DEL 5 - ULIKE PERMISJONSORDNINGER

For en del konkrete forhold er permisjonsadgang regulert i lov- og avtaleverk som gir arbeidstakeren en ubetinget rett til tjenestefri. I andre sammenhenger er avgjørelsesmyndigheten tillagt arbeidsgiver gjennom styringsretten. Søknaden vurderes i slike tilfeller ut fra en skjønnsmessig avveining mellom arbeidstakerens interesser og tjenestlige hensyn.

Beslutningsmyndighet ved søknad om permisjon ligger i utgangspunktet hos henholdsvis instituttleder ved instituttene, dekan ved fakultetene, bibliotekdirektøren ved Universitetsbiblioteket, museumsdirektør ved museene, fagdirektør ved fagavdelingene og rektor/universitetsdirektør for øvrige stillinger.

Avgjørelser om permisjon er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og arbeidstakeren har derfor ingen forvaltningsrettslig klageadgang. Dersom vedtaket bygger på en skjønnsmessig vurdering, vil arbeidstakeren dermed ikke ha anledning til å anke avgjørelsen til overliggende instanser.Er permisjonsrettigheten derimot regulert gjennom avtaleverk (eksempelvis hovedtariffavtalen), kan det oppstå tilfeller hvor arbeidstakeren hevder at vedtaket er tariffstridig. Dersom det i slike situasjoner ikke oppnås enighet på lokalt nivå, bør lokal leder konferere med overordnet nivå, eventuelt Organisasjons- og personalavdelingen.

All permisjon med lønn regnes med i pensjonsgrunnlaget. Staten og hovedsammenslutningene har dessuten inngått en tariffavtale om medregning av enkelte permisjoner uten lønn som pensjonsgivende tjenestetid. Avtalen er gjengitt i Statens personalhåndbok

.

PKT. 5.1 - PERMISJON VED OVERGANG TIL ANNEN STILLING

Ved overgang til annen stilling ønsker mange arbeidstakere å sikre seg en "prøveperiode", og søker derfor permisjon fremfor å si opp sitt eksisterende tilsettingsforhold.

5.1.1 Permisjon for å delta i internasjonalt arbeid

Ved midlertidig tjenestegjøring i internasjonalt arbeid, som internasjonale organisasjoner, norske hjelpetiltak i utviklingsland eller arbeid ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i utlandet skal UiO normalt gi adgang til permisjon. Samme prinsipp gjelder dersom den tilsattes ektefelle/samboer skal delta i denne type arbeid. UiOs holdning er at bare tvingende tjenestlige hindringer kan legitimere avslag på søknad om slik permisjon.

Denne type permisjon gis uten lønn, og må ikke forveksles med eksempelvis forskningstermin, se pkt. 5.5.5.

Arbeidstakere i statsstillinger som følger sin ektefelle (evt registrert partner/samboer) til nytt tjenestested i innlandet, kan når sistnevnte er statstjenestemann undergitt beordringsplikt, gis permisjon inntil 6 år. Arbeidstakere i statsstillinger som følger sin ektefelle til nytt tjenestested i utlandet, kan når sistnevnte er statstjenestemann undergitt beordringsplikt, gis permisjon inntil 12 år.

Videre er det inngått en egen avtale om permisjon for å arbeide for Nordisk Råd, "Avtale om den rettslige stilling for Nordisk ministerråds sekretariat og Nordisk Råds presidiesekretariat". Avtalens artikkel 11 slår fast at statsansatt personale som skal gjøre tidsbegrenset tjeneste i ett av sekretariatene skal gis tjenestefrihet i den tid tjenesten varer, begrenset oppad til 8 år. Nordisk Råd har for øvrig uttalt at:
" I rättsställningsavtalet för de samnordiska institutionerna, vilket har slutits mellan de fem nordiska länderna, föreskrivs följande (norsk version):

"Artikkel 4
Hver av de kontraherende parter forplikter seg til å la tjenestetiden i en institusjon medregne som tilsvarende statstjeneste utført i hjemlandet. Statsansatt personale som får tidsbegrenset ansettelse i en institusjon gis tjenestefrihet i den tid ansettelsen varer. Med tidsbegrenset tjeneste forstås ansettelse som ikke overstiger åtte år." Denna bestämmelse innebär att statsanställda i de nordiska länderna har en ovillkorlig rätt till orlov/permission/tjänsteledighet från sin statliga arbetsgivare för anställning (med nordiska villkor) i samnordiska institutioner under den tid anställning varar (högst åtta år)."

Rettstillingsavtalen det vises til her finnes i "Handbok for instituttioner" på: http://norden.org/social/velkomstpakke/sk/handbok.pdf

Permisjon for å arbeide i internasjonale organisasjoner og norske hjelpetiltak i utviklingsland blir i alminnelighet godskrevet fullt ut som pensjonsgivende tjenestetid .

5.1.2 Permisjon for å tiltre annen stilling

UiO skal understøtte frivillig intern mobilitet, rotasjons- og hospiteringsordninger blant personalet, og vil utnytte dette som virkemiddel både i individuell kompetanseutvikling og i forhold til gjensidig overføring av kunnskap mellom enheter/nivåer. Likeledes til å styrke de ansattes forståelse av og kjennskap til institusjonens totale virksomhet.

Når individuell intern forflytning er ledd i frivillig rotasjon, hospitering eller annen form for kompetanseutvikling, gis arbeidstakeren midlertidig tjenestefri fra sin ordinære stilling for den aktuelle perioden. Det samme bør normalt gjelde hvis arbeidstakeren etter ordinær tilsettingsprosess får tilbud om midlertidig stilling annet sted ved UiO.

For øvrig er myndigheten til å avgjøre søknad om permisjon for å tiltre annen stilling underlagt arbeidsgivers styringsrett.

Ved søknad om permisjon for overgang til annen fast stilling ved UiO eller til stilling eksternt har arbeidsgiver fri adgang til å prioritere tjenestemessige forhold ved den berørte enheten. Hensynet til behov for kontinuitet og forsvarlig drift av tjenesten må under enhver omstendighet tillegges nødvendig vekt. Permisjonssøknader skal være gjenstand for en skjønnsmessig vurdering fra arbeidsgivers side, og avgjørelsen bygge på en avveining mellom søkerens interesser og tyngden av de ulemper miljøet påføres ved eventuell permisjon. I denne sammenheng vil muligheten for å få arbeidet tilfredsstillende ivaretatt under fraværet være et viktig element.Hensyn knyttet til UiOs overordnede faglige og personalpolitiske ambisjoner skal også inngå som del av vurderingsgrunnlaget.

PKT. 5.2 - PERMISJON VED AVTJENING AV MILITÆRTJENESTE

Arbeidstakeren har ubetinget rett til permisjon når vedkommende er innkalt til pliktig militærtjeneste. Permisjon under militærtjeneste, sivilarbeidertjeneste o.l. er regulert gjennom hovedtariffavtalen i staten, fellesbestemmelsenes § 21.

Pliktig militærtjeneste medregnes i sin helhet som pensjonsgivende tjenestetid.

5.2.1 Krav til tilsettingsforholdet

Forutsetningene for rett til lønn under militærtjeneste er fastlagt i fellesbestemmelsenes § 21 pkt.1:

"En arbeidstaker med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i det statlige tariffområdet, utbetales lønn i samsvar med nr. 2 og 3 nedenfor under militærtjeneste, tjeneste i sivilforsvaret, pliktig polititjeneste og under avtjening av sivil tjenesteplikt."

For å oppnå rett til permisjon med lønn kreves det altså 6 måneder umiddelbart forutgående tjeneste for både faste og midlertidige arbeidstakere.

Retten til lønn under militærtjeneste opphører ved tjenesteforholdets slutt. For arbeidstakere i tidsbegrensede arbeidsforhold stopper lønnen fra det tidspunkt tilsettingen opphører.

5.2.2 Beregningsgrunnlag for sivil lønn

Dersom innkallingspapirene lyder på tjeneste i mer enn 7 kalenderdager, skal arbeidstakerens lønn justeres i samsvar med nærmere angitte regler.

Fellesbestemmelsenes § 21 pkt. 2 og 3. danner grunnlaget for beregning av lønn under militærtjeneste:

"En arbeidstaker uten forsørgelsesbyrde utbetales 1/3 av den sivile lønnen under førstegangstjeneste. Ellers utbetales full lønn. En arbeidstaker regnes ikke som forsørger dersom den andre personen har en inntekt som overstiger lønnstrinn 1 på hovedlønnstabellen. Når tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivile lønn for tjenestetillegg. Det gjøres da også fradrag for forsørgertillegg og botillegg når arbeidstakeren har full lønn.

For vernepliktig og utskrevet befal skal det når tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager) i den sivile lønn trekkes et beløp som svarer til den militære grads /stillings hovedregulativlønn. Er sistnevnte lønn større enn den sivile stillings lønn, faller den sivile lønnen helt bort."

Ved førstegangstjeneste får arbeidstaker uten forsørgerbyrde som utgangspunkt 1/3 av sin sivile lønn, mens arbeidstaker som defineres som forsørger får full lønn. Arbeidstaker som forsørger barn defineres som forsørger, uavhengig av ektefelles/samboers inntekt. Utbetaling korrigeres videre i forhold til ytelser fra militæret.

For tjeneste i inntil 1 uke beholder arbeidstakeren sin lønn i tillegg til ytelser fra militæret.

Ved repetisjonsøvelse som varer ut over 1 uke utbetales full lønn med fradrag av ytelser fra militæret tilsvarende som ved førstegangstjeneste. Fradraget gjøres gjeldende for hele tidsrommet.

Både definisjonen av begrepet "forsørger" og betingelsene for fradrag av militære tillegg er nærmere spesifisert i Statens personalhåndbok.

5.2.3 Dokumentasjon og registrering

Ved søknad om permisjon skal arbeidstakeren benytte standardformularet "Melding om militærtjeneste", som fås ved henvendelse til Lønningsseksjonen.

Utfylt skjema sendes Lønningsseksjonen snarest mulig etter at arbeidstakeren har mottatt innkallingsordre. Samtidig må det vedlegges attestasjon fra nærmeste foresatte ved instituttet/enheten på at innkalling er forevist, og at det er fremlagt dokumentasjon som begrunner eventuelle krav på forsørgertillegg.

Videre behandling med hensyn til registrering av permisjon, justering av lønnsutbetaling, melding til innkallende avdeling o.l. ivaretas av Lønningsseksjonen.

PKT. 5.3 - PERMISJON VED ORGANISASJONSMESSIGE OPPDRAG

Arbeidstakernes rett til medinnflytelse i virksomheten ivaretas i hovedsak gjennom tillitsmannsapparatet, og utøves i henhold til hovedavtalen i staten. Partene ved UiO har dessuten inngått en tilpasningsavtale, som konkretiserer nærmere hvordan det lokale samarbeidet mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene skal gjennomføres.

Medvirkning i styringsprosesser krever aktivitet og innsats fra de tillitsvalgte ut over deres ordinære arbeidsbelastning. I hovedavtalens §§ 33 - 35 er det derfor fastlagt særskilte regler for tjenestefri i forbindelse med organisasjonsarbeid.

5.3.1 Tjenestefri for å ivareta tillitsverv på arbeidsstedet

Hovedavtalens § 33 slår som generell regel fast at:

"Tillitsvalgte har rett til tjenestefri med lønn under utøvelsen av sitt tillitsverv."

Dette omfatter blant annet informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter i arbeidstiden, som inngår som del av partenes samarbeid ved UiO. Andre arbeidstakere har rett til tjenestefri med lønn for å bistå tillitsvalgte under møter med arbeidsgiver. Den enkelte organisasjons delegasjon bør normalt ikke overstige 3 representanter.

Tillitsvalgte kan ikke kreve fri med lønn til forberedende arbeid i forbindelse med møter (jf. Statens personalhåndbok , kommentarer til hovedavtalens § 33 pkt. 2). Arbeidsgiver avgjør om det skal gis fri til slike forberedelser, men avslag må være saklig begrunnet.

Hovedavtalen åpner adgang for en ordning hvor arbeidstakere kan gis hel eller delvis permisjon med lønn fra stillingen for å utøve sine funksjoner som tillitsvalgt. UiO har avsatt en del årsverk til fastlønnede tillitsvalgte, som fordeles mellom tjenestemannsorganisasjonene NTL, Parat, Akademikerne og Forskerforbundet. Organisasjonene utpeker hvilke tillitsvalgte som skal disponere disse ressursene, og må gi melding til Organisasjons- og personalavdelingen om dette. De aktuelle tillitsvalgte må selv søke ulønnet permisjon fra sine respektive tjenestesteder, og får under permisjonstiden sin lønn dekket direkte over en sentral konto.

Når en vitenskapelig ansatt er fastlønnet tillitsvalgt, skal permisjonen tas av undervisningsdelen, med mindre den tillitsvalgte selv ønsker en annen ordning .

Tillitsvalgte som lønnes delvis av disse midlene (eksempelvis har 50 % permisjon), skal som hovedregel konsentrere organisasjonsarbeidet til den tiden som er frikjøpt til dette formålet. Det gjelder spesielt i forhold til aktiviteter som den fastlønte tillitsvalgte selv kan styre. Er det derimot arbeidsgiver som organiserer virksomheten (fastlegger møter osv.), kan det være aktuelt å vurdere behov for utvidet tjenestefri etter hovedavtalens ordinære regler i § 33.

5.3.2 Organisasjonsmessige oppdrag og -kurs

Utgangspunktet i hovedavtalens § 34 er at organisasjonsmessig virksomhet (møter o.l.) skal avvikles utenom arbeidstiden, såfremt dette er mulig. Det kan likevel gis tjenestefri for deltakelse på:

"avdelingsstyre-, forbundsstyre- og landsstyremøter, landsmøter og organisasjonens kongresser/representantskapsmøter",

eller

"styremøter og møter i faste organ som er opprettet av og/eller rådgivende for styret".

Opplistingen er uttømmende, og det er en forutsetning at møtene ikke kan avholdes utenom arbeidstiden.

Hovedavtalens § 34 hjemler også adgang til tjenestefri for deltakelse på kurs som kan dokumenteres å være organisasjonsfaglige. Partene har definert "organisasjonsfaglig" slik:

"Et kurs/en konferanse er å betrakte som organisasjonsfaglig når kursinnholdet er organisasjonenes/hovedsammenslutningenes oppbygging og funksjon, det omfatter lov, regel- og avtaleverk, eller omstilling innenfor offentlig sektor, når dette er relevant for de tillitsvalgtes funksjon eller de tilsattes arbeidssituasjon."

Arbeidsgiver kan kreve attestasjon på at kurset er organisasjonsfaglig.

Etter avtale med arbeidsgiver kan organisasjonene videre avholde medlemsmøter i arbeidstiden om saker av generell karakter som partene er enige om at det er av vesentlig betydning å gi alle rask informasjon om.

Hovedavtalens § 34 åpner i tillegg for at andre arbeidstakere (som ikke er tillitsvalgte) kan gis permisjon for å utføre offentlige verv eller delta på organisasjonsfaglige kurs i inntil 12 arbeidsdager pr. år. Reglene tar sikte på offentlige verv som er opprettet ved lov eller ved hjemmel i lov, og får ikke anvendelse for utvalgsarbeid. Partipolitisk arbeid blir i denne sammenheng ikke betraktet som offentlig verv.

Tjenestefri hjemlet i hovedavtalen gis under forutsetning av at permisjonen ikke er til hinder for en forsvarlig utførelse av tjenesten. Her kan det ha betydning om det er mulig å skaffe vikar eller omfordele oppgavene. Hensynet til undervisningen vil for eksempel være av sentral betydning, men hvis det er mulig å skaffe kvalifisert vikar eller legge om undervisningen bør arbeidstakeren gis permisjon. Knappe økonomiske rammer og problemer med å finansiere vikar vil normalt ikke være saklig grunn til å avslå en slik søknad.

Arbeidsgivers mål må være å organisere virksomheten slik at det gis rom for å sikre de tillitsvalgte rimelige vilkår. Det skal foreligge sterke tjenestlige begrunnelser for å avslå en søknad, og saken bør i slike tilfeller være drøftet på forhånd med tjenestemannsorganisasjonene. Avgjørelsen må baseres på en rimelighetsbetraktning, hvor blant annet omfanget av aktiviteten legges til grunn. Tjenestlige hensyn skal selvfølgelig tillegges vekt, men må avveies mot arbeidsgivers avtalefestede plikt til å tilrettelegge arbeidsvilkårene for de tillitsvalgte.

Deltidsansatte får fri samme dagantall som arbeidstakere i heltidsstilling med bibehold av den lønn de ville hatt under permisjonen.

Permisjonssøknaden må sendes så tidlig at arbeidsgiver gis rimelig mulighet til å omfordele oppgaver el.l., for å sikre forsvarlig utførelse av tjenesten under fraværet.

5.3.3 Overgang til tjenestemannsorganisasjon

Rett til permisjon uten lønn for å tiltre som tillitsvalgt i tjenestemannsorganisasjon er hjemlet i hovedavtalens § 35, pkt. 1:

"Medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner har rett til permisjon for å overta tillitsverv:
a) i den organisasjon de er medlem av
b) i en hovedsammenslutning eller hovedorganisasjon som organisasjonen er tilsluttet.

En tillitsvalgt har i slike tilfeller rett til permisjon uten tidsbegrensning. Dette har sammenheng med at en tillitsvalgt må sikres mulighet til å komme tilbake dersom vedkommende ikke blir gjenvalgt i organisasjonen. En som er tilsatt i tjenestemannsorganisasjon vil gå inn under arbeidsmiljølovens regler, og dermed ha vanlig oppsigelsesvern.

Hovedavtalen tar likevel forbehold om at arbeidstakeren ved gjeninntredelse ikke nødvendigvis må få tilbake sin opprinnelige stilling, men vedkommende kan ikke tilbys lavere stilling enn den permisjonen er gitt fra.

Permisjonsrettigheter for arbeidstakere som ansettes i tjenestemannsorganisasjoner er regulert i hovedavtalens § 35 pkt. 2:

"Arbeidstaker som tilsettes som funksjonær i:
a) den organisasjon vedkommende er medlem av
b) en annen organisasjon innen samme hovedsammenslutning
c) i hovedsammenslutningen eller hovedorganisasjonen
har rett til permisjon uten lønn i inntil 3 år"

En som ansettes i organisasjonsvirkomhet kan dermed kreve permisjon, men retten til fravær er her begrenset til 3 år.

Partene i staten er for øvrig enige om at hovedavtalens § 35 bare åpner for rett til full permisjon (dvs fra hele stillingen), se statens personalhåndbok under kommentarer til hovedavtalen. I slike tilfeller gis det dermed normalt ikke delvis permisjon.

PKT. 5.4 - VELFERDSPERMISJON

Adgang til tjenestefri av sosiale eller velferdsmessige årsaker er nedfelt i hovedtariffavtalen i staten, men betinget av arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering i hvert enkelt tilfelle.

5.4.1 Velferdspermisjon med lønn

Fellesbestemmelsenes § 22 gir adgang til å tilstå tjenestefri med lønn ut fra velferdshensyn:

"Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger kan arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn inntil 10 (12) arbeidsdager eller 20 (24) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret."

I løpet av året kan velferdspermisjon med full lønn altså gis i til sammen 2 uker eller eventuelt 4 uker med 50% lønn.

Deltidsansatte kan få samme dagantall fri som arbeidstakere i heltidsstilling.

Ved nyrekruttering kan arbeidsgiver kreve at arbeidstakeren fremlegger bekreftelse på hvor mange dager vedkommende allerede har hatt velferdspermisjon med lønn i inneværende kalenderår.

I Statens personalhåndbok var det tidligere gitt detaljerte eksempler på hva som kunne tilsi lønnet velferdspermisjon, blant annet:

- sykdom hos noen arbeidstakeren har daglig omsorg for
- tilvenning av barn i barnehage
- barns første skoledag
- giftermål
- deltakelse i begravelse
- flytting

Dette er ikke lenger detaljregulert, og det er dermed den enkelte arbeidsgiver som må vurdere i hvert enkelt tilfelle hvorvidt det er grunnlag for å tilstå velferdspermisjon. Det er likevel tradisjon for å gi tjenestefri i situasjoner som nevnt ovenfor, samtidig som også andre omstendigheter kan kvalifisere til velferdspermisjon.

Ansvaret for å vurdere om et forhold tilsier lønnet velferdspermisjon er tillagt linjeledelsen på det lokale personaladministrative nivået.

Arbeidstakere kan for øvrig også gis fri med lønn i forbindelse med behov for legebesøk og lignende i arbeidstiden. I PM 2001/05 (som omhandler fleksibel arbeidstid) bekreftes det at:

"Innføring av fleksibel arbeidstid skal ikke føre til noen endring i dagens praksis som gir arbeidstakere anledning til - etter nærmere avklaring med den enkeltes overordnede - å ha nødvendig korttidsfravær, for eksempel korte lege- eller tannlegebesøk, i arbeidstiden. Gjentatte behandlinger hos lege m.v. bør tas som fleksitid eller som velferdspermisjon dersom arbeidsgiver finner grunnlag for det. Korttidsfravær skal ikke registreres i fleksitidsregnskapet."

Det kan likevel være naturlig å skille mellom heltids- og deltidstilsatte i slike sammenhenger. Deltidstilsatte har større deler av dagen til privat rådighet, og dermed større mulighet til å disponere tid til slike avtaler. Deltidstilsatte bør dermed primært forsøke å legge legebesøk og lignende utenom arbeidstid.

5.4.2 Velferdspermisjon uten lønn

Myndighet til å avgjøre søknader om ulønnet velferdspermisjon er i sin helhet tillagt arbeidsgiver, som må vurdere hvert enkelt tilfelle konkret.

Det må foretas en skjønnsmessig avveining av søkerens interesser og behov mot virksomhetens forhold. Tyngden av de oppgitte grunner må veies mot de eventuelle ulemper arbeidstedet blir påført, eksempelvis i form av problemer med å skaffe vikar, at andre arbeidstakere påføres merbelastninger o.l.

Vurdering av søknader om ulønnet velferdspermisjon foretas av linjeledelsen på det lokale personaladministrative nivået.

PKT. 5.5 - UTDANNINGSPERMISJON

Personalutvikling er en viktig del av lederfunksjonen, og arbeidsgivers ansvar er definert i hovedavtalen og i arbeidsmiljøloven. Samtidig har hver enkelt arbeidstaker også et ansvar for å tilegne seg nødvendig kunnskap og ferdigheter for å kunne utføre sine oppgaver. Staten og hovedsammenslutningene har for øvrig inngått en egen særavtale om permisjon ved etter- og videreutdanning, kurs o.l , som er gjengitt i Statens personalhåndbok.

Fravær med eller uten lønn for å utdanne seg videre for statstjeneste medregnes som pensjonsgivende tjenestetid med inntil 3 år, jf. hovedtariffavtalens fellesbestemmelser § 6 pkt. 5. Hva som er relevant i forhold til «videre statstjeneste» kan ofte være vanskelig å forutsi. Anses imidlertid søkerens utdanningsbehovbehov som tungtveiende nok til å innvilge permisjon, så bør forholdet normalt også kvalifisere til medregning i tjenesteansienniteten.

5.5.1 Universitetets internopplæring

Kompetanseutvikling er en viktig del av personalpolitikken ved UiO, og tar sikte på å sikre høy kvalitet på alle tjenester i virksomheten.

Universitetet har en partssammensatt opplæringskomite, som er ansvarlig for interne kompetanseutviklingstiltak. De kurs opplæringskomiteen tilbyr, skal gi de tilsatte opplærings- og utviklingsmuligheter som gjør den enkelte i stand til å utføre sine arbeidsoppgaver på en effektiv måte. Dessuten skal opplæringen gjøre de ansatte konkurransedyktige både ved internt avansement og ved endring i arbeidssituasjonen.

Alle kurs er åpne, men ved stor søknad blir det foretatt en prioritering basert på kursets relevans i forhold til søkerens arbeidsoppgaver. Det er ingen kursavgift. Organisasjons- og personalavdelingen ivaretar sekretariatsfunksjoner for opplæringskomiteen.

Skriftlig søknad sendes på særskilt søknadsblankett til Opplæringskomiteens sekretariat, Organisasjons- og personalavdelingen. Søknaden skal være attestert og begrunnet av nærmeste foresatte.

Påmelding til kurs er bindende, og det forutsettes at den lokale leder legger forholdene til rette slik at arbeidstakeren kan delta på de kurs vedkommende er påmeldt til. Hvis en påmeldt ikke møter opp uten å ha gitt varsel, vil enheten bli belastet kursavgift.

For øvrig får alle enheter med jevne mellomrom tilbud om kurs i regi av Statskonsult. Disse kursene skal dekke kompetansebehov innenfor staten på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Invitasjon sendes ut 2-3 måneder før kursstart. Kursavgift og eventuelle utgifter til reise og opphold må dekkes av den enkelte enhet.

Opplæringskomiteens interne kurs og tiltak i regi av Statskonsult avvikles vanligvis i arbeidstiden, og deltakelse gir rett til permisjon med lønn.

5.5.2 Utdanningspermisjon

Arbeidstakere har rett til utdanningspermisjon uten lønn i inntil 3 år, såfremt de har vært i arbeidslivet i minst 3 år og ansatt hos arbeidsgiveren de siste 2 år. Rettigheten er nedfelt i arbeidsmiljølovens § 12-11 , som også gir nærmere vilkår for slik permisjon. Tvister mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i slike saker avgjøres av en særskilt nemnd, se arbeidsmiljølovens § 12-14, jg § 17-2 .

Adgang til lønnet utdanningspermisjon er for øvrig regulert i egen særavtale mellom Staten og hovedsammenslutningene, - «Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs m.v.», som er gjengitt i Statens personalhåndbok. Avtalen gjelder ikke for undervisningspersonale.

Avtalen slår fast at:

"Permisjon med full lønn kan innvilges for inntil ett år når:

a) etter- og videreutdanning er nødvendig for fagdepartementet/virksomheten
b) etter- og videreutdanning skal kvalifisere arbeidstakeren for fortsatt arbeid i stillingen/virksomheten og utdanningen er en integrert del av arbeidsvilkårene
c) etter- og videreutdanning er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i staten"

http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html

5.5.3 Plikttjeneste

Forutsetningen for å få innvilget studie- og utdanningspermisjon med lønn er at arbeidsstedet får nytte av utdanningen i tjenesten. Det er derfor hjemlet adgang til å avtale plikttjeneste eller eventuelt refusjonsplikt etter endt permisjon. Forholdet er regulert i særavtalen om vilkår ved lønnet utdanningspermisjon §9.

Ved permisjon av mer enn 2 måneders varighet skal det være plikttjeneste, som normalt beregnes til det dobbelte av permisjonstiden.

Den som gis tjenestefri med lønn skal avgi skriftlig erklæring om at vedkommende er inneforstått med vilkårene, herunder arbeidsgivers rett til refusjon av utbetalt lønn i permisjonstiden dersom plikttjenesten ikke oppfylles. Skal UiO gjennomføre trekk i lønn fordi plikttjeneste ikke er overholdt, må det foreligge skriftlig forhåndsavtale med arbeidstakeren, jf arbeidsmiljølovens § 14-15 (se også pkt. 2.4.3 om trekk i lønn).

5.5.4 Forskningstermin

Rett til permisjon med lønn under forskningstermin er fastlagt i UiOs Retningslinjer - forskningstermin .

Hensikten med forskningstermin er å gi muligheter til sammenhengende forskningsvirksomhet. Forskningsterminen skal brukes til konsentrasjon omkring forskningsprosjekter, utvikling av internasjonale forskningskontakter og faglig fornyelse.

Alle fast ansatte i vitenskapelig stilling kan etter søknad tilstås 1 års forskningstermin etter 6 års tjeneste, eller ½ år etter 3 års tjeneste. Når særlige hensyn tilsier det, kan et fakultet innvilge kortere terminer, med tilsvarende avkorting i opptjeningstid. Dette kan for eksempel være aktuelt ved kombinerte stillinger.

Det enkelte fakultet kan gi utfyllende bestemmelser til de generelle retningslinjene.

5.5.5 Permisjon for å avlegge eksamen

Permisjon med lønn for å avlegge eksamen er hjemlet i særavtalen om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs o.l § 10.

Det gis permisjon med lønn på eksamensdager selv om eksamen foregår på fritiden. Dersom arbeidstakeren ikke består eksamen, kan det gis tilsvarende permisjon til fornyet eksamen en gang. Det gis normalt ikke permisjon etter særavtalen for å forbedre en bestått eksamen.

Det gis også lønnet permisjon ved hjemme-/gruppeeksamen. Permisjonens lengde settes tilsvarende lengden av ordinær eksamen i vedkommende fag. Der det ikke avholdes skoleeksamen eller vedkommende ikke selv kan velge mellom skoleeksamen og hjemme-/gruppeeksamen gis permisjon til hjemmeksamen i inntil 5 dager.

Det gis permisjon med lønn 2 lesesdager (arbeidsdager) for hver eksamen hvis eksamen har færre enn 10 vekttall (30 studiepoeng). For eksamen som har høyere uttelling, gis 3 lesedager for hver eksamensdag. Lesedagene gis i umiddelbar tilknytning til eksamen. Dersom eksamen er på mandag, gis det likevel lesedager torsdag og fredag.

Det gis maksimalt permisjon med lønn 4 eksamensdager pr. år for arbeidstaker som tar utdanning/kurs som har mindre betydning for virksomheten. I tillegg kommer lesedager, slik at det maksimalt kan gis lønnet permisjon i 12 dager pr. år i forbindelse med slik eksamen. Dette gjelder også for hjemme/gruppe-eksamen som har liten eller ingen betydning for virksomheten. Dersom antall eksamensdager overskrider 4 dager, kan de resterende dager eksempelvis tas ut som permisjon uten lønn.

Deltidsansatte har som utgangspunkt samme vilkår som heltidsansatte, og også for midlertidig ansatte som skal gjøre tjeneste av noen varighet.

PKT. 5.6 - SAKSBEHANDLINGSRUTINER

Søknader om permisjon behandles på det lokale personaladministrative nivået.

5.6.1 Beslutningsmyndighet

Beslutningsmyndighet ved søknad om permisjon ligger i utgangspunktet hos henholdsvis instituttleder ved instituttene, dekan ved fakultetene, bibliotekdirektøren ved Universitetsbiblioteket, museumsdirektør ved museene, fagdirektør ved fagavdelingene og rektor/universitetsdirektør for øvrige stillinger.

5.6.2 Saksgang

Søknader om permisjon sendes til det lokale personaladministrative nivået, som er ansvarlig for videre praktisk behandling.

Selv om det gjelder tilfeller hvor permisjonen er lov- eller avtalehjemlet som en ubetinget rettighet (eksempelvis ved militærtjeneste), må det søkes formelt om tjenestefri.

Søknad om permisjon fremmes tjenestevei, dvs. via nærmeste overordnede i lokalmiljøet til grunnenhetens linjeledelse, eksempelvis instituttleder.

Søknaden må sendes inn så tidlig at arbeidsgiver gis rimelig mulighet til å skaffe vikar eller omfordele oppgaver, og dermed sikre forsvarlig ivaretakelse av tjenesten under fraværet.

Etter at det er tatt en avgjørelse, er den lokale personalkonsulenten ansvarlig for utforming av svarbrev til søkeren. Kopi av svarbrevet sendes Lønningsseksjonen, som foretar teknisk registrering i lønnssystemet og eventuell melding til Statens Pensjonskasse.

Har permisjonen lønnsmessige konsekvenser, må Lønningsseksjonen få beskjed så tidlig at det er mulig å stoppe lønnen ved fraværets begynnelse. Likeledes må det lokale personaladministrative nivået sørge for at det gis melding til Lønningsseksjonen ved gjeninntredelse, slik at lønnsutbetalingen blir gjenopptatt.

Stipendiater kan på visse vilkår få forlenget tilsettingsperiode, dersom de innvilges permisjon som er hjemlet i lov eller tariffavtale (jf universitetets retningslinjer for forlengelse i stipendiatstillinger). Det forutsettes imidlertid at stipendiatene selv sender formell søknad om slik forlengelse, og for ordens skyld bør arbeidsgiver gjøre oppmerksom på dette i permisjonsbrevet.

Hvis arbeidstakeren ikke vil gjeninntre ved permisjonens avslutning, skal vedkommende gi beskjed til sitt lokale arbeidssted om dette senest 3 måneder i forveien.

forrige | neste | innholdsfortegnelse