Edvard Munchs aulamalerier
Munchs malerier og aulabygget skulle bli kronen på verket til Universitetets 100 års jubileum i 1911. Universitetet hadde store ambisjoner den nye aulaen og utsmykningen. Kontroverser preget imidlertid hele historien: fra uenigheter om hvem som skulle få det ærefulle oppdraget til spørsmålet om universitets identitet og dets forhold til nasjonen. Veien frem ble lang og komplisert, men til slutt ble Munchs malerier hengt på plass. For Munch var dette en vanskelig prosess, samtidig som prosjektet åpnet opp nye muligheter for ham som kunstner.

Konservering
Selv om aulamaleriene har en sentral plass i Munchs livsverk, er de i dag vanskelig tilgjengelig for publikum. Etter mange tiår uten tilfresstillende vedlikehold, står maleriene og aulaen nå ovenfor en ny mulighet for fornyelse: I forbindelse med Universitetets 200 års har konservatorer har startet det utfordrende arbeidet med å ta vare på maleriene for fremtidige generasjoner.Foredragene plasserer Universitetets aula og maleriene i sammenheng med universitetets og Norges kulturpolitikk. Videre vil det kastes lys over Munchs egen kunstneriske utvikling og aulamaleriene vil settes inn i en tradisjon med norske historiemalerier