Videreutdanning i folkehelsevitenskap et ettårig studium på hovedfagsnivå (20vt). Studiet tilsvarer postgraduate-utdanningen Master of Public Health (MPH). På grunnlag av tidligere cand.mag. eller tilsvarende, godkjente emne-oppgaver og -eksamener (12vt) og godkjent kandidatoppgave (8vt), får studentene grad og tittel Kandidat i folkehelsevitenskap. Studiet startet i 1987, og er det eneste i sitt slag i Norge. Studiet er faglig krevende, og krever tilstedeværelse i undervisningen.

Målsetting og målgrupper
Studiets primære mål er å gi leger og annet helsepersonell videreutdanning i folkehelsevitenskap. Folkehelsevitenskap er kunnskap om og metoder for å forebygge sykdom og fremme helse ved organisert samfunnsmessig arbeid. Studiet skal gjøre kandidatene bedre i stand til å identifisere hvilke biologiske og sosiale faktorer som påvirker helsetilstanden i en befolkning, og gjøre dem i stand til å evaluere alternative tiltak som kan forbedre folks helse – både av forebyggende og kurativ art. Det legges vekt på å formidle teorier og metoder som gir bedre grunnlag for å forstå helt grunnleggende helsefaglige spørsmål, som å kartlegge sykdom og helse i en befolkning samt de samfunnsfaktorer som påvirker helsetilstanden, kunne vurdere og sette i gang forebyggende helsetiltak, utrede hensiktsmessig fordeling av ressurser og evaluere effekten av helsetiltak.
 
Studiet søker å gi forståelse for epidemiologiske metoder som kreves for å beskrive forekomst av risikofaktorer og sykdom i befolkningen.
 
Folkehelsevitenskap dekker et noe videre emneområde enn det som omfattes av samfunnsmedisin som medisinsk spesialitet. Studiets målsetting er å gi studentene et "verktøy" framfor ren kunnskapslæring, og bygger på prinsippet problemorientert undervisning.
 

Yrkesmuligheter
Utdanningen kvalifiserer for ledende stillinger innenfor planlegging og tilsyn i helsevesenet både i kommune, fylke eller stat. Utdanningen gir også en innføring i forskning i samfunnsmedisinske fag, og er godkjent som teoridel til spesialistutdanning i samfunnsmedisin. Flere av emnene er godkjent som dr.grads-kurs av Forskerutdanningsutvalget ved Det medisinske fakultet. Fullført studium er godkjent med 10 vt i doktorgradsprogrammene ved fakultetet (dr.med. og dr. scient.). En del av emnene er også godkjent som legeforeningskurs. Kursdeltakerne deltar i undervisningen sammen med FH-studentene, men avlegger ikke eksamen.

Opptak
Det tas opp inntil 20 fulltidsstudenter hvert år. Fra opptaket våren-99, er det også åpnet for opptak til ett eller flere emner, slik at studentene kan ta studiet over tid. Søkerne må ha dokumentert cand.mag. eller tilsvarende (4 års høyere utdanning). Søkere med medisinsk embetseksamen eller annen helse- og/eller sosialfaglig utdanning vil bli foretrukket. Søknadsfristen for år 2002 er 15.april.
 

n Generelt om faget
Studiet er knyttet til Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet, og er primært et heltidsstudium som går over to semestre. Studieplanen er revidert fra høsten 1999, og er nå modulbasert, med hjemmeeksamen etter hvert emne/modul. Hensikten er å tilby et fleksibelt studium også for dem som vil ta studiet over tid, men studiet er ikke nettbasert ennå.

Oppbygging av studiet
Studiet starter i slutten av august med et innføringskurs i medisinsk statistikk, etterfulgt av et intensivt kurs i epidemiologi som varer hele september. Til sammen gir disse kursene 5 vekttall. For de resterende 5 vekttall i høstsemesteret er det valgfrihet mellom to kurs; studentene kan enten ta forebygging og miljømedisin, eller organisasjon og helseøkonomi. Hver av disse modulene har en varighet på 5-6 uker. I begynnelsen av vårsmesteret er det et 2-vekttallskurs i klinisk epidemiologi i to uker, og et obligatorisk oppgavekurs i tre uker.

For alle kursene er arbeidsmengden stor mens undervisningen pågår. Undervisningen er intensiv med forelesninger, seminarer og gruppearbeid, veiledning og problembasert læring (PBL). Undervisningen varierer noe mellom de ulike kurs. Ut over den oppsatte undervisning, oppfordres studentene til å danne kollokviegrupper for selvstendige studier. Studiet krever at studentene deltar aktivt i lærings- og gruppeprosesser. Det er en forutsetning at studentene er til stede ved undervisningen og løser oppgaver underveis. Studiet krever heldags arbeid.
 

n Studieplaner

Emneoversikt (Obligatoriske forkunnskapskrav står i fet skrift)

Emnekode	Emnenavn	Vt	Sem	Forkunnskapskrav/ bygger på
FOLKEH-301	Medisinsk statistikk	1	H	cand.mag.
FOLKEH-302	Epidemiologi	4	H	FOLKEH-301
FOLKEH-303	Forebygging og miljømedisin	5	H	FOLKEH-301+-302
FOLKEH-304	Organisasjon og helseøkonomi	5	H	FOLKEH-301
FOLKEH-305	Klinisk epidemiologi og beslutningsanalyser	2	V	FOLKEH-301
FOLKEH-350	Kandidatoppgave i folkehelsevitenskap	8	V	FOLKEH-301+ -302+ -303/-304+ -305 og oppgavekurs

Folkehelsevitenskap del 1
Høstsemesteret består nå av fire emner/moduler. Det er valgfrihet mellom modulene Forebygging og miljømedisin (-303) og Organisasjon og helseøkonomi (-304). Kun en av disse modulene kan inngå i graden. Merk at fra år 2003 vil denne valgfriheten utgå fordi studiet vil bli revidert i forbindelse med Kvalitetsreformen. Innenfor hvert emne er det ett eller flere tema, som har egen målbeskrivelse. Eksamen avlegges etter hver modul, og vurderes til bestått/ikke bestått. Ved evt sykdom eller stryk, kan det arrangeres ny eksamen i begynnelsen av nest semester.

FOLKEH-301  Medisinsk statistikk
Nødvendige forkunnskaper: Erfaring med bruk av PC. Det er en fordel med noe kjennskap til statistikk.

Målsettingen er å gi innføring i de basale statistiske begreper og metoder som benyttes i analyse av medisinske data. Emnet tar for seg de vanlige statistiske mål og metoder for beskrivende og analytisk behandling av data. Det legges vekt på statistisk tankegang og forståelse av generelle begreper som p-verdi og konfidensintervall.

Vekttall: 1 
Varighet: 1 uke (uke 35)
Undervisningsform: Først teoretisk innføring i metodene, deretter løses oppgaver med kalkulator før gjennomgang på PC.
Evalueringsform: godkjent hjemmeoppgave

FOLKEH-302  Epidemiologi
Nødvendige forkunnskaper: Statistikk-kunnskaper minst FOLKEH-301

Epidemiologi er studier av sykdommers og ulykkers fordeling i befolkningen og deres årsaksforhold. Undervisningen omfatter begreper og metoder som benyttes for å beskrive sykelighet og helse i en befolkning samt for å finne risikofaktorer eller årsakssammenhenger. Epidemiologisk kunnskap er ofte basis for forebyggende medisin, helsetjenesteforskning, allmennmedisin samt deler av klinisk medisin. Emnet omfatter basale begrep i epidemiologien som insidens, prevalens, mortalitet, morbiditet, relativ risiko, odds ratio. Undervisningen omfatter også bruk av statistikk i relasjon til epidemiologiske problemstillinger, f.eks multippel regresjon. Emnet tar også opp protokollutforming, prosjektarbeid, spørreskjemautforming, litteratursøking ved biomedisinsk bibliotek, forskningsetikk, lovregulering av forskning. Det holdes litteraturseminar.

Vekttall: 4  
Varighet: 4 uker (uke 36, 37, 38 og 39)
Undervisningsform: Intensiv undervisning med forelesn., seminarer, gruppearbeid og veiledning.
Eksamensform: Hjemmeeksamen 
Evalueringsform: Bestått/ikke bestått

FOLKEH-303  Forebygging og miljømedisin
Nødvendige forkunnskaper: FOLKEH-302 Epidemiologi

• Forebyggende helsearbeid
Undervisningen omfatter praktiske konsekvenser av medisinsk, epidemiologisk, toksikologisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap. Aktuelle forebyggende prosjekter og intervensjon presenteres, eksempelvis livsstil, sosiale og miljømessige forhold og lokalsamfunnstiltak. Det gis innføring i sentrale modeller ved forebygging av sykdom og skade, og om effekter av ulike forebyggende tiltak i praksis. Videre diskuteres etiske dilemmaer ved forebygging av sykdomsskapende livsstil med vekt på risikofokusering

Varighet: 3 uker (uke 40, 41, 42)
Undervisningsform: Intensiv undervisning med forelesn., seminarer, gruppearbeid og veiledning

• Miljømedisin
Første tema: Teoretisk miljømedisin. Emner: epidemiologi, kausalitet, kreft, molekylær biologi, risikofaktorer, biotransformasjon av fremmed stoffer, naturlige og syntetiske østrogener og antiøstrogener, kjemo beskyttende strategier, dokumentasjon av reproduktive skadevirkninger på organismer, skadevirkninger på forplantning og utvikling hos mennesker. Andre tema: Oversikt over miljømedisinen. Emner: Miljømedisin globalt og lokalt, metoder i miljømedisin, spesielle emner som innemiljø, radioaktivitet, miljøgifter, hormonpåvirkninger, forhold ved luft og vann av betydning for miljømedisin. Tredje tema: Praktisk miljømedisin i Norge. Emner: miljøproblemer i relasjon til utbygging, risikoanalyse, grenseverdivurdering, sikkerhet for befolkningen, interessekonflikter, forhold til politikere og pressen, anvendelse av kommunehelseloven og forvaltningsloven, praktisk saksbehandling, saksavgrensning mot andre myndighetsområder.

Varighet: 3 uker (uke 43, 44, 45)
Undervisningsform: Intensiv undervisning basert på problembasert læring (PBL). De første to uker foregår på engelsk.
Vekttall: 5
Eksamensform: Hjemmeeksamen 
Evalueringsform: Bestått/ikke bestått

FOLKEH-304  Organisasjon og helseøkonomi
Nødvendige forkunnskaper: Statistikk-kunnskaper minst FOLKEH-301

• Organisasjon og ledelse i helsevesenet
Del I: Med utgangspunkt i profesjonssosiologien tar kurset først opp den prosess som har ført til at vi har fått så mange spesialiserte yrkesgrupper i helsesektoren. Deretter diskuteres det ledelsesmessige særproblem i profesjonsbaserte tjenesteytingssystemer. Kurset angriper problemet på to måter; hvorvidt ledelse kan betraktes som et eget fag og hvordan ledere kan gi sine medarbeidere et optimalt arbeidsmiljø – ”organisasjons-forvaltningsaspektet” ved ledelse. Men først og fremst diskuteres hvordan en kan uttrykkeliggjøre fagfolks prioriteringspremisser, og derved legge grunnlaget for forbedringsarbeid ut fra alternative kvalitetskriterier og for eksplisitte valg mellom alternative helsetjenestetiltak - ”tilbudsforvaltningsaspektet” ved ledelse, et emne som følges opp i helseøkonomikurset. Underveis presenteres også enkelte nyere kvantitative analysemetoder i samfunnsmedisinen. Del II: Siste del av kurset er innrettet mot ledelse på samfunnsfaglige premisser og ”strømlinjeforming” av det psykososiale arbeidsmiljø. Det handler om ledelse mer generelt og fokuserer på organisasjonsutforming, personalforvaltning, lederutvikling, kommunikasjon. Kurset presenterer sentrale funn i ledelses- og organisasjonsteori og arbeidsmiljøforskning. Primært formidles ledererfaringer fra det praktiske liv.

Varighet: 3 uker (uke 46, 47, 48)
Undervisningsform: Intensiv undervisning med forelesninger, seminarer, gruppearb. og veiledning.

• Helseøkonomi
Etter en kort innføring i teorier for konsument- og produsentatferd (tilbud og etterspørsel) diskuteres hva som gjør at markedet for helsetjenester er så spesielt at de fleste europeiske land har valgt offentlig finansiering og omfattende reguleringer av denne sektoren. Hoveddelen av emnet forklarer de ulike typer økonomiske analyser av helsetjenester som er ment å være til hjelp ved prioriteringer; kostnad-nytte og kostnad-effekt-analyser. Emnet drøfter hvorfor helse bør måles gjennom et enhetlig effektmål, der det gis en introduksjon til såkalte ”kvalitetsjusterte leveår”. Videre ser vi på sammenlikninger av helsetjenesteutgifter mellom land. Sentralt står vurdering av alternative finansieringsformer for helsevesenet og spørsmålet om privat vs offentlig finansiering og produksjon. Andre tema som tas opp er modeller for legers atferd og avlønningsformer, sykehusøkonomi herunder stykkprisfinansiering vs rammebudsjett, og helsereformer i andre land.

Varighet: 2 uker (uke 49 og 50)
Undervisningsform: Intensiv undervisning med forelesn., seminarer, gruppearbeid og veiledning.
Vekttall: 5
Eksamensform: Hjemmeeksamen 
Evalueringsform: Bestått/ikke bestått

Folkehelsevitenskap del 2
Vårsemesteret starter med undervisning i klinisk epidemiologi. Deretter følger et obligatorisk kurs i oppgaveskriving. Hoveddelen av andre semester benyttes til utarbeidelse av en selvstendig oppgave som utgjør avsluttende skriftlig eksamen.

FOLKEH-305  Klinisk epidemiologi og beslutningsanalyser
Nødvendige forkunnskaper: Statistikk-kunnskaper minst FOLKEH-301

Emnet har som målsetning å gi en innføring i beslutningsanalyse applisert på medisinske problemstillinger og evalueringsmetoder for medisinsk diagnostikk. Emnet tar opp temaer som sannsynlighetsregning, diagnostiske strategier, normalitetsbegreper, testers tekniske egenskaper, testers testegenskaper og testers diagnostiske egenskaper. Problemene ved multippel testing og avhengighet mellom tester introduseres. Andre tema som tas opp er bruk av likelihoodratio, likelihoodratio på strata av en separatorvariabel, multippel testing, betinget uavhengighet mellom tester, optimale grenseverdier for tester og effekten av "case-mix" på testegenskaper. Videre blir dokumentasjonsgrunnlaget og ulike metoder for evaluering av medisinske intervensjoner gjennomgått og drøftet. Kurset blir avsluttet med en gjennomgang av metoder for systematiske "reviews" av medisinsk dokumentasjon og øvelser i bruk av medisinske internettbaser blant annet "Cochrane Library".

Vekttall: 2  
Varighet: 2 uker (uke 2, 3)
Undervisningsform: Intensiv undervisning med forelesn., seminarer, gruppearbeid og veiledning.
Eksamensform: Hjemmeeksamen 
Evalueringsform: Bestått/ikke bestått

 
FOLKEH-350  Kandidatoppgaven
Nødvendige forkunnskaper: avlagte emne-eksamener 10 vt i høstsemesteret og 2 vt klinisk epidemiologi.

Først gis et 3-ukers obligatorisk oppgavekurs inkl. skrivekurs, undervisning i prosjektarbeid, metode og litteraturgjennomgang. Deretter skal studenten utarbeide et forslag til protokoll/prosjektbeskrivelse og begynne sitt eget selvstendige arbeid med kandidatoppgaven.

Vekttall: 8
Eksamenform: Oppgaveinnlevering 15. juni 
Evalueringsform: Bestått/ikke bestått

Oppgave, veiledning og sensur
Studiet avsluttes med innlevering av kandidatoppgave. Godkjent oppgave gir rett til tittelen Kandidat i folkehelsevitenskap på grunnlag av tidligere cand.mag. grad. Studenten skal gjennom spesialoppgaven dokumentere at hun/han behersker de metoder som undervises i studiet. Omfang, nivå og metode, samt praktiske forhold er nærmere omtalt i egne Retningslinjer for oppgaveskriving. Student og veileder skal inngå egen veiledningskontrakt etter at forslag til protokoll/prosjektbeskrivelse er godkjent av Studiestyret FH.
 
Sensur av kandidatoppgaven foretas to ganger i året med innleveringsfrist 15. juni eller 1. desember. Siste frist for innlevering av kandidatoppgaven er senest vårsemesteret 3 år etter påbegynt studium.

Grad og vitnemål
Studenter med tidligere cand.mag.-grad eller tilsvarende, får vitnemål med tittelen Kandidat i folkehelsevitenskap, med oversettelsen Master of Public Health (MPH), etter fullført og godkjent studium. Det foreligger ikke juridisk beskyttelse av den engelske tittelen. Studenter som avslutter etter første semester, eller uten godkjent oppgave, får kun karakterutskrift på norsk og engelsk. Eksamen evalueres med bestått/ikke bestått.
 
 
 

Tilbake til profesjonsstudier

Til toppen av siden