Administrativ terminologi

Terminologi og rettskriving - Veiledning for saksbehandlere ved Universitetet i Oslo

(Se evt. også terminologilisten for engelskspråklig studieinformasjon.)

Forord
1.Generelt
2.Målformer
3.Skriveregler
3.1 Forkortinger
3.2 Stor og liten bokstav
3.3 Tall og tegn i tekst
3.4 Sammenskriving og delt skrivemåte
4.1 Stillingstitler
4.2 Andre persontitler
5.1 Fakulteter og tilsvarende enheter
5.2 Andre avdelinger og underavdelinger
6.1 Betegnelser på skriv
6.2 Standardisering av skriv
9 Tillegg
- Eksempel på anbefalt brevoppsett (under endring)
- Eksempel på anbefalt oppsett for notater til Kollegiet
- Noen vanlig brukte universitetsforkortinger
- Nyttige bøker
- Stillingsbetegnelser (inkl. engelske betegnelser)
- Navn på fakultet, avdelinger og seksjoner (inkl. engelske betegnelser)

Det er ingen skam å slå opp!

Universitetsdirektøren nedsatte i 1994 en arbeidsgruppe for å lage en oversikt over sentrale ord og begreper som er knyttet til universitetets virksomhet.  (Det er foretatt senere oppdateringer.)  Hensikten var å fastslå standardiserte skrivemåter og gi eventuelle begrepsavklaringer der dette er nødvendig. Arbeidsgruppen har utarbeidet et veiledningshefte om administrativ terminologi inkludert en kort litteraturoversikt. Målgruppen for veiledningen er først og fremst administrativt personale/saksbehandlere og valgte ledere på alle nivåer. Det er utarbeidet klarere retningslinjer på områder som er spesielle for universitetet. En del aktuelle eksempler på skrivemåter er tatt med i veiledningen. For øvrig viser vi til de regler for rettskriving som offentlige institusjoner skal følge og minner om nyttige håndbøker og oppslagsverk. Eksempeldokumenter, universitetsforkortinger, litteraturoversikt, stillingsbetegnelser og navn på enheter med oversetting til engelsk og organisasjonskart som viser valgt og administrativ organisering følger som tillegg. Veiledningen er ikke noen fullstendig gjennomgang av universitetsterminologi. Det vil være et større og mer omfattende prosjekt som går utenom arbeidsgruppens mandat.

1. Generelt

Det er viktig at administrativ språkbruk er enkel og klar, uten unødige fremmedord. Språk og stil i et skriv må ta hensyn til formålet med skrivet og mottakeren, og man vil ikke alltid kunne unngå terminologi som vil være fremmed for noen. Personale i ledende administrative stillinger og valgte ledere bør for eksempel kjenne betegnelser som gjelder universitetets organisatoriske oppbygging.

2. Målformer

Vi minner om grunnleggende regler for bruk av de to offisielle målformene bokmål og nynorsk. Et retningsgivende dokument i den forbindelse er Lov om målbruk i offentleg teneste, med kommentarar. Loven er gjengitt i Statens personalhåndbok under Organisasjon og administrasjon. Se dessuten heftet Målbruk i offentleg teneste: reglar og råd.

I 1994 ga Kulturdepartementet Norsk språkråd visse informasjons- og tilsynsoppgaver i samband med forvaltningen av lov om målbruk i offentleg teneste. Samlet innebærer ordningenen klar styrking av tilsynet med mållovsreglene.

Universitetet må som offentlig institusjon følge rettskrivingsreglene.

3. Skriveregler

Nedenfor er tatt med noen eksempler på skrivemåter som forekommer ofte. Det er gitt oversikter over korrekt bruk av vanlige forkortinger og anbefaling om én bruk ved valgfrihet. Det er også tatt med vanlige problemer som tall og tegn i tekst, sammensetning og delt skrivemåte, stor og liten forbokstav.

For øvrig viser vi til Finn-Erik Vinje: Skriveregler for bokmål eller nynorskutgaven Skrivereglar om slike spørsmål.

Henvisningene gjelder bokmålsutgaven fra 1998. Disse bør finnes tilgjengelig ved alle enheter!

Se vedlagte litteraturoversikt.
Vi gjør videre oppmerksom på nyttig informasjon fra Norske Språkråd på internettadresse http://www.sprakrad.no

3.1 Forkortinger

Noen alminnelige forkortinger

Norsk Språkråd vedtok i februar 1999 nye regler for forkortinger. Tidligere var punktum i forkortinger som hovedregel valgfritt. Unntatt var forkortinger for mynt, mål og vekt, dessuten initialord. Fra nå av er hovedregelen at det skal være punktum i forkortinger. Mynt, mål og vekt - og initialord - skal fremdeles ikke ha punktum. Videre kan en sløyfe punktum i ordbøker og opplistende publikasjoner for å spare plass. Det skal ikke være mellomrom mellom leddene når du bruker punktum.

Forkortinger for mål og vekt og myntenheter skal skrives uten punktum (mm, g, kr).

For andre typer forkortinger vil vi anbefale å bruke den ene av to tillatte former, fordi ulik bruk skaper usikkerhet. Det gjelder varianter med store eller små bokstaver, som EDB/edb. Vi vil foreslå små bokstaver, i tråd med Vinjes anbefaling i Skriveregler.

Det er en god regel ikke å bruke forkortinger i utide. Navn som forkortes, bør i alle tilfelle skrives helt ut første gang det forekommer i en tekst. Forkortinger som står for flere ord, bør ikke innlede en periode.

Se Skriveregler side 88 f., men merk de nye forkortingsreglene.

Forkorting av navn på enheter

I dag forkortes navn på enheter ut fra ulike prinsipper. De fleste forkortinger på universitetet er initialord (SUM) eller avbrytinger (OD). Nye forkortinger må følge vanlige regler, se Skriveregler side 88 f.

Samme enhet kan bli forkortet på ulike måter. En mest mulig enhetlig bruk av forkortinger bør tilstrebes. Det bør tas hensyn til tradisjonen ved universitetet, samtidig som det er viktig å unngå tvetydighet. Arkivet bruker arkivsystemet MultiNoark, og har lagt inn forkortinger.  Vi gjør oppmerksom på at bruken av forkortinger ikke alltid er konsekvent.

Forkorting av navn på enheter finnes under Person- og enhetssøk på  UiOs nettsider.

Anbefalt forkorting av navn på fakulteter

TF:	Det teologiske fakultet
JUS:	Det juridiske fakultet
MED:	Det medisinske fakultet
HF:	Det humanistiske fakultet
MN:	Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
OD:	Det odontologiske fakultet
SV:	Det samfunnsvitenskapelige fakultet
UV:	Det utdanningsvitenskapelige fakultet

3.2 Stor og liten forbokstav

Navn på instanser

Noen regler for bruk av stor eller liten forbokstav er klare. Mindre selvsagt er det når betegnelser står på overgangen mellom fellesnavn og egennavn. I en del tilfeller som er aktuelle ved universitetet, er det valgmuligheter (ofte i forhold til det aktuelle organets funksjon i det foreliggende tilfellet).

Et ord som vanligvis er fellesnavn, kan få stor forbokstav hvis man vil framheve det som egennavn i en særskilt sammenheng og skille det ut fra alle andre som ellers kan omtales med fellesnavnet, for eksempel Fakultetet, Avdelingen. Da må det være saklig begrunnet og ikke for å være høflig. I normal korrespondanse anbefales bruk av liten forbokstav for navn på en avdeling eller et fakultet innenfor institusjonen. Likeledes bør personalavdelingen skrives med liten p når Organisasjons- og personalavdelingen ikke skrives helt ut eller som forkorting.

Første gang flerords egennavn forekommer i en tekst, bør de normalt skrives helt ut. Slike navn skal ha stor bokstav bare i det første ordet: Senter for utvikling og miljø, Universitetets senter for informasjonsteknologi. Regelen gjelder offentlige navn, mens private navneeiere gjør hva de vil.

Det bør understrekes at selv om man har laget et initialord av navnet (SUM, USIT), er det ikke nødvendig å markere dette med store forbokstaver når navnet skrives helt ut.

Universitetsstyret kan skrives med stor eller liten forbokstav. For å unngå feil bruk er det sikrest å bruke liten bokstav. Når man henviser til Universitetsstyret som institusjon, kan det imidlertid være tydeligere å bruke stor U. (Mange mener at universitetsstyret bør stille sine plasser til disposisjon/Vedtaket som ble fattet av Universitetsstyret tirsdag, vil få stor betydning.)

Universitetsdirektøren som institusjon kan eventuelt skrives med stor U, på linje med Fylkesmannen. Som stillingstittel benyttes liten u, se neste spalte. Universitetsdirektørens kontor skrives med stor U.

Liten forbokstav i navn på lover og i stillingsbetegnelser og titler

En vanlig feil er å skrive navn på lover med stor forbokstav. Reglene er imidlertid klare på dette punkt. Enten navnet på loven skrives fullt ut, i kortform eller som forkorting, skrives det med liten bokstav når navnet på loven ikke står først i en periode. Unntaket er Grunnloven og noen få lover som har et egennavn i forleddet (Gulatingsloven).

Det skal være liten forbokstav i stillingsbetegnelser og titler, det vil si når det er tale om personene: universitetsdirektør, fakultetsdirektør, konsulent, professor.

Se Skriveregler side 79 og 83.

3.3 Tall og tegn i tekst

Det skal ikke være punktum etter siste siffer i punktoppstillinger (altså 1, 1.1, 2 osv.)

Små tall (til og med tolv, men det er ikke noen skarp grense) skrives i regelen med bokstaver i fortløpende tekst. Det er likevel mulig å skrive små tall med sifre når det regnes med eller kan regnes med brøkdeler. Tall som forekommer ofte eller runde tall, kan gjerne skrives med bokstaver i vanlig tekst.

Se Skriveregler side 62.

Paragraftegn (§) brukes bare sammen med tall, ellers skrives «paragraf». Det skal være et mellomrom foran og etter paragraftegnet. Det er ikke nødvendig å skrive to tegn (§§) foran henvisning til flere paragrafer.

Prosenttegnet brukes sammen med siffer: 10 %. Det er mellomrom mellom tallet og tegnet. I løpende tekst skrives prosent fullt ut når ordet ikke står sammen med tall.

3.4 Sammenskriving og delt skrivemåte

Vi gjør oppmerksom på noen skrivemåter som forekommer ofte:

altfor (altfor mange, i motsetning til «Alt for Norge»)
ifølge (ifølge loven)
imot
istedenfor
overalt (alle steder)

av gårde
etter hvert
for øvrig
i alt, i dag
i stedet for
om lag
til sammen, til slutt

Se Skriveregler side 72 f.

4.1 Stillingstitler

Det rår en del usikkerhet når det gjelder stillingstitler, fordi ulike prinsipper ligger til grunn for tittelbruken. Personer med samme typer oppgaver kan ha ulik tittel. I enkelte tilfeller kan inkonsekvent tittelbruk skyldes uryddig stillingsstruktur. I andre tilfeller er det ulik formell tilsettingsform som ligger til grunn.

Organisasjons- og personalavdelingen bruker normalt stillingskodens tittel, og det gjenspeiles i under Person- og enhetssøk på UiOs nettsider.

Særlig problematisk er tittelen «forsker», som forbeholdes vitenskapelige stillinger som ikke er lønnet over universitetets lønnspost (post 01). Det vil ved universitetet oftest bety eksternt finansiert personale. Hovedproblemet ved denne tittelen er at den av de fleste ikke oppfattes som en stillingstittel, men som en allmenn betegnelse på folk som driver med (vitenskapelig) forskning.

En tittel kan ha et forklarende tillegg, som studiekonsulent, istedenfor konsulent eller førstekonsulent. Slike tillegg bør avklares med avdelingens leder. Det skal brukes titler som er ensartet for Universitetet i Oslo, men stillingsbeskrivende og i samsvar med stillingsstrukturplaner: økonomikonsulent, personalkonsulent, studieveileder, regnskapssjef.

Lenger bak i veiledningsheftet gis en oversikt over de vanligste stillingsbetegnelser som benyttes ved Universitetet i Oslo, med stillingskoder og oversetting til engelsk (ADNOMs former).

4.2 Andre persontitler

Den tradisjonelle betegnelsen (pro)dekanus er problematisk fordi den ikke oppleves som kjønnsnøytral. Det er like korrekt å bruke (pro)dekan, og kvinnelige (pro)dekaner foretrekker denne formen. Universitetsstyret har derfor bestemt at universitetet skal bruke formen (pro)dekan. Denne formen er for øvrig ganske vanlig også ved andre nordiske universiteter.

Det er viktig å unngå at man bruker dekanus om mannlige dekaner og dekan om kvinnelige. Det er feil!

En oversikt med navn på administrative avdelinger og seksjoner og navn på fakulteter og tilsvarende enheter med oversetting til engelsk følger som tillegg til veiledningen.

5.1 Fakulteter og tilsvarende enheter og grunnenheter

Universitets- og høgskoleloven (lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler) og hovedavtalen i staten inneholder andre betegnelser på enheter/nivåer enn de som er innarbeidet ved universitetet.

I universitets- og høgskoleloven brukes betegnelsen avdeling om fakultetsnivået og grunnenhet om instituttnivået. Det er ikke av den grunn nødvendig å bytte ut den tradisjonsrike betegnelsen fakultet. I univeritets- og høgskoleloven står det at avdelinger også kan benevnes fakultet.

I hovedavtalen i staten er begrepet virksomhetsnivå brukt om institusjonen, her Universitetet i Oslo, og driftsenhetsnivå for de interne administrative enheter på nivået under, det vil si avdelingsnivået ifølge universitetsloven. I Universitetet i Oslos tilpasningsavtale til hovedavtalen har det derfor vært hensiktsmessig å benytte de samme begrepene. Det er viktig å være oppmerksom på at disse begrepene brukes i avtalesammenheng.

Oppsummering:

Universitetet i Oslo	Universitets- og hø gskoleloven	Hovedavtale i staten
	Institusjonsnivå	Virksomhetsnivå
Fakultetsnivå	Avdelingsnivå	Driftsenhetsnivå
Instituttnivå	Grunnenhetsnivå

Det er flere ulike betegnelser for enhetene på grunnenhetsnivå, for eksempel sentre, instituttgrupper, klinikker. I administrativ sammenheng kan det dessuten finnes enkelte fellessekretariater. For å klargjøre hvilket nivå det dreier seg om, anbefaler vi for rundskriv å stile skrivet til grunnenheter. De ulike navnene på enhetene brukes da bare på adresseetikettene eller på enkeltbrev. Det er viktig at etikettene er oppdatert på navn og nivå.

I sentraladministrasjonen ved universitetet er det til en viss grad innarbeidet å bruke «tilsvarende enheter» i forbindelse med rundskriv som skal til fakulteter og andre enheter på fakultetsnivå som er direkte underlagt universitetsstyret (Universitetsbiblioteket, Senter for kvinne- og kjønnsforsking, Senter for utvikling og miljø, m.fl.). Dermed klargjøres det hvilket administrativt nivå som skal ha skrivet. «Andre enheter» er en diffus betegnelse som ikke bør brukes i rundskriv fra sentraladministrasjonen og kanskje ikke overhodet.

5.2 Andre avdelinger og underavdelinger

Nivået under grunnenhetene har ulike betegnelser. Etter instituttsammenslåing har tidligere små institutter fått betegnelsen avdeling. Disse enhetene kan igjen ha underavdelinger.

Eksempel:

Betegnelsene samling og museum gjelder enheter som ikke alltid faller så godt inn under de øvrige organisatoriske inndelingene. Det er opprettet to museumsenheter ved UIO: Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum..

5.3 Sentraladministrasjonen

Universitetsdirektøren har fastsatt hvilke faste betegnelser de administrative avdelingene eller fagavdelingene og underliggende enheter i sentraladministrasjonen skal ha. Betegnelsen avdeling skal benyttes, og nivået under er seksjon.

5.4 Bokmål og nynorsk

Når det skal lages nye navn på enheter, bør det tas hensyn til at navnet også skal ha en nynorsk form. Enhetene bør forsøke å finne former som er godkjent både på bokmål og nynorsk.

6. Betegnelser på ulike skriv og standardisering av skriv

6.1 Betegnelser på skriv

Ved Universitetet i Oslo blir betegnelsen notat brukt om ulike typer skriv som ikke settes opp på papir med brevhode. Betegnelsene notat og utredning brukes av og til om hverandre, uten at det er tydelig klargjort hva som er forskjellen. Det finnes lange og korte notater og lange og korte utredninger. Mange forbinder nok utredning med en lengre skriftlig framstilling, men det kan ligge mye utredningsarbeid bak et notat, enten det er kort eller langt. Et brev kan også inneholde en utredning. En skriftlig utredning har som siktemål å bringe klarhet i et spørsmål, dvs. å kartlegge forhold ved en observert tilstand og finne årsakssammenhenger.

Innstilling er en annen vanlig betegnelse på et forslag eller en tilråding, gjerne fra en arbeidsgruppe eller prosjektgruppe.

Betegnelsen notat bør referere til skrivets formelle funksjon, til forskjell fra et brev. Felles for de to er blant annet at de har en adressat og en avsender/ underskrift.

En utredning trenger imidlertid ikke å ha dette, bare forfatter(e). En utredning og en innstilling legges gjerne fram for en instans i notats eller brevs form eller som vedlegg til notat eller brev.

Når saker fremmes for universitetsstyret, brukes i dag flere betegnelser: notat, framleggsnotat, orienteringsnotat, diskusjonsnotat.

Det tidligere kollegiet bestemte at betegnelsene orienteringsnotat og diskusjonsnotat skal brukes når saker oversendes universitetsstyret til orientering eller til en foreløpig diskusjon (uten forslag til vedtak).

Notat brukes i forbindelse med saker som skal behandles i valgte organer ved universitetet og for korrespondanse internt ved et fakultet eller i sentraladministrasjonen osv.

Oppsummering:

Fra nedsatte utvalg og grupper	For valgte organer	Mellom enheter
Innstilling/	Vedtaksnotat/  framleggsnotat	Notat
Utredning	Diskusjonsnotat	Brev
	Orienteringsnotat

Brev brukes for skriv som sendes fra universitetsdirektøren og fagavdelinger til andre enheter ved universitetet og utenfor, og motsatt vei.

6.2 Standardisering av skriv

I tillegget til veiledningsheftet har vi tatt med eksempel på brev skrevet på brevark i overensstemmelse med grafisk profil. Der gjøres det klart hvordan dato bør skrives (og hvordan den kan skrives) og hvordan den ikke skal skrives. Videre går det fram hvordan referanse settes opp, og bruken av «etter fullmakt» vises.

Undertegning «etter fullmakt» brukes ved Universitetet i Oslo i spesielle tilfeller, særlig når fagdirektør undertegner på vegne av universitetsdirektøren. Det skrives da «e. f.» etter fagdirektørens navn.

Vi har også tatt med et eksempel som viser hvordan de ulike notatene til Universitetsstyret skal settes opp.

7. Betegnelser på møter

Ved Universitetet i Oslo er det ulike råd, styrer, utvalg, komiteer, arbeidsgrupper, prosjektgrupper osv., med ulik status og myndighet. Som det går fram nedenfor, blir betegnelsene utvalg og komité ofte brukt synonymt. Universitetsdirektøren anbefaler at nye faste utvalg som nedsettes, får betegnelsen utvalg.

Styre

Valgt styringsorgan.

Universitetsstyret (eller Styret ved UiO) er universitetets øverste styringsorgan.
Inntil januar 2003 var styrets navn Kollegiet (Det akademiske kollegium).

Øverste valgte organ ved fakulteter og grunnenheter.

Råd

Valgt styringsorgan - Bibliotekrådet er UBs øverste styringsorgan.

Råd kan også være et valgt rådgivende organ, som det tidligere Kollegierådet.

Teknisk-administrativt personale tilsettes i tilsettingsråd, som er den betegnelsen tjenestemannsloven bruker.

Utvalg

Brukes både om styringsorgan og ikke styringsorgan. Faste utvalg er nedsatt av et styringsorgan. Ved fakulteter og grunnenheter kan styret nedsette innstillings- og tilsettingsutvalg for vitenskapelige stillinger.  

Komité

Ikke styringsorgan.

Brukes ofte synonymt med utvalg. Faste komiteer er nedsatt av et styringsorgan.

Arbeidsgrupper/utredningsgrupper

Slike grupper er gjerne oppnevnt på ad-hoc basis for å utrede en bestemt sak. Arbeidsgruppens status er mer uformell og uforpliktende enn faste utvalg og komiteer.

Prosjektorganisering

* Styringsgruppe:
leder prosjektet og tar strategiske beslutninger

* Prosjektgruppe:
konkret utførelse av prosjektet

* Referansegruppe:
rådgivende for prosjektgruppe og styringsgruppe i faglige spørsmål mht. resultat, kvalitet og utførelse.

Formelle møter etter hovedavtale i staten (om medbestemmelse)

* Informasjonsmøter
(merk at det skal informeres også om drøftings- og forhandlingssaker)

* Drøftingsmøter
(arbeidsgiver har styringsrett)

* Forhandlingsmøter
(partene er likeverdige)

Formelle møter etter hovedtariffavtale i staten (om lønn)

* Forhandlingsmøter

8. Fag og grader

På UiOs nettside under Studier fins oversikt over studieprogrammer, årsenheter, fag emner og grader.

(Merk: Det er ikke mellomrom i cand.mag., cand.scient., dr.philos. etc. )

 

Tillegg

Nyttige bøker:

Jf. seinere utgaver.

Bokmålsordboka: definisjons- og rettskrivningsordbok. Utarbeidet av Avdeling for leksikografi ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk språkråd (nå: Språkrådet)..
Redaksjon: Marit Ingebjørg Landrø, Boye Wangensteen.
2. utg. Universitetsforlaget, 1993

Bøe, Lars og Bernt Fossestøl: Rettskrivingsordbok med synonym. Nynorsk.
4. rev. utg. Tano, 1993

Fjeld, Ruth Vatvedt: Norsk til kontorbruk: god norsk i administrasjon og forvaltning.
3. utg. Universitetsforlaget, 1995

Fossestøl, Bernt og Marius Sandvei: Tanums store rettskrivningsordbok. Gjennomgått av Norsk språkråd. Bokmål.
8. rev. utg. Kunnskapsforlaget, 1996

Gundersen, Dag: Norske synonymer.
2. utg. Kunnskapsforlaget, 1995

Norsk-engelsk administrativ ordbok=Norwegian-English administrative glossary.
Navn og termer fra offentlig virksomhet. Redigert av Patrick Chaffey.
Universitetsforlaget, 1988.

Nynorskordboka: definisjons- og rettskrivingsordbok. Utarbeidd av Avdeling for leksikografi ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk språkråd, redaksjon Marit Hovdenak o.a. 2. utg. Samlaget, 1993

Rommetveit, Magne: Med andre ord: den store synonymordboka. Med omsetjingar til nynorsk. NKS-forlaget, 1993
Har liste over nynorske namn på nokre offentlege institusjonar

Vinje, Finn-Erik: Moderne norsk: råd og regler for praktisk språkbruk.
5. rev. utg. Universitetsforlaget, 1997

Vinje, Finn-Erik: Norsk i embets medfør: råd og vink for den offentlige språkbruken. Ny, rev. utg. NKS-forlaget, 1986

Vinje, Finn-Erik: Skrivereglar. Nynorsk.
5. rev. utg. Aschehoug, 1997

Vinje, Finn-Erik: Skriveregler. Gjennomgått av Norsk språkråd og anbefalt for offentlig bruk av Kirke- og kultur-departementet. Bokmål.
7. rev. utg. Aschehoug, 1998

Vinje, Finn-Erik: Riktig norsk
3.utg. Cappelens Akademiske Forlag 1999

Dessuten:

Språknytt, meldingsblad for Språkrådet.
Gratis abonnement.
Telefon 22 54 19 50.

Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler.

Målbruk i offentleg teneste: Reglar og råd.
Kyrkje- og kulturdepartementet, 1990.

Gramstad, Sigve og Kåre Lilleholt: Lov om målbruk i offentleg teneste: med kommentarar.
Universitetsforlaget, 1983

De vanligste stillingsbetegnelsene ved Universitetet i Oslo

Oppdatert pr. mai 2007. Se siste utgave av hovedtariffavtalen.
Se evt. også terminologilisten for engelskspråklig studieinformasjon.

* Anbefales ikke å bruke

Administrative stillinger

Hovedtariff- avtalens stillingskode	Stillingsbetegnelse og ledertitler benyttet ved UiO	Engelsk oversetting
1069*	førstefullmektig	senior clerk
1070	sekretær	secretary
1433*	seniorsekretær	senior secretary
1063	førstesekretær	junior executive officer
1064/65 1212	konsulent	executive officer
1067 1408	førstekonsulent	senior executive officer
1363	seniorkonsulent	principal executive officer
1054	kontorsjef	office manager
1407	avdelingsleder/-leiar	head of department
	fakultetsbibliotekar	library director of .....
1211	seksjonssjef	head of section
1434	rådgiver/-gjevar	adviser
1364	seniorrådgiver/-gjevar	senior adviser
1059	underdirektør	(deputy director)
	ass. fakultetsdirektør	assistant faculty director
	underdir. for Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo	deputy director of the Cultural history museums, University of Oslo
	administrasjonssjef (leder av UBs fellestjenester)	head of administration
	overbibliotekar (leder av de fire bibliotekenhetene ved UB)	library director ....
1060	avdelingsdirektør	(director of department)
	fakultetsdirektør	faculty director
	informasjonsdirektør	director of information
	direktør for Enhet for Intern revisjon	director of the Internal Auditing Unit
	direktør for Studieadministrativ avdeling	director of Department of Academic Affairs
	direktør for Forskningsadministrativ avdeling	director of Department of Research Administration
	IS-direktør	director of information systems
	IT-direktør	director of information technology
	organisasjons- og personaldirektør	director of organisation and personnel
	økonomi- og plandirektør	director of finance and planning
	bibliotekdirektør (leder for UB)	The University Library director or direktor of the University of Oslo Library
1111	forskningssjef
	museumsdirektør	director of museums
1061	ass. direktør	assistant director
	ass. universitetsdirektør	assistant university director
1062	direktør
	universitetsdirektør	university director
	teknisk direktør	technical director

Tekniske stillinger

1379	klinikksekretær	dental secretary
1030	klinikkfullmektig	dental clerk
1511/1512	forskningstekniker/forskingsteknikar	research technician
1514	ledende forskningstekniker/ leiande forskingsteknikar	chief research technician
1513	seniorforskningstekniker	senior research technician
1083* 1275	ingeniør	engineer
1084/85 1411	avdelingsingeniør	principal engineer
1087	overingeniør	head engineer
	konservator (museum)	conservator
1181	senioringeniør	senior engineer
1181	konservator (museum)	senior conservator
1088	sjefingeniør	chief engineer
1093	avdelingsarkitekt	principal architect
1094	overarkitekt	head architect
1182	seniorarkitekt	senior architect

Driftstekniske stillinger

1078*	betjent	caretaker
1216*	driftsoperatør	technical works operative
1136	driftstekniker/-teknikar	works technician
1137	driftsleder/-leiar	works manager
1130	renholder/reinhaldar	cleaner
1132	renholdsleder/reinhaldsleiar	cleaning supervisor

Bibliotekstillinger

1060	bibliotekdirektør	director of the University of Oslo library / The University Library director
1059	overbibliotekar	library director
1077 1178	hovedbibliotekar avdelingsbibliotekar	head librarian (1) or head of department /section
1077	hovedbibliotekar	senior librarian (2)
1200	fakultetsbibliotekar	library director of ....
	førstebibliotekar	senior academic librarian
1199	universitetsbibliotekar	academic librarian
	fagreferent	subject librarian
1410, 1515	bibliotekar	librarian

1) stillingsinnehaver med lederansvar
2) stillingsinnehaver uten lederansvar

Andre administrative stillingsbetegnelser

	saksbehandler	officer in charge
	programkonsulent	programme officer
	programansvarlig	programme coordinator
	studieleder/-leiar	administrative head of studies
1113	prosjektleder/-leiar	project supervisor

Vitenskapelige stillinger

studieleder/-leiar

Vitenskapelige stillinger (lønnsplan 17.510 undervisning og forskning):

1009	universitetslektor	lecturer
1010	amanuensis	assistant professor
1198	førstelektor	senior lecturer
1011	førsteamanuensis	associate professor
1013	professor	professor
	professor II	professor II (shared professorship)
1404	professor for faglig lederskap / professor for fagleg leiarskap	(academic) director
	kvalifikasjonsstipend (til førstestilling eller professor)	qualifying research fellowship

Utdanningsstillinger (lønnsplan 17.515):

1017/1378	stipendiat	research fellow
1352	postdoktor	post-doctoral research fellow

Forskerstillinger utenom KDs lønnsplan (vanligvis oppdragsforskning, lønnsplan 90.400 og 17.515):

1108/09/10 1183	forsker/forskar	researcher
1018/19/20	vitenskapelig assistent (forskningsassistent)/ vitskapleg assistent (forskingsassistent)	assistant lecturer

Betegnelser for valgte verv:

rektor	rector
prorektor	pro-rector
dekan/avdelingsleder/-avdelingsleiar	dean
prodekan	sub-dean
instituttleder/-leiar	head of department
stedfortreder for instuttleder / vara for instuttleiar	deputy head of department

 

Norsk og engelsk navn på fakulteter og administrative avdelinger og seksjoner ved Universitetet i Oslo

Oppdatert pr. januar 2005.
Se også fullstendig oversikt over enheter ved UiO på nettadresse http://www.uio.no/om_uio/organisasjon/enheter.html

En liste over engelske betegnelser på alle enheter ved Universitetet i Oslo ligger på følgende nettadresse: http://www.uio.no/english/about_uio/units.html

Fakulteter

Det teologiske fakultet	Faculty of Theology
Det juridiske fakultet	Faculty of Law
Det medisinske fakultet	Faculty of Medicine
Det humanistiske fakultet	Faculty of Humanities
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet/ Det matematisk-naturvitskaplege fakultet	Faculty of Mathematics and Natural Sciences
Det odontologiske fakultet	Faculty of Dentistry
Det samfunnsvitenskapelige fakultet/ Det samfunnsvitskaplege fakultet	Faculty of Social Sciences
Det utdanningsvitenskapelige fakultet/ Det utdanningsvitskaplege fakultet	Faculty of Education

Tilsvarende enheter

Universitetsbiblioteket	University of Oslo Library
Bioteknologisentret	The Biotechnology Centre in Oslo
Den internasjonale sommerskolen/sommarskulen	International Summer School
Senter for kvinne- og kjønnsforskning/-forsking	Centre for Women's Studies and Gender Research
Senter for utvikling og miljø	Centre for Development and the Environment (SUM)
Kulturhistorisk museum	Museum of Cultural History, University of Oslo
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo	Museum of Natural History, University of Oslo

Administrative avdelinger og seksjoner

avdeling	department
seksjon	section

 

* Enhet for intern revisjon/Eining for intern revisjon	Internal Auditing Unit
* Informasjonsavdelingen/-avdelinga	Information Department
* Organisasjons- og personalavdelingen/ -avdelinga	Organisation and Personnel Department
- Seksjon for arkiv	Section for  Archives
- Personalseksjonen	Personnel Section
- Lønningsseksjonen	Pay Section
- Seksjon for helse-, miljø- og sikkerhet	Section for Health, Safety and Environment
* Studieadministrativ avdeling	Department of Academic Affairs
* Forskningsadministrativ avdeling	Department of Research Administration
- Seksjon for studieadministrasjon	Academic and Student Affairs Section
- Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet	Section for Learning Environment and Quality of Study
- Seksjon for internasjonale programmer Seksjon for internasjonale program	International Relations Office
- Seksjon for forskningsadministrasjon og næringslivskontakt	Section for Research Administration and Business Liaison
- Seksjon for etter-, videreutdanning og fjernundervisning/ Seksjon for etter-, vidareutdanning og fjernundervisning	Section for Continuing and Distance Education
* Teknisk avdeling	Technical Department
- Teknisk seksjon	Technical section
- Driftsseksjonen	Works and Maintenance section
- Plan- og eiendomsseksjonen	Planning and property section
* Universitetsdirektørens kontor	Office of the University Director
* Universitetets senter for informasjonsteknologi	University Center for Information Technology Services
- Seksjon for system- og applikasjonsdrift (SAPP)	- Section for Operations
- Seksjon for IP-nett og telefoni (SINT)	- Section for IP-net and telephony
- Seksjon for arbeidsplasstøtte (SAS)	- Section for work-place support
- Seksjon for applikasjonsutvikling og systemstøtte (SAUS)	- Section for application developement and system support
- Seksjon for utdannings- og forskningsstøtte (SUF)	- Section for education- and research support
- Seksjon for utvikling av administrative systemer (SUAF) / Seksjon for utvikling av administrative system	- Section for Development of Administrative Data Processing
* Økonomi- og planavdelingen/-avdelinga	Finance and Planning Department
- Budsjett- og planseksjonen	- Budget and Planning Section
- Innkjøpsseksjonen	- Purchasing Section
- Regnskapsseksjonen/Rekneskapsseksjonen	- Accounts Section

Se også fullstendig oversikt over enheter ved UiO på nettadresse http://www.uio.no/om_uio/organisasjon/enheter.html

En liste over engelske betegnelser på alle enheter ved Universitetet i Oslo ligger på følgende nettadresse: http://www.uio.no/english/about_uio/units.html
Se evt. også terminologilisten for engelskspråklig studieinformasjon.