Sivilingeniørstudiet ved Universitetet i Tromsø ble opprettet i 1987 for å bidra til teknisk utvikling på ulike områder i samfunnet. Målsettingen med studiet er derfor å utdanne høgt kvalifisert personell som i industri og samfunn kan være med å skape teknisk utvikling og vekst, og sikre miljø og arbeidsplasser i framtiden. De tradisjonelle, åpne realfagsstudiene ved Universitetet i Tromsø gir undervisning i tilsvarende fagområder som sivilingeniørstudiet. En del av undervisningen er derfor felles for realfagstudentene og sivilingeniørstudentene. Men sivilingeniørstudiet har et mer spesielt siktemål enn de øvrige realfagene: De teoretiske kunnskapene studentene får i studietiden skal knyttes tettere til praktiske formål og problemstillinger i samfunnet. Det er derfor en målsetting at sivilingeniørstudiet skal ha et større innslag av teknologiske emneområder. Minst 5 vekttall av studiet må dessuten hentes fra andre fagområder, f eks samfunnsfagene eller språkfagene. Studiet har fastlagte studieplaner, og bare i en liten del av studiet er det mulig å velge mellom ulike fag og emner. 15-20 vekttall er valgfrie emner. Studietiden er totalt 5 år (f.o.m. studieåret 2000/2001). I de to første årene skaffer studentene seg et nødvendig faglig grunnlag i en del basisemner innen matematikk, informatikk, statistikk, kjemi, fysikk og biologi, avhengig av hvilken linje studentene har valgt. Etter dette velger studentene en studieretning eller spesialisering. I det siste halvåret i studiet skriver studentene en selvstendig diplomoppgave. Oppgaven må utføres og leveres innenfor et bestemt tidsrom. Det blir også stilt krav om praksis i arbeidslivet i løpet av studietiden.

Sivilingeniørutdanninga ved Universitetet i Tromsø tilbyr følgende linjer og studieretninger:

• BIOTEKNOLOGILINJA - studieretning: genteknologi
• FYSIKKLINJA - studieretning: kommunikasjon og mikroelektronikk
• INFORMATIKKLINJA - studieretninger: distribuerte applikasjoner, distribuerte systemer
• LINJA FOR INDUSTRIELL MATEMATIKK - studieretninger: statistikk, anvendt matematikk

Konsekvenser av Kvalitetsreformen
I forbindelse med den nye Kvalitetsreformen for høgere utdanning er det viktig å merke seg at kun det første året i studieplanene er gjeldende (for studenter tatt opp høsten 2002). Fra høsten 2003 vil det foreligge reviderte studieplaner for alle kull på hver linje.

Opptak
Det er opptak til sivilingeniørstudiet en gang i året (søknadsfrist 15. april). Studiet tar til hvert høstsemester. Det er flere utdanninger som gir grunnlag for opptak til sivilingeniørstudiet. De fleste studenter tas opp direkte fra videregående skole, allmennfaglig studieretning, med en fagsammensetning som tilfredsstiller bestemte krav. Inntil 1/3 av studieplassene kan reserveres kandidater fra ulike regionale høgskoler. Søkere som tas opp på denne kvoten, gis vanligvis fritak for 1 til 2 år i sivilingeniørstudiet. Utfyllende regler for hvilke opptakskrav som gjelder og hvordan poengberegningen blir foretatt, får søkerne ved å henvende seg til administrasjonen ved de aktuelle fakultetene eller Studieavdelinga. Her kan også interesserte få informasjon om hvilke kandidatstudier i regional høgskolesektor som gir faglig grunnlag for overgang til sivilingeniørstudiet ved Universitetet i Tromsø.
 

n Generelt om faget

Undervisningen gis hovedsakelig ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet. Administrasjonen av studiet er også lagt til disse enhetene.
 

n Studieplaner

Emnene er beskrevet i detalj i Studiehandboka under det fakultet/avdeling som gir undervisningen. Mer detaljerte studieplaner kan også fås ved henvendelse til administrasjonen ved fakultetene. Dette gjelder spesielt studenter med bakgrunn fra høgskole, som det er utarbeidet egne studieplaner for.
 

Linjer

1. Bioteknologi

Bioteknologi defineres som all teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller eller deler av disse til å framstille eller modifisere produkter, til medisinsk formål, til å modifisere planter og dyr, og til å utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. Bioteknologi brukes innen medisin, industri, jordbruk/skogbruk, havbruk og miljø. Den moderne bioteknologien, som hovedsakelig er bygd opp rundt genteknologien, er et fag i rivende utvikling der det kreves nye løsninger som inkluderer teknologisk nytenkning, etisk og samfunnsmessig forståelse. Målet med sivilingeniørstudiet i bioteknologi er å utdanne sivilingeniører som kan dekke en økende etterspørsel etter kvalifisert fagpersonell inne industri, forskning, genetisk analyse-virksomhet, kontrollverk og forvaltning. Studiet er derfor bygd opp både med henblikk på faglig bredde og dybde. De første årene gis det undervisning i basisfag som matematikk, statistikk og kjemi og i grunnleggende emner innen cellebiologi, genetikk, mikrobiologi og biokjemi. Senere i studiet går man dypere inn i genetikk og molekylær biologi, samt emner av ikke-realfags karakter. Kjernen i studiet er den ”bioteknologiske undervisningsenheten” hvor emner som genteknologi, bioteknologi, bioinformatikk, fermentering, proteinrensing samt etikk og vitenskapsteori er integrert rundt en bioteknologisk prosess som er typisk for innesluttet bioteknologisk produksjon. Undervisningsenheten utgjøres hovedsakelig av laboratoriekurs hvor en med utgangspunkt i et kjent naturlig protein, bruker moderne bioteknologi til å produsere store mengder av rent rekombinant protein. Siste studieår brukes til fordypning gjennom prosjekt- og diplomoppgave. Fagområder til fordypning er for eksempel marin bioteknologi, mikrobiologi, virologi, fysiologi, immunologi, farmakologi, cellebiologi, biokjemi, fysiologi, anvendt genetikk, medisinsk genetikk og planterelatert bioteknologi.
 
 

Sem.	Bioteknologi, studieretning genteknologi ved IMB
10 V	DIPLOMBIO Diplomoppgave i bioteknologi 10 vt
9 H (9 vt)	BIO-356S  Prosjektoppgave 5 vt				Retningsfag 2 vt			BIO-346S  Mammalsk cellekultur 2 vt
8 V (11 vt)	Valgfag 5 vt				BIO-360S  Proteinrensing  3 vt			BIO-456S  Bioteknologi  3 vt
7 H	Valgfag 5 vt				BIO-359S  Fermentering 2 vt			Vitenskapsteori og etikk 3 vt
6 V	BIO-355s Intro til Bioinformatikk og biostruktur 5 vt				BIO-352BS  Bioteknologiske arbeidsmetoder II 3 vt			BIO-365 RNA-biologi 2 vt
5 H	BIO-351  Mikrobiell og molekylær genetikk I  5 vt				BIO-253  Genetikk 3 vt			BIO-352AS  Bioteknologiske arbeidsmetoder I  2 vt
4 V (11 vt)	BIO-252  Molekylær cellebiologi 5 vt				SB-1  Brukerkurs i statistikk 3 vt			BIO-331S  Mikrobiell økologi 3 vt
3 H	BIO-251  Biokjemi 5 vt				K-130  Organisk kjemi 5 vt
2 V (9 vt)	BIO-100C Cellebiologi/genetikk/mikrobiologi 4 vt				BIO-106  Generell mikrobiologi 5 vt
1 H	MA-100  Grunnkurs i matematikk 5 vt				K-100  Generell kjemi 5 vt

 

Emneoversikt for sivilingeniørstudiet i bioteknologi.

Emnekode	Emnenavn	Vt	Sem	Forkunnskapskrav/bygger på
Obligatoriske emner
MA-100	Grunnkurs i matematikk I	5	H	3MX
SB-1	Brukerkurs i statistikk	3	V	MB-1
K-100	Generell kjemi	5	V/H	2KJ/3MN
K-130	Organisk kjemi I	5	V/H	K-100
BIO-100C	Cellebiologi/genetikk/ mikrobiologi	4	V/H	K-100
BIO-106	Generell mikrobiologi	5	V	K-100, BIO-100C
BIO-251	Biokjemi	5	H	BIO-100C, K-100, 130
BIO-252	Molekylær cellebiologi	5	V	BIO-100C, 251
BIO-253	Genetikk	3	H	BIO-100C
BIO-331S	Mikrobiell økologi teoretisk del	3	V	BIO-106
BIO-351	Mikrobiell og molekylær genetikk I	5	V	BIO-100C, 251, 252, 106, 253
BIO-359S	Fermentering	2	H/V	(BIO-106, 251, 252)
BIO-360S	Proteinrensing	3	H	BIO-251
BIO-346S	Mammalsk cellekultur		V	BIO-100C
BIO-456S	Bioteknologi	3	V	BIO-252,253,351/353,352/352S
BIO-352 AS/BS	Bioteknologiske arbeidsmetoder I og II	2+3	H/V	BIO-106, BIO-251
BIO-355S	Intro til bioinformatikk og biostruktur	5	V
BIO-365	RNA-biologi	2	V	BIO-251, 252
BIO-356S	Prosjektoppgave i bioteknologi	5	V/H	Sivilingeniørstudiet
DIPLOMBIO	Diplomoppgave i bioteknologi	10	H/V	Sivilingeniørstudiet
Realfaglige valgfag
D-110	Innføring i programmering	5	H
FYS-100	Generell fysikk	5	V	MA-100
K-340	Røntgenkrystallografi	5
F-131	Fiskens biologi I	2	V
BIO-309	Marin bioteknologi	5	H	BIO-100C, 251, 106
BIO-354	Farmakologi/toksikologi	5	H	BIO-251, 104, 271, K-100
BIO-362	Virologi	3	H	BIO-100C, 106
BIO-363	Immunologi	3	H	BIO-251 eller 252
BIO-444	Elektronmikroskopisk teknikk	3	V	BIO-100C, (252)
BIO-453	Mikrobiell og molekylær genetikk II	2	V/H	BIO-351/353
BIO-212	Plantefysiologi	5	H	BIO-100C, 100F
BIO-271	Generell fysiologi	5	V	BIO-100C, 251/FH-201
BIO-313	Plantecelle og vevskultur	2	V
BIO-360	Medisinsk mikrobiologi I	5	H	BIO-100C, (106)
BIO-467	Eukaryote transkripsjonsfaktorer	3	V	BIO-351

Valgfagsemner utenom realfagene er gjengitt på slutten av kapittelet.
 

2. Informatikk
Informatikk er det systematiske studiet av algoritmiske prosesserer som beskriver og omformer informasjon. I sivilingeniørstudiet i informatikk står konstruksjon av distribuerte datamaskinsystemer og distribuerte applikasjoner sentralt.

Fremtidige informasjonssystemer vil bestå av (store) nettverk med heterogene, autonome og distribuerte beregningsressurser. Det er derfor et sterkt økende behov for teknologi som tillater fleksibel koordinering av beregningsressurser. Et sentralt mål er å skape distribuerte systemer som bl.a. tillater kombinert bruk av ressurser tilhørende forskjellige individer eller organisasjoner. Et eksempel på dette er forbindelsen mellom kundens lagersystem og leverandørens ordresystem. Målet med sivilingeniørstudiet i informatikk er å utdanne sivilingeniører som kan møte denne utfordringen både i samfunn og næringsliv, og som kan dekke en økende etterspørsel etter sivilingeniører med gode kunnskaper innen konstruksjon og forvaltning av distribuerte system og applikasjoner. En nær tilknytning til forskningsaktiviteten ved Institutt for informatikk, samt samarbeid med de fremste datamiljø i verden sikrer et høgt faglig nivå. Studentene kan spesialisere seg enten i distribuerte operativsystem (studieretning for distribuerte systemer), eller i distribuerte applikasjoner og databaser (studieretning for distribuerte applikasjoner). Det er egne studieplaner for studenter med bakgrunn fra regionale høgskoler. De enkelte emnene er beskrevet under hvert realfag. Undervisningen foregår ved Institutt for informatikk. For studieplaner eldre enn kull 2001, samt for overgangsordninger fra andre læresteder og ytterligere detaljer, vises det til instituttets nettsider: http://www.cs.uit.no/studier/.
 
 
 

Informatikk - Distribuerte systemer/Distribuerte applikasjoner
10 V	DIPLOMINF Diplomoppgave informatikk 10 vt
9 H	Spesialpensum 5 vt		Valgfag 5 vt
8 V	Spesialpensum 5 vt		Valgfag 5 vt
7 H	Studieretningsemne 5 vt		Vitenskapsteori 3 vt	Valgfag 2 vt
6 V	D-212  Databasesystemer 5 vt		D-211 Systemutvikling 5 vt
5 H	D-242  Datanett 5 vt		FYS-260 Signalanalyse 3 vt	Valgfag 2 vt
4 V	D-240  Operativsystemer 5 vt		MA-103 Lineær algebra 3 vt	FYS-270 el. MA-130 2 vt
3 H	D-241  Datamaskinarkitektur 5vt		Valgfag 5 vt
2 V	D-130  Algoritmer og datastrukturer 5vt		S-101  Sannsynlighet og statistikk
1 H	D-110 Innføring i programmering 5 vt		MA-100 Grunnkurs i matematikk 5 vt

Emneoversikt for sivilingeniørstudiet i informatikk.

Emnekode	Emnenavn	Vt	Sem	Forkunnskapskrav/bygger på
Obligatoriske emner for begge studieretninger
D-110	Innføring i programmering	5	H
D-130	Algoritmer og datastrukturer	5	V	D-110
D-211	Systemutvikling og prosjektarbeid	5	V	D-130
D-212	Databasesystemer	5	V	D-130
D-240	Operativsystemer	5	H	D-130, D-241
D-241	Datamaskinarkitektur	5	V	D-130
D-242	Datanett	5	H	D-130, 240
DIPLOMINF	Diplomoppgave i informatikk	10	H	Sivilingeniørstudiet
FYS-260****	Signalanalyse, innføring	3	V	MA-100, 101, 103, 110, (FYS-112)
FYS-270****	Digital design	2	V	MA-100, 3 FY
MA-100	Grunnkurs i matematikk	5	H	3MX
MA-103***	Lineær algebra	3	V	MA-100
MA-130****	Tallteori med innføring i kryptografi	2	V	MA-100
S-101	Sannsynlighetsregning og statistikk I	5	V	MA-100
Studieretningsemne for distribuerte applikasjoner
D-312	Distribuerte og samarbeidende databaser	5	H	D-212, 242
Studieretningsemne for distribuerte systemer
D-340	Distribuerte operativsystem og beregninger	5	H	D-240, 241, 242
Spesialemner for begge studieretninger
D-380S	Prosjektoppgave i informatikk	5	*	Sivilingeniørstudiet
D-440S	Seminar om distribuerte operativsystem	5	*	D-340
D-441S	Seminar om multimedia	5	*	D-242
D-442S	Seminar om datamaskinarkitektur	5	*	D-240, D-241
Realfaglige valgfag for begge studieretninger
D-220	Programspråk og kompilatorer	5	*	D-241
D-250	Formelle spesifikasjoner i programutvikling	5	*	D-130
D-MA-361	Datasikkerhet	5	V	D-130, 20 vt matematikk
MA-140	Introduksjon til datasikkerhet (kryptografi)	2	H	MA-100, 103, 130
MA-224	Numerisk beregning	5	V	MA-101, 103
MA-232	Algebra I	3	V	MA-103
MA-315	Anvendt wavelet-teori	3	*	MA-101, 103,110
MA-340	Kryptografi og koding	5	*	MA-130, 232, 330
FYS-250	Elektronikk I	2	H	MA-100, (3FY, FYS-112)
FYS-251	Elektronikk II	2	V	MA-100, (3FY, FYS-112, FYS-250)
FYS-260	Signalanalyse, innføring	3	V	MA-100, MA-102, MA-103, MA-110 (FYS-112)
FYS-262	Digital bildebehandling	3	H	FYS-260, (D-110)
FYS-270	Digital design	2	H	MA-100, 3FY
FYS-363	Mønstergjenkjenning	3	**
S-102	Sannsynlighet og statistikk II	5	H	S-101, MA-102/111
Realfaglige valgfag for distribuerte applikasjoner
D-340	Distribuerte operativsystem og beregninger	5	H	D-240, D-241, D-242
Realfaglige valgfag for distribuerte systemer
D-312	Distribuerte og samarbeidende databaser	5	H	D-212, D-242

*	Emnet gis etter behov og kapasitet
**	Emnet gis hvert tredje semester
***	Studieplanen i matematikk er revidert og for kull 2001 oppstår MA-103 i ny version fra
	våren 2002. MA-132 skifter samtidig kode til MA-130.
****	FYS-260 og ett av FYS-270 eller MA-130 er obligatoriske emner fra og med kull 2001.

Valgfagsemner utenom realfagene er gjengitt mot slutten av kapittelet.
 

3. Fysikk (Kommunikasjon og mikroelektronikk)

Kommunikasjon og mikroelektronikk er grunnlaget for dagens høyteknologi. Feltet omfatter for eksempel signalbehandling, kommunikasjonsteknologi, digital bildebehandling, mikroelektronikk, fotonikk, reguleringsteknikk og mikrobølgeteknikk. Utviklingen på disse områdene er rivende. Elektroniske systemer brukes overalt i industri og næringsliv, forskning og fritid, gjennom datamaskiner, kommunikasjonsutstyr, instrumentering for innsamling av data og i styring av systemer og prosesser. I løpet av studiet får studentene en bred og grundig utdanning innen basisfag for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Spesielt er fagene fysikk, matematikk og informatikk viktige. I andre halvdel av studiet kan studentene velge mellom flere spesialfag som gir kunnskaper om den siste utviklingen på området. Studiet inneholder både teori, eksperimentelt arbeid og bruk av kunnskapene på praktiske prosjekter. Studiet tar utgangspunkt i forskningsaktiviteten ved Institutt for fysikk, et kontaktnett til utenlandske høgteknologisentra, en velutstyrt elektronikklab og elektronikk- og telemetrimiljøet i Tromsø-området. Det siste halvåret av studiet er en diplomoppgave som kan utføres på instituttet, i industrien eller på et forskningsinstitutt i inn- eller utland. Se også beskrivelse av faggruppen Kommunikasjon og mikroelektronikk i kapittelet om Fysikk. Det er egne studieplaner for studenter med bakgrunn fra regionale høgskoler. De enkelte emner er beskrevet under hvert realfag. Undervisningen foregår ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
 

Sem.	Kommunikasjon og mikroelektronikk
10 V	DIPLOMFYS Diplomoppgave i fysikk 10 vt
9 H	FYS-380 Prosjektoppgave i fysikk 5 vt		Retningsfag/Valgfag 5 vt
8 V	Retningsfag/Valgfag 10 vt
7 H	Vitenskapsteori 3 vt	Retningsfag/Valgfag 7 vt
6 V	MA-221  Ord.diff.lign. 2vt	FYS-261 Stat.sign.teori 3vt	Retningsfag/Valgfag  5 vt
5 H	FYS-251 Elektronikk 2  2 vt	FYS-260 Signalanalyse 3vt	FYS-113 Kvantemekanikk 5 vt
4 V	S-101 Sannsynlighetsregning og statistikk 5 vt		FYS-112 Elektromagn. 4vt	FYS-115 Grunnkurs i eksper.fysikk  2 vt
3 H	FYS-250 Elektronikk 1 2 vt	MA-110 Flervar.teori 1 3 vt	FYS-111 Mekanikk 4 vt
2 V	MA-101 Flervar.teori 1 2 vt	MA-103 Lineær algebra 3 vt	FYS-270 Digital design 2 vt	FYS-110 Generell fys. 3vt
1 H	MA-100 Grunnkurs i matematikk 5 vt		D-110 Innføring i programmering 5 vt

Emneoversikt for sivilingeniørstudiet i fysikk.

Emnekode	Emnenavn	Vt	Sem	Forkunnskapskrav/bygger på
Obligatoriske emner
FYS-110	Generell fysikk, teoretisk del	3	V	MA-100, 2FY
FYS-111	Mekanikk	4	H	MA-100, 101, 110 (FYS-100/110/3FY
FYS-112	Elektromagnetisme	4	V	MA-101, 103, 110 (FYS-100/110/3FY)
FYS-113	Kvantemekanikk	5	H	MA-101, 103, 110(FYS-111, 112, MA-221)
FYS-115	Grunnkurs i eksperimentell fysikk	2	H	MA-100, FYS-100, 110, 3FY
FYS-250	Elektronikk I	2	H	MA-100, (FYS-100/3FY, 112)
FYS-251	Elektronikk II	2	H-02	MA-100, (FYS-100/3FY, 112, 250)
FYS-260	Signalanalyse, innføring	3	H-02	MA-100, 101, 103, 110,  (FYS-112)
FYS-261	Statistisk signalteori	2	V-03	MA-100, 101, 103, 110,  S-101, (D-110)
FYS-270	Digital design	2	V	MA-100, 2FY
FYS-380	Prosjektoppgave i fysikk	5	V/H	Sivilingeniørstudiet
DIPLOMFYS	Diplomoppgave i fysikk	10	H/V	Sivilingeniørstudiet
MA-100	Grunnkurs i matematikk	5	H	3MX
MA-101	Flervariabelteori I	2	V	MA-100
MA-103	Lineær algebra	3	V	MA-101
MA-110	Flervariabelteori II	3	H	MA-101, MA-103
MA-221	Ordinære differensiallikninger	2	V	MA-111, 112
D-110	Innføring i programmering	5	H
S-101	Sannsynlighetsregning og statistikk I	5	V	MA-100
Studieretningsemner
FYS-262	Digital bildebehandling	3	H	FYS-260, (D-110)
FYS-285	Numeriske simuleringer	3	H-02	FYS-100, 111, 112, 113, D-110
FYS-290	Måleteknikk, generelle prinsipper	3	V	MA-100, FYS-100/3FY, 112, 250, 251
FYS-351	Måleteknikk, spesialiserte system	2	*	MA-100, FYS-100, 112, 250, 251, (FYS-290)
FYS-352	Mikrobølgeteknikk I	3	H-02*	FYS-112, 250, 251, (FYS-200, 290, 351)
FYS-353	Mikrobølgeteknikk II	2	*	FYS-112, 250, 251, (FYS-200, 290, 351, 352)
FYS-354	Fotonikk	3	H-01*	FYS-112, 113 (250)
FYS-355	Elektriske materialer og fysikalsk elektronikk	5	H-01*	FYS-113, 250, 251
FYS-361	Deteksjonsteori	3	H-01*	FYS-260, 261
FYS-363	Mønstergjenkjenning	3	V-02*	FYS-262
FYS-364	Kommunikasjon	3	H-02*	MA-101, 103, 110, S-101, FYS-112,250, 251, 260, 261
FYS-370	Kontrollteknikk, analog	3	H-01*	FYS-112, 250, 251
FYS-371	Kontrollteknikk, digital	2	V-02*	FYS-112, 250, 251
FYS-450	Spesialiserte emner i fysikalsk elektronikk og måleteknikk	5
FYS-460	Spesialiserte emner i signalbehandling	5
D-241	Datamaskinarkitektur	5	V	D-130
MA-112	Elementær analyse	2	H	MA-100
MA-214	Kompleks analyse I	3	V	MA-112
S-220	Tidsrekker	5	H	S-102
Realfaglige valgfag
FYS-114	Statistisk fysikk og termodynamikk	5	V	MA-103, 112, FYS-113
MILJØ-140	Jordas overflateprosesser	3	H
MILJØ-240	Miljøgeologi	2	V
D-130	Algoritmer og datastrukturer	5	V	D-110, MA-100
D-240	Operativsystemer	5	V	D-130
MA-222	Matematiske metoder	5	H	MA-221
MA-340	Kryptografi og koding	5		MA-330
S-102	Sannsynlighet og statistikk II	5	H	S-101, Ma-102/111
S-201	Videregående statistikk	5	V	S-102, MA-102/111
S-210	Stokastiske prosesser	5	H	S-102

Valgfagsemner utenom realfagene er gjengitt på slutten av kapittelet.
*Emnene gis hvert tredje semester. Se fysikkdelen av Studiehandboka for flere detaljer.

4. Industriell matematikk

Sivilingeniørstudiet i industriell matematikk tar sikte på å gi en grundig basisutdannelse i matematiske fag for arbeid i industri og annen praktisk rettet virksomhet. Studiet er satt sammen av komponenter fra anvendelsesorientert matematikk, statistikk og fysikk, og det legges vekt på å utvikle gode ferdigheter i å formulere matematisk modeller, og analysere slike ved tilgjengelige analytiske og numeriske metoder. Trening i programmering, beregning og visualisering, samt tolking og vurdering av resultater og deres relevans, er overordnede mål. Det er betydelig etterspørsel etter kandidater med slik utdannelse. En matematisk basert grunnutdannelse er særskilt robust i forhold til raske teknologiske endringer.

De to første årene av studiet bruker kandidatene til å opparbeide seg et faglig fundament i matematikk, informatikk og statistikk. Studentene må i fjerde semester velge en av følgende to studieretninger: 1) Statistikk, 2) Anvendt matematikk. Den obligatoriske delen av det nye studiet er gitt i tabellen nedenfor. I de åpne rubrikkene velger studentene farg i overensstemmelse med retningslinjene skissert ovenfor. Minst et ikke-teknisk emne må velges. Undervisningen foregår ved Mat.nat.-fakultetet . Det tas forbehold om enkelte endringer i forbindelse med kvalitetsreformen.
 

Sem.	INDUSTRIELL MATEMATIKK
V5	Diplomoppgave
H5	Prosjekt
V4
H4	Vitenskapsteori
V3	Kompleks analyse		Numerikk
H3	Hilbertrom
V2	Diff. likninger					Algoritmer
H2	Kalkulus 3		Stokastiske prosesser			Mekanikk
V1	MA-101 Flervariabel teori  2 vt		MA- 103 Lineær algebra  3 vt	S-101 Sannsynlighetsregning og statistikk  5 vt
H1	MA-100 Grunnkurs i matematikk  5vt			D-110 Innføring i programmering  5 vt

Studentene som tas opp høsten 2002 vil ta emnene MA-100 (5 vekttall) og D-110 (5 vekttall) høsten 2002 og emnene MA-101 (2 vekttall) MA-103 (3 vekttall) S-101 (5 vekttall) våren 2003.  Fra høsten 2003 vil det være ny studieplan.

Felles valgfag utenom realfagene

Emnene er beskrevet i detalj i Studiehandboka under det fakultet/avdeling som gir undervisningen. Mer detaljerte studieplaner kan også fås ved henvendelse til administrasjonen ved fakultetene.

Emneoversikt over felles valgfagsemner. (Uthevet skrift angir formelle krav).

Emnekode	Emnenavn	Vt	Sem	Forkunnskapskrav/ bygger på
Samfunnsfaglige og humanistiske valgfagsemner
EXPHILT	Examen philosophicum (SV-fak.)	5	H/V
V-400	Vitenskapsteori med etikk for dr.scient.-kandidater	3	H
FRANSK5V	Fransk for realister I (HF)	5	H	Fransk C-språk
FRARF II (UiO)	Fransk for realister II (Universitetet i Oslo)	5	Sommer	Fransk C-språk
E-101	Engelsk grunnemne språk A (HUM)	5	V/H
E-104	Engelsk grunnemne språk B (HUM)	5
E-162	Engelsk for næringslivet og offentlig sektor (HUM)	5	V
SAMSEM	Samisk semesteremne (HUM)	10		Samisk C-språk el Davvin 1-4
RUSSSEM	Russisk semesteremne (HUM)	10	V	Ex. phil., forprøve fonetikk
Økonomiske, juridiske og organisatoriske valgfagsemner
F-140	Prosjektanalyse, investering og finansiering (NFH)	2	H
F-141	Grunnleggende samfunnsøkonomi (NFH)	3	V
F-143	Finansregnskap (NFH)	3	H
F-240	Kostnads- og inntektsanalyse (NFH)	2	H
F-243	Regional- og næringsøkonomi (NFH)	2	H
F-250	Organisasjonsteori (NFH)	5	H
BEDRIFTSUV	Bedriftsutvikling (U-VETT)	5		40 vekttall
PROSJEKTSTYR	Prosjektstyring (IST, SV-fak.)	5	H	40 vekttall
PROSJEKTLED	Prosjektorganisering og ledelse(IST, SV-fak.)	5	V	40 vekttall
	Gründerskolen	10	V og H	60 vekttall

Eksamen og evaluering
Både undervisning og eksamen tilsvarer ordningene som gjelder for det enkelte emne. Se derfor fag/ emnebeskrivelser for de ordinære realfagene. Det er egne forskrifter, reglement og utfyllende regler for bl.a. eksamensavvikling, rett til å gå opp til eksamen, sensur, klagerett, samt krav for tildeling av gradene cand.mag., cand.scient. og sivilingeniør. Disse er å finne bak i Studiehandboka og forutsettes kjent av studenten. 

I nest siste semester gjennomfører de fleste sivilingeniørstudenter en prosjektoppgave. Denne regnes som individuelt spesialpensum, og skal dermed godkjennes i hvert enkelt tilfelle. En forutsetning for godkjenning er at studenten er tatt opp til sivilingeniørstudiet.

Studiet avsluttes med en diplomoppgave, som er en selvstendig oppgave av ett semesters varighet. Før studenten kan ta ut diplomoppgaven kreves det at alle emner i henhold til studieplanen skal være bestått. Det er også krav om til sammen 12 uker praksis i løpet av studietida. Minst 6 uker skal være faglig relevant for den linja man studerer på. Også for studenter med bakgrunn fra ingeniørhøgskole kreves 6 uker relevant praksis. Praksis kan godkjennes dersom den er avlagt innenfor en tidsramme på 2 år før oppstart på sivilingeniørstudiet og med sammenhengende varighet minimum 6 måneder. Frist for innlevering av diplomoppgaven er 15. desember om høsten og 1. jun i om våren. Oppgaven evalueres med tallkarakter. Oppgaver som ikke er levert innen fristen, regnes som ikke bestått.
 
 

Tilbake til profesjonsstudier

Til toppen av siden