det ikke har vært noen debatt, men en nokså samstemt avvisning av utvalgets forslag. Høgskolene, som vil bli de store vinnerne hvis innstillingen blir virkeliggjort, ligger stille som mus. Mjøs-utvalget selv har bare latt sin røst høre med perifere innspill.
(Gunleiv Forr i Dagbladet 04.09.00)

Fra Mjøs til handling
Mjøs-utvalges innstilling framstår som en kombinasjon av en fristillingsreform og en standardiseringsreform.
Professor Ivar Bleklie i Dagbladet 01.09.00

Trenger universitetene Mjøs-innstillingen?
Hvordan i all verden skal vi greie å la oss intellektuelt overbevise av et utvalg som på to usle sider av i alt 450 tror det kan si noe fornuftig om universiteters styreform i fire land?
(Dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet ved NTNU, professor Petter Aaslestad i Aftenposten 28.08.00)

Den nye studierevolusjonen
Studentene vil «shoppe» utdanning, men læresteder nekter å se på studentene som «kunder». Dersom universitetene og høyskolene ikke tar utfordringen, vil andre gjøre det.
(Intervju i Dagbladet 23.08.00 med Arne Laukholm i  Arbeidsgruppen for digitale læremidler, og Future Preview-leder Terje Osmundsen på bakgrunn av bokutgivelsen «Scenarier.edu».  Denne prosjektrapporten foreligger også som vedlegg 11 i Mjøsutvalgets innstilling. Se dessuten "Framtidas universitet")

Ei utdanning på kanten av stupet
Barnehagane i Noreg har ein svært låg andel utdanna pedagogar i høve til total bemanning: 30 prosent, mens dei andre nordiske landa har 60 prosen.
(Førsteamanuensis Svein Ove Sataøen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, i Dagbladet 21.08.00)

Vil universitetene overleve det 21. århundre?

Har universitetene mulighet til å klare seg i konkurranse med private aktører som tilbyr utdannelse og forskningsmuligheter, kanskje til en lavere pris? spør NTNU-rektoren. - Skal man konkurrere, må det skje på like vilkår, men med fokus på de ulike rollene institusjonene spiller i samfunnet.
(Rektor ved NTNU, Emil Spjøtvoll i Aftenposten 15.08.00)

"Frihet" til å styres av markedskreftene?
Passer bedriftsmodellen som Mjøs-utvalget foreslår for universitetene, med universitetenes egenart? Mer markedstilpasset finansiering og ny styringsstruktur lar seg ikke forene med universitetenes verdigrunnlag, mener de to.
(Professorene  Lars Ivar Hansen og Georges Midré ved  Universitetet i Tromsø. i Aftenposten 17.07.00)

Mangfold - med Universitetet i sentrum
Før høyskoler gjøres om til universiteter, og før det åpnes for markedet, må universitetene rustes kraftig opp. Langsiktig satsing er nødvendig for at de skal kunne klare seg i åpen internasjonal konkurranse. Et eget fond for Universitetet i Oslo vil være et skritt i riktig retning, skriver han.
(Professor Einar Uggerud ved Universitetet i Oslo 26.05.00)

Skrinn lesning fra Mjøs-utvalget
Internasjonal tilpasning og økt valgfrihet står sentralt i Mjøs-utvalgets utredning om høyere utdannelse. Pedagogikken tildeles en stor, men lite gjennomtenkt og uoverkommelig oppgave, skriver de to.
(Professorene Karen Jensen og Lars Løvlie ved Universitetet i Oslo, i Aftenposten 25.05.00)

De svekker universitetene
Professor Rune Slagstad mener det norske utdanningssystemet vil svekkes hvis Mjøs-utvalgets innstilling om høyere utdanning vedtas. Høyskolene skal være yrkesrettede, fleksible, mobile, eksperimenterende og radikalt moderne, mens de akademiske universitetene skal skjermes og rendyrkes, er hans krav.
(Intervju om hans motmelding til Mjøs-utvalget, Dagsavisen 19.05.00)

Bibliotek i omstilling
«Kunnskapssamfunnet» er et politisk høystatusbegrep. Men hvordan sikre at både forskere og almenheten finner frem til relevant informasjon i dette samfunnet? Svaret er et nasjonalt elektronisk forskningsbibliotek og universitetsbibliotekene som læringssentre, etter forbilde fra Storbritannia.
(Bibliotekdirektør Helge Salvesen, bibliotek- og IT-direktør Paul Stray og professorLeiv K. Sydnes i Aftenposten 09.05.00)

Lover innsats for studiekvalitet
Mens 90-tallet var de store kvantitetsreformenes tiår, er det viktigste nå å sikre bedre kvalitet på norsk utdanning, mener utdanningsminister Trond Giske.
(Dagsavisen 12.04.00)

1999:

Oljealderens svøpe
(Kommunikasjonsrådgiver Bjarne Zachariassen i Aftenposten 29.09.99)
Det norske likhetsprinsippet kan bli viktig i utviklingen av kunnskapssamfunnet,
skriver han. Akademia, næringsliv og politikere må rive ned murene seg imellom. Først når disse samfunnsaktører samarbeider, kan vi leve godt uten en petroleumsformue. Kunnskap og egalitet kan gi Norge konkurransefortrinn.

Tar du løgnen fra en gjennomsnittslærer. . .
(Lærer Knut Michelsen i Aftenposten 27.09.99)
Han gir et alarmerende bilde av hverdagen i norsk skole. Skolen må bringes nærmere
samfunnet, og til det kreves en seriøs snuoperasjon, mener kronikkforfatteren, som har ti års erfaring i yrket.

Kritisk til lærerutdanningens "seminarkultur
(Førsteamanuensis Inger Anne Kvalbein i HiO-nytt 16.08.99)
-Vi har sterke indikasjoner på at lærerstudenter tar utdanningen lettvint. Og det ligger trekk i utdanningskulturen som gjør at mange studenter oppfatter det som naturlig og riktig. Utdanningen kan fremstå som en tradisjonell skolekultur der studentene perfeksjonerer den elevatferden de tidligere har lært, mener hun med bakgrunn i sitt eget doktorgradsarbeid.

Sunn kritikk av forskning
(Professor Bjørn Tysdal, UiO, i Aftenposten 09.09.99)
Han retter søkelyset mot ukritisk medieomtale av forskning. Det er kun noen få som kan vurdere forskning med stor sakkunnskap. På de fleste felter er vi amatører alle sammen. Ettersom vi utsettes for forskningsresultater hver dag gjennom mediene, blir spørsmålet om hvordan vi mottar dette stoffet påtrengende.

For mye kunnskap?
(Sigrun Aasland, leder i NSU, i Dagbladet 13.07.99)
Med sin mangel på synlighet og tilgjengelighet, faller universitetene stadig lenger ned på rollelisten i kunnskapssamfunnet, skriver hun. NSU-lederen mener også at det er mindre realistisk å basere dagens utdanningspolitikk på et antatt arbeidsmarked framfor det studenter selv ønsker å studere. Dersom en nyutdannet akademiker ikke får arbeid, er det ikke fagvalg og kompetanse det er noe galt med, det er arbeidsmarkedet, og arbeidsmarkeder endrer seg.

Forsking ved eit tidsskilje
(Forskingsminister Jon Lilletun i Dagbladet 18.06.99)
Den samla norske forskingsinnsatsen er lågare enn innsatsen i dei landa det er naturleg å samanlikne med. Den norske FoU-innsatsen medrekna næringslivets FoU-aktivitet er no omkring 1,7 pst av BNP. OECD-gjennomsnittet er rundt 2,2, medan Sverige har nådd 4-talet, skriv forskingsministeren der han gir noko av bakgrunnen for den nye forskingsmeldinga.

Løpsk høgskolereform
(Kronikk i Aftenposten 10.06.99)
Mange ansatte i det nye høyskolesystemet er misfornøyd med flere sider ved den store høgskolereformen, viste den tre år lange evalueringen som var ferdig i vår. I denne kronikken utdyper tre av de ansatte ved Høgskolen i Oslo hva de ansatte er misfornøyd med.

Omstilling ved universitetene - uten penger?
(Rektor Kirsti Koch Christensen, UiB, og rektor Kaare R. Norum, UiO, i Aftenposten 22.04.99)
Regjeringen stiller krav til universitetene om omstilling, men setter dem ikke økonomisk i stand til å foreta denne, skriver de to universitetsrektorene. Samfunnets krav til tverrfaglig kompetanse gjør at flere studiesøkende ønsker en sammensatt utdannelse fra flere institusjoner og i ulike perioder av sitt liv, påpeker de.

Universitetsfagene og lærerutdannelsen
(Førsteamauensis Peter Fjågesund, Høgskolen i Telemark, i Aftenposten 08.04.99)
Mens de fleste roper på bedre lærere og mer kunnskap, har politikerne latt seg overbevise av pedagoger som sørger for mer pedagogikk og didaktikk i lærerutdannelsen. Dette har en rekke uønskede konsekvenser for dagens skole, og situasjonen blir ikke bedre. Dette dreier seg dessverre langt mer om en profesjonskamp mellom lærerhøyskoletradisjonen og universitetstradisjonen enn om hensynet til elevenes beste, påpeker Peter Fjågesund.

Noen utfordringer i norsk forskningspolitikk
(Adm. dir i Norges forskningsråd, Christian Hambro, i Polyteknisk forening 17.02.99)
Skal universitetene fortsette som nå eller rendyrke rollen som akademiske eliteinstitusjoner og dermed redusere størrelsen og overlate masseutdanningen til de statlige høgskolene? Han mener universitetene bør binde seg til konkrete forsknings- og utdanningsmål mot at staten øker universitetenes budsjetter med 200 millioner kroner pr. år i fem år. Forskningsrådssjefen tar også til orde for full konkurranse om masseutdanningen og etter- og videreutdanningen - gjerne slik at statens betaling følger studentene.

Sivilingeniørstudiet - re-designet for fremtiden
(Professor Einar Johan Aas  i Aftenposten 10.02.99)
Språktrening, forhandlingsteknikk, økonomi, miljø og administrasjon, i tillegg til basisfagene. Det nye sivilingeniørstudiet ved NTNU ble lansert i fjor. Dreier det seg om en ansiktsløftning, eller innebærer det nye studiet mer fundamentale endringer, basert på en analyse av samfunnets behov?   Einar Johan Aas er leder av sivilingeniørutdannelsen ved NTNU.

Hår i suppen eller sukker på grøten?
(Professor Francis Sejersted i Aftenposten 10.02.99)
Er Universitetet i Oslo interessert i å utvikle nye, tverrfaglige forskningsmiljøer? Eller er det mest opptatt av å bevare de gamle strukturene, som ofte mangler fleksibilitet og dynamikk?  Francis Sejersted er leder for Senter for teknologi og menneskelige verdier.

Gi universitetene kvalitetskontrakt
(Førsteamanuensis Ivar Bleiklie i Dagbladet 05.02.99),
Forholdet mellom staten og institusjonene bør reguleres gjennom kvalitetskontrakter, mener han. Dette kan gjøres ved at institusjonene gir begrunnete forslag til hva de kan påta seg av oppgaver og samtidig opprettholde et tilfredsstillende kvalitetsnivå. På dette grunnlaget kan de så forhandle fram kvalitetskontrakter med staten.

Hva skal vi med universitetene?
Aftenpostens faktaservice oppsummerer 08.02.99 debatten om høgre utdanning, også med sideblikk til debatten i våre naboland.

Kompetanse som lønner seg
(Avdelingsdirektør Sigrun Vågeng i Prosessindustriens Landsforening (PIL) i Dagbladet 28.01.99)
Et interessant perspektiv i debatten om EVU-reformen er de positive distriktspolitiske virkninger som en slik reform kan bidra til. PIL-bedriftene kan tjene som en god illustrasjon på det. Mange av disse er nettopp lokalisert i det som i norsk politisk hverdag kalles distrikter.  Hvis vi sammenlikner ellers like kommuner i Norge, ser vi at det tekniske utdannelsesnivået er gjennomgående høyere i kommuner med prosessindustri.

Livslang læring og høgre utdanning
(Tidlegare HiT-rektor - nå rådgjevar i Høgskolerådet og Universitetsrådet - Olav Hesjedal i Dagbladet  25.01.99)
- Vi ser difor konturen av noko som meir vil likne kunnskapsbedrifta enn den klassiske kulturinstitusjonen, seier han og skisserer utviklinga for det initiativet som nå er i gang for å skape ein permanent møteplass mellom arbeidsliv og høgre utdanning. Initiativet kan bli viktig for stimulering til utvikling av fleksibel læring, der bruk av ny teknologi og det virtuelle universitetet er viktige komponenter.

Kunnskapsmarkedet og internasjonalisering
(Rektor Emil Spjøtvoll  ved NTNU under Lerchendalkonferansen i Trondheim 12.-13. januar.) Kunnskapen kjenner ingen grenser, og kunnskapsmarkedet er globalt. Derfor må de utdanningsinstitusjoner som vil være i fremste rekke, tenke globalt og forholde seg til den globale utviklingen.Universitetene møter disse utfordringene på ulike måter. NTNU-rektoren ser for seg fire angrepsmåter.

"Kompetansereforma - utfordringar for UH-sektoren"
(Statssekretær Svein Helgesen på kontaktkonferansen for høgskolar og universitet 14.01.99)
- Tidlegare har vi kanskje tenkt etter- og vidareutdanning som ei eksklusiv sak, for dei særskilt interesserte. Eg vil åtvare mot slik tenking.   Eg trur vi snart vil sjå at grensene mellom grunn-, etter- og vidareutdanning vil bli svært flytande. Kravet om fleksibilitet og brukarorientering vil pressa seg på stadig sterkare på alle nivå.

Næringslivets utfordringer for universiteter og høgskoler
(Statsråd Lars Sponheim på kontaktkonferansen for universitet og høgskoler, 14.01.99)
- I Norge har forskerne ved universitetene og høyskolene full eiendomsrett til egne forskningsresultater, noe som er ganske uvanlig i andre land. Ordningen kan ha hemmet institusjonenes engasjement i kommersialiseringen av forskningsresultater. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurderer nå ordninger som kan bidra til at institusjonene blir bedre motivert, for eksempel ved å sikre dem en del av inntektene.

"Forvaltninga av kunnskapsallmenningen"
(Statsråd Jon Lilletun på kontaktkonferansen for høgskolar og universitet 13.01.99)
- Ønskjer vi at institusjonane - med stadig betre informasjons- og kommunikasjonsteknologi - skal vere tilgjengelege 24 timar i døgnet og 365 dagar i året? Kva seier vi når potensielle studentar krev at grunnfag i statsvitskap eller historie må modulariserast og leggjast ut på nettet? Og kva om det også kjem krav om at progresjonen må kunne vere meir fleksibel enn det den er i dag? spør han mellom anna.

"Kunnskap skal styre rike og land"
(Statsminister Kjell Bondevik på kontaktkonferansen for høgskoler og universiteter 13.01.99)
Den teknologiske utvikling er i ferd med å skape et stadig større og mer mangfoldig marked av kompetanseaktører. Konkurransen om studenter vil skjerpes. Konfrontert med en slik utvikling er det viktigere enn noen gang at universitet og høyskoler foredler sin status som leverandører av kompetanse på høyeste nivå, sa statsministeren bl a.

- Kompetansereformen bør forankres innenfor det offentlige systemet
(Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i en innstilling 12.01.99)
Stortingskomiteen mener myndighetene må legge forholdene til rette slik at de offentlige utdanningsinstitusjonene blir i stand til å utvikle og gi konkurransedyktige tilbud innenfor etter- og videreutdanning. Institusjonene må stå fritt til å utarbeide forskjellige etter- og videreutdanningstilbud innenfor sine fagområder - uten ytterligere godkjenning fra departementets side. Dette er noe av det som kommer fram i innstillingen om kompetansereformen.

Nettskoler - det nye elektroniske universitet
(Aftenposten 05.01.99)
Evnen til å omstille seg vil i stadig større grad avgjøre den enkeltes muligheter i yrkeslivet. Hvordan kan de fleste få adgang til videreutdannelse eller nødvendig omskolering? Svaret er nettbasert fjernundervisning, en kursvirksomhet som er i sterk vekst i Norge og internasjonalt, skriver Morten Flate Paulsen. Kronikkforfatteren har doktorgrad i nettbasert undervisning fra Pennsylvania State University i USA. Han er tilknyttet NKI Nettskolen og deltar i et EU-prosjekt om internasjonal undervisning på world wide web.

Er universitetets tid forbi?
(Aftenposten 04.05.99)
Professor i sosiologi ved Universitetet i Oxford og medlem av Verdikommisjonen, Stein Ringen, oppsummerer i dagens kronikk fjorårets store universitetsdebatt. Han påpeker at med blikket rettet fremover må det norske samfunnet håndtere høyere utdannelse på massenivå. Hvis universitetene er i krise, må de kunne reformere seg. Ingen av kandidatene til rektorstillingen i Oslo "har vist appetitt for radikal reform", mener kronikkforfatteren, og skisserer selv mulige endringer i utdannelsessystemet.

Samspill mellom universitet og arbeidsliv
Direktør i NHO, Kristin Clemet i  Aftenposten 25.09.98

Ti bud for universitetsreform
Professor Bernt Hagtvet i Dagbladet 15.09.98

En sanerings-moden kultur
Professor Bernt Hagtvet i Dagbladet 14.09.98

Universitetet er i endring
Professor Magnus Rindal i Aftenposten, 14.09.98

Universitetet kastet ut med badevannet
Kristian Gundersen og John-Arne Røttingen i Aftenposten 01.09.98

Universitetsplager i tradisjonens lys
Førsteamanuensis Ivar Bleiklie i Dagbladet 20.08.98

Finansieringa av grunnforsking
Magnus Rindal i Dagbladet 28.08.98

Om kvalitet og «masseuniversitet»
Rektor Lucy Smith, UiO, i Dagbladet 214.08.98

Forverring av forskningsvilkår
Professor Kaare Norum i Dagbladet 12.08.98

Baker for smed
Adm.dir i SiO, Kjetil A. Flatin, i Dagbladet 08.08.98

Har studentene erkjennelseslyst?
Professor Bernt Hagtvet i Dagbladet 04.08.98. Dette startet debatten!