Du er her: Studieavdelingen >
Universitetet i Oslo skal være tilgjengelig for funksjonshemmede studenter slik at de kan ta høyere utdanning og forskeropplæring på linje med andre studenter.
Arbeidet for å gi studenter med funksjonshemning gode vilkår ved Universitetet i Oslo må ta utgangspunkt i den funksjonshemmede student og hans/hennes situasjon, evner og muligheter. Studentene skal oppleve universitetet som fysisk og arbeidsmessig åpent og tilgjengelig.
Det er et mål at Universitetet i Oslo har funksjonshemmede i tankene ved gjennomføring av alle tiltak, fysiske så vel som pedagogiske, slik at denne gruppen studenter ikke blir stengt ute. Det går videre enn bare passiv tilstedeværelse. Det betyr deltaking og likestilling i samsvar med mottoet for FNs internasjonale år for funksjonshemmede og FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning.
Et universitet som er godt tilrettelagt for funksjonshemmede, er et godt universitet for alle.
Skal dette oppnås, må hensynet til funksjonshemmede inkluderes i den ordinære saksgangen. Det må inn allerede på planleggingsstadiet og det må rutinemessig rapporteres om hva som blir gjort. Jo tidligere individuelle behov og ønsker blir fanget opp, desto bedre.
Veien mot denne visjonen kan skisseres ved en del overordnete strategiske mål:
1. Fysisk tilgjengelighet
Bygg, anlegg og lokaler ved Universitetet i Oslo skal innrettes slik at studenter med funksjonshemning har tilgang til disse og kan utnytte dem på lik linje med de øvrige studenter.
2. Pedagogisk tilgjengelighet
Universitetet i Oslo skal ta hensyn til alle studentkategorier slik at studenter med funksjonshemning kan utnytte det pedagogiske tilbudet og forskningsmulighetene på lik linje med de øvrige studenter.
3. Tilgjengelighet til studielitteratur
Pensum- og tilleggslitteratur skal gjøres tilgjengelig i alternativ form slik at synshemmede og andre lesehemmede studenter kan få samme tilgang til studielitteratur som de øvrige studenter.
4. Kommunikasjon og informasjon
Universitetet i Oslo skal bygge ut kommunikasjonsmuligheter som setter studenter med funksjonshemning i stand til å delta i menings- og erfaringsutveksling, og orientere seg i informasjonstilbud på lik linje med de øvrige studenter. Informasjonen skal utformes slik at den er tilgjengelig for alle studenter.
5. Bevisstgjøring og samarbeid
Ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo skal bevisstgjøres på de problemene studenter med funksjonshemning møter i studiesituasjonen. I undervisning og veiledning av funksjonshemmede studenter plikter de ansatte å sette seg inn i hjelpemidler og særtiltak som kan lette studie- og forskningsarbeidet.
6. Sikkerhet
Sikkerhets- og arbeidsmiljørutiner ved Universitetet i Oslo skal utformes slik at studenter med funksjonshemning beskyttes på lik linje med de øvrige studenter.
7. Informasjonsteknologi
Informasjonsteknologien har et stort potensiale som hjelpemiddel for studenter med funksjonshemning. Universitetet i Oslo ønsker å være en foregangsinstitusjon i bruken av informasjonsteknologi som ledd i arbeidet for å gi funksjonshemmede studenter de beste muligheter for å møte utfordringene i studiesituasjonen.
8. Sosialt liv
Universitetet i Oslo skal samarbeide med Studentsamskipnaden og studentorganisasjoner for at studenter med funksjonshemning skal ha tilfredsstillende boforhold og kunne delta i sosiale aktiviteter på lik linje med de øvrige studenter.
De strategiske målene er ideelle. Målene er viktige som merkesteiner for å stake ut retningen på arbeidet med praktiske tiltak for funksjonshemmede studenter. Planen er svært omfattende, og ambisjonsnivået for tilretteleggingen vil kunne variere fra område til område. I den kommende femårsperioden skal det legges særlig vekt på følgende fire område som også samsvarer med Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede - St. meld. nr. 8 (1998-1999)
Denne planen gir først en kortfattet bakgrunn og status for det arbeidet som er gjort for å bedre funksjonshemmedes studiesituasjon. Deretter tar den for seg hvert enkelt av de strategiske målene og formulerer forslag til tiltak for å møte de utfordringene som ligger der.
Denne handlingsplanen gjelder for studenter med funksjonshemning. Det har vært naturlig ettersom initiativtaker er Rådet for funksjonshemmede studenter. Det finnes også ansatte med funksjonshemninger ved universitetet, så vel som besøkende til de mange bygninger som er åpne for publikum. Begge disse gruppene vil profittere på tilrettelegging for studentene.
Funksjonshemmede er en stor og sammensatt gruppe med ulike behov. Planen fokuserer primært på tiltak for studenter med fysiske funksjonshemninger, men universitetet har også ansvar for studenter med sosiale og emosjonelle vansker.
I oktober 1992 ble det lagt frem en innstilling med tittelen »Innstilling om funksjonshemmedes studiesituasjon». Bak innstillingen sto en komité nedsatt av universitetsdirektøren med oppdrag ». . . å utarbeide en plan for hvordan Universitetet i Oslo skulle møte de oppgaver/utfordringer den økende mengde studenter med funksjonshemning ville føre til for institusjonen.» Denne innstillingen gir en beskrivelse av de funksjonshemmedes studiesituasjon basert på en spørreundersøkelse og drøfter de forskjellige områder der universitetet bør gjennomføre tiltak for funksjonshemmede studenter med en liste på 14 prioriterte tiltak som anses som særlig viktige. I forbindelse med 1992-instillingen ble det også foretatt en befaring av universitetets bygninger, og for de enkelte bygninger ble det listet opp forslag til tiltak med angitt kostnadsoverslag. En god del av de konkrete bygningsmessige tiltakene som ble foreslått i 1992-innstillingen, er gjennomført, men en del gjenstår ennå.
På nasjonalt plan er regjeringens arbeid for funksjonshemmede basert på tre handlingsplaner (1990 - 93, 1994 - 97, og 1998 - 2001),Den siste planen har fått form av en Stortingsmelding St. meld. nr. 8 (1998-1999) og inneholder fire satsingsområder:
Av viktige nye tiltak i Regjeringens handlingsplan er nettopp handlingsplaner for funksjonshemmede ved universitet og høyskoler.
Internasjonalt har FN vedtatt »Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning» med 22 regler. Av særlig interesse for universitetet og studentene er følgende regler:
Både standardreglene og handlingsplanene gir et nyttig overordnet perspektiv, og definerer funksjonshemmede studenters rettigheter og muligheter i rollen som medlemmer av samfunnet. For dem, som for de øvrige studenter, er studietilværelsen bare en del av deres totale samfunnsrolle. Men i tillegg til de utfordringer alle ungdommer møter i samfunnet, byr studiesituasjonen på særlige utfordringer. Studentene med funksjonshemning skal mestre de vanlige utfordringene i studiesituasjonen, men de skal også overvinne de spesielle vansker som ligger i deres livssituasjon. For eksempel kan registrering ofte medføre køståing og venting som er frustrerende nok i seg selv. For en som sitter i rullestol, kan denne situasjonen bli ytterligere forverret på grunn av tilgjengelighetsproblemer. En handlingsplan for studenter med funksjonshemning ved Universitetet i Oslo må derfor ta utgangspunkt i studenten og studiesituasjonen, men også ta hensyn til de overordnede føringer som ligger i funksjonshemmedes stilling i samfunnet.
Universitetet i Oslo har siden 1975 hatt en konsulent med ansvar for funksjonshemmede studenter. I dag har Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter 6 ansatte (tilsvarende 4 stillinger). I tillegg har alle fakultet og mange institutt egne kontaktpersoner for studenter med funksjonshemning. Rådet for funksjonshemmede studenter har et overordnet ansvar for universitetets politikk på området funksjonshemmede Denne ordningen og arbeidsfordelingen blir videreført.
Innstillingen fra 1992 la på plass en organisatorisk ramme for arbeidet med studenter med funksjonshemning. Noe er blitt endret siden den gang, blant annet resulterte effektiviseringsprosjektet i en annen organisasjonsmessig plassering av Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter (i Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet i Studie- og forskningsadministrativ avdeling), og i en reorganisering av Rådet for funksjonshemmede studenter. Innstillingen fra 1992 satte også igang et målrettet arbeide med å løse konkrete problemer, men fremdeles er det problematisk å være student med funksjonshemning. Universitetet er ingen statisk enhet, bygg og anlegg er i endring og brukes på nye måter, nye studietilbud og presentasjonsformer utvikles, og ikke minst innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi har det vært store fremskritt. Rådet for funksjonshemmede studenter er av den oppfatning at dersom en handlingsplan skal være et tjenlig instrument, bør den gjennomgå revisjoner med ca. 5 års mellomrom.
I motsetning til tidligere da man så funksjonshemning som en egenskap ved individet, legges i dag en relasjonsmessig definisjon til grunn. Det gjelder også for denne planen:
"Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse."
I St. meld. 8 (s.5) utdypes konsekvensene av en slik definisjon:
"Skal funksjonshemma ha høve til full deltaking og likestilling, må gapet mellom føresetnader og krav frå samfunnet reduserast. Dette kan skje ved at den einskilde si funksjonshemming blir kompensert gjennom individretta tiltak eller ved at samfunnet endrar sine krav. "
Funksjonshemmede utgjør ingen ensartet gruppe, hverken i samfunnet eller på universitetet. De som kommer til universitetet, vil ofte være blant de mest ressurssterke. Likevel vil utfordringene i studiesituasjonen være betydelige også for disse, blant annet fordi det å studere innebærer tilpassing til nye omgivelser og nye oppgaver. Noe av målet med en handlingsplan som denne er å gjøre denne tilpassingen lettest mulig.
Hver gruppe møter sine spesielle utfordringer og krever sine spesielle tiltak. Felles for alle disse gruppene er imidlertid at en bedring av deres studiesituasjon krever en høy grad av bevissthet i universitetssamfunnet. Denne handlingsplanen er også et ledd i arbeidet med å skape en slik bevissthet.
Handlingsplanen bygger på følgende prinsipper:
Bygg, anlegg og lokaler ved Universitetet i Oslo skal innrettes slik at studenter med funksjonshemning har tilgang til disse og kan utnytte dem på lik linje med de øvrige studenter. De samme krav skal i størst mulig utstrekning også gjelde for bygninger og lokaler som UiO leier.
Mål: Det skal være en stabil og forutsigbar finansiering av tiltak for å bedre fysisk tilgjengelighet for studenter med funksjonshemning, og de allokerte midler skal komme studenter med funksjonshemning til gode.
Tiltak: 5% av det årlige vedlikeholdsbudsjettet skal avsettes hvert år til tiltak for å utbedre fysisk tilgjengelighet for funksjonshemmede studenter. Det skal utarbeides liste over hvilke tiltak som skal prioriteres, med kostnadsoverslag. Dersom det ikke lar seg gjøre å bruke alle midlene til formålet ett år, skal de overføres til det påfølgende år, uten at dette skal føre til reduksjon i bevilgningene for det året.
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede studenter / Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Kommentar: Kravet om 5% avsetning har eksistert en stund, men det har vært en viss uenighet om hva beløpet skal regnes av. Adgangen til å overføre og akkumulere tildelte midler vil gi bedre muligheter for langsiktig planlegging, og forhindre bruk på tiltak som er marginale i forhold til formålet.
Generelt gjelder at det er Teknisk avdeling som er ansvarlig for utformingen av det fysiske miljøet. For at dette skal blir best mulig også for studenter med funksjonshemning, er en avhengig av tilbakemelding og et godt samarbeid mellom TA, fakultet og institutt og Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter. TA har det tekniske og økonomiske ansvaret, enhetene har det organisatoriske dvs. at enhetene må informere TA om hva som må gjøres.
Mål: Universitetet i Oslo skal ha en oppdatert oversikt over ønskelige tiltak for å bedre fysisk tilgjengelighet for studenter med funksjonshemning.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med Rådet for funksjonshemmede studenter / Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Kommentar: Det er viktig å ha en løpende oppdatert oversikt over tiltak som ønskes utført. Dette både for å kunne planlegge langsiktig, for å kunne fange opp nye behov som en følge av endringer i arealdisponering, nybygg og teknologi, og for å kunne synliggjøre omfanget av problemene. Listen vil naturlig danne utgangspunkt for disponeringen av midler til utbedringstiltak. I denne sammenhengen blir det viktig å prioritere mellom kjernetiltak som er spesielt rettet inn mot funksjonshemmede studenter, og tiltak av mer allmennyttig karakter, men som også kommer funksjonshemmede studenter til gode. Enhetene må melde fra om behov til Teknisk avdeling.
Mål: Universitetet i Oslo skal legge til rette uteområdene med sikte på at studenter med funksjonshemning skal kunne ferdes uten hindringer.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med aktuelle enheter
Kommentar: På Blindern er fremkommeligheten rimelig god, og det må være et mål å opprettholde standarden ved nyanlegg, og passe på at det ikke foretas installasjoner som utilsiktet forverrer forholdene. Forbindelsen mellom øvre og nedre del av Blindern-området bør vies spesiell oppmerksomhet. Likeledes forbindelsen til kollektivtransport, selv om denne faller utenfor universitetets ansvarsområde. Ferdselsmulighetene for funksjonshemmede på uteområdene ved andre deler av universitetet (Sentrum, Tøyen, Preklinisk) bør evalueres.
Ved bruk av områdene må alle ta et ansvar for ikke å blokkere rullestolsveier eller plassere gjenstander som representerer hindringer eller farer.
Mål: Bygningsnære områder og inngangspartier ved Universitetet i Oslo skal planlegges og utformes med sikte på at studenter med funksjonshemning skal ha uhindret adkomst til bygningene.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling ved lokalt driftsansvarlig.
Kommentar: I etterkant av 1992-innstillingen er det gjort et betydelig arbeid for å bedre forholdene rundt tilgang til bygninger, særlig har det vært arbeidet med problemene rundt inngangsdører og automatisk døråpning. Ennå gjenstår det en del arbeid her, samtidig som det er viktig at det ved nybygg tas hensyn til disse behovene. Det er lite ønskelig at funksjonshemmede henvises til bakveier og sidedører, men for en del av universitetets bygninger er dette en konstruksjonsmessig realitet. Da må forholdene legges til rette slik at plasseringen ikke forverrer tilgangen utenfra. Alle må ta et ansvar for ikke å plassere gjenstander som blokkerer tilgjengeligheten og/eller representerer hindringer eller farer.
Parkeringsmuligheter er uhyre viktige for studenter med bevegelseshemminger. Kombinasjonen bil og rullestol krever også mer areal enn en standard parkeringsplass. Rydding og vedlikehold av parkeringsplass og veier er ekstra viktig for bevegelseshemmede. Lette snøfall, glatt høstløv og løs grus kan representere betydelige hindringer for en som er avhengig av rullestol eller dårlig til beins. De som reiser til universitetet med spesialtransport, privat eller offentlig, må også ha mulighet for av- og påstigning i rimelig nærhet av egnet inngangsdør.
Noen parkeringsplasser for funksjonshemmede bør utstyres med varmekabler i bakken og mulighet for tilkobling til strøm.
Sammenstimling foran inngangsdørene gjør det vanskelig, særlig for blinde og rullestolbrukere, å komme inn i bygningene. Røyking foran inngangene kan være svært plagsomt for allergikere (og andre).
Mål: Innearealer ved Universitetet i Oslo skal utformes med sikte på at studenter med funksjonshemning skal kunne ferdes uhindret.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med fakultet og institutt. TA har det tekniske og økonomiske ansvaret, enhetene har det organisatoriske.
Kommentar: Enkelte bygninger kan ha partier som ikke kan gjøres tilgjengelig for rullestolsbruk. Det er viktig at de funksjonene studenter har bruk for, i hvert fall er plassert slik at de kan nås med rullestol. For enkelte bygninger kan det være nødvendig å gi rullestolsavhengige studenter adgang til områder som ellers ikke normalt er åpne for studentferdsel.
Heis er en viktig forutsetning for å bedre fremkommelighet for bevegelseshemmede i universitetets bygninger. Samtidig er mange av bygningene innrettet slik at heistransport er nødvendig, og kapasiteten på heisene er overutnyttet. Et spesielt problem oppstår for gående med redusert bevegelighet (f. eks. CP) når automatikken i heisdørene reagerer for raskt, slik at de mister heisen, eller kommer i klemme.
Følgende virkemidler letter orienteringen for blinde og svaksynte: Planløsning, farge og kontrast, belysning, materialvalg, akustikk og bruk av kjennetegn.
Mangelfullt renhold øker problemene for allergikere og astmatikere. Alle må ta et ansvar for ikke å plassere gjenstander som blokkerer tilgjengeligheten og/eller representerer hindringer eller farer.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal ha tilgang til auditoriene og andre undervisningsrom ved Universitetet i Oslo på lik linje med de øvrige studenter.
Tiltak: Auditorier og seminarrom ved Universitetet i Oslo skal innrettes slik at funksjonshemmede studenter kan få best mulig utbytte av undervisningen (se punkt 6.2.1). Dette innebærer også gode lysforhold og akustiske forhold og tilgang til lokalene med rullestol. Dersom en funksjonshemmet student har meldt seg på et kurs i lokaler som er utilgjengelige for studenten, bør kurset flyttes til et lokale med tilfredsstillende tilgang.
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med fakultet og institutt.
Kommentar: Mange av universitetets auditorier befinner seg i bygninger hvor det kan være vanskelig eller umulig å tilrettelegge for rullestolstilgang. Dette må ikke begrense funksjonshemmedes studietilbud, og om nødvendig må forelesninger og seminarer flyttes til et egnet rom. Funksjonshemmede studenter bør ha de samme muligheter som andre til å endre studieopplegg, og ikke begrenses av dårlig tilgjengelighet til undervisningslokaler. Ofte vil tilpassing av auditorier i beste fall gi rullestolbrukere plass på bare første eller siste benk. Der dette er mulig, bør det være valgmuligheter for plassering også for rullestolbrukere.
Plan for auditoriebruk er komplisert og utarbeides i god tid før semesterstart. Det er derfor ønskelig med et system for tidlig varsling av funksjonshemmede studenters spesielle behov. Likevel vil det være vanskelig å fange opp alle behov, og i praksis kan det være vanskelig å gjennomføre romforandringer. Det er viktig at funksjonshemmede studenter formidler sine behov.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal kunne utnytte laboratoriene ved Universitetet i Oslo på lik linje med de øvrige studenter.
Tiltak: Laboratorier ved Universitetet i Oslo må planlegges/utbedres slik at de er tilgjengelige for funksjonshemmede studenter. Det må være arbeidsplasser med tilstrekkelig manøvreringsrom til at rullestolbrukere kan gjøre sine forsøk uten vesentlige hindringer. Kjemikalier og utstyr må oppbevares og kunne plasseres med rimelig tilgjengelighet for rullestolbrukere.
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med fakultet og institutt. TA har det tekniske og økonomiske ansvaret, enhetene har det organisatoriske.
Kommentar: Laboratorier representerer krevende arbeidssituasjoner, ofte med utstyr og apparatur bygget opp over et større benkeareale. Det vil kreve særlig omtanke å utarbeide funksjonelle opplegg for rullestolbrukere i slike omgivelser, spesielt for vanlig kurssammenheng. For lengre tids laboratoriearbeid, f. eks. hovedoppgaver, vil det være mulig å legge mer arbeid i å spesialtilpasse arbeidsplassen.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal kunne benytte lesesaler og PC-stuer ved Universitetet i Oslo på lik linje med de øvrige studenter.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med fakultet og institutt. TA har det tekniske og økonomiske ansvaret, enhetene har det organisatoriske.
Kommentar: For å få en god utnyttelse av en studiedag med spredte forelesningstilbud, er lesesalen et viktig tilbud til studenten. Dette blir enda viktigere for studenter som har problemer med å reise hjem mellom de forskjellige undervisningsøktene, noe som i stor grad gjelder funksjonshemmede studenter. I tillegg er livet rundt lesesalen viktig for faglige diskusjoner og fellesskap.
I mange studietilbud er tilgang til og bruk av IT-utstyr en forutsetning for å kunne følge undervisningen. I tillegg er dette et hjelpemiddel som kan lette og berike studiesituasjonen for alle studenter. Det er derfor viktig at funksjonshemmede kan nyte godt av dette på lik linje med de øvrige studenter.
For mange svaksynte vil små skjermer og uheldige fargekombinasjoner være nok til at de ikke kan bruke ordinære PC-stuer. Å utstyre noen terminaler med større skjermer og valgfrie fargekomibinasjoner er en enkel tilrettelegging som ikke representerer vesentlige merkostnader eller merarbeid. IT-utstyr for blinde er derimot både plass- og kostnadskrevende. Det bør derfor settes opp på egne lesesaler som Konsulenttjenesten disponerer. Også andre grupper enn blinde kan av ulike grunner ha behov for å ha en mer skjermet arbeidsplass.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal ha tilgang til bibliotekene ved Universitetet i Oslo på lik linje med de øvrige studenter.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling og bibliotekene. TA har det tekniske og økonomiske ansvaret, enhetene har det organisatoriske.
Kommentar: Adgang til biblioteker er en forutsetning for å kunne studere for alle studenter. Imidlertid vil innredningen i biblioteker nødvendigvis være slik at i hvert fall rullestolbrukere har små muligheter for selvbetjening (høye reoler plassert relativt tett). Muligheten for hjelp til denne gruppen må derfor være tilstede. Også synshemmede har større behov for assistanse enn studenter flest. Det er f. eks. vanskelig/umulig å finne fram bøkene eller å slå opp i kartotek. Dataprogram i forbindelse med katalogisering og utlån må få en slik grafisk utforming at de kan brukes av svaksynte.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal kunne benytte kantiner ved Universitetet i Oslo på lik linje med de øvrige studenter.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling har ansvar for den fysiske utformingen, kantinepersonalet har ansvar for hensiktsmessig plassering av varer og for assistanse.
Kommentar: Utforming av kantinearealet betyr mye for i hvilken grad funksjonshemmede kan være selvhjulpne, men for noen vil det alltid være behov for assistanse. Høye skranker og høye hyller kan gjøre kantinetilbudet helt eller delvis utilgjengelig for rullestolbrukere, og lamper som blender, gjør det vanskelig for svaksynte.
Logisk og konsekvent vareplassering gjør det lettere for synshemmede å forsyne seg på egen hånd. Et bredt utvalg av varer på de laveste hyllene gjør at rullestolbrukere kan greie seg uten hjelp. Skilt og prislister må plasseres slik at det er mulig å gå tett inntil for å lese. Dersom det vurderes som nødvendig å plassere dette høyt oppe, bør det finnes alternativ informasjon.
Mål: Bygningene ved Universitetet i Oslo skal ha toaletter for funksjonshemmede. Der dette er mulig, bør det være slike toaletter i hver etasje. I større bygninger bør det etableres hvilerom.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med fakultet og institutt. TA har det tekniske og økonomiske ansvaret, enhetene har det organisatoriske.
Kommentar: God tilgang på toaletter for funksjonshemmede bør være et selvsagt mål for universitetet. Den positive utviklingen som har vært på dette området de senere årene, må videreføres. Det er vanskeligere for en bevegelseshemmet å benytte et toalett i en annen etasje, enn det er for andre studenter. Det har vist seg å være et problem at funksjonsfriske benytter handikaptoalettene i så stor grad at de ofte er opptatt for dem som virkelig har behov for dem.
Studiehverdagen kan være svært slitsom for funksjonshemmede studenter av alle kategorier, samtidig er studieinnsatsen avhengig av fysisk form og overskudd. Et hvilerom kan derfor være en god hjelp til å komme seg gjennom studiene med best mulig utbytte. I en presset budsjett- og arealsituasjon kan det være vanskelig å allokere rom direkte til dette formålet, og etablering av hvilerom bør derfor planlegges over lengre sikt.
Universitetet i Oslo skal ta hensyn til alle studentkategorier slik at studenter med funksjonshemning kan utnytte det pedagogiske tilbud og forskningsmulighetene på lik linje med de øvrige studenter.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal kunne få samme utbytte av undervisningen som andre studenter og ikke stenges ute av fysiske forhold.
Tiltak: Undervisningsrommene må gjøres mest mulig brukervennlige slik at funksjonshemmede studenter kan ha utbytte av undervisningen på lik linje med andre studenter. Det må derfor legges vekt på følgende forhold som vil bedre tilgjengeligheten til undervisningen. I motsatt fall vil det representere hindringer
· Belysning. Det må være gode lysforhold i lokalet slik at det går bra å ta notater. Direkte og indirekte blending må unngås. For svaksynte må det være mulighet for å ha en egen lampe. Gode belysningsforhold er også viktige for at døve skal kunne se tolk og foreleser
· Tavle og tavlelys. Det som blir skrevet på tavla, skal være lett å se. Det forutsetter tavler med god kontrast mellom skrift og bakgrunn. Rengjøring er også viktig fordi dårlig rengjorte tavler gir dårlig kontrast. Tavlelys må finnes i alle undervisningsrom. Plassering er viktig for å unngå refleks
· Akustikk. Det må legges vekt på akustiske forhold, slik at hørselshemmede studenter kan utnytte sin hørselsrest best mulig. Alle auditorier bør derfor utstyres med forsterkeranlegg tilpasset høreapparatbrukere
· IT. IT-løsninger i undervisningsrom må utformes slik at de ikke stenger funksjonshemmede ute
· Reserverte plasser. I auditorier skal det reserveres noen plasser for funksjonshemmede studenter fordi de har større behov for å sitte nær foreleseren. Synshemmede har for eksempel behov for å sitte langt fremme for å gjøre opptak på kassett. Døve må sitte slik at de kan se både tolken og foreleseren. Tunghørte må sitte nær for å høre det som blir sagt og for å kunne munnavlese
· Plass for hjelpemidler. Det må være mulighet for å plassere nødvendige hjelpemidler i undervisningsrom. Eksempel på dette er spesielle stoler, lampe, tavlekamera osv. Fordi mange hjelpemidler krever elektrisitet, bør det være strømuttak, spesielt i nærheten av reserverte plasser og foran og bak i auditoriet
Ansvar: Teknisk avdeling i samarbeid med Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter. Disse er avhengige av tilbakemelding fra fakultet og institutt og studenter med funksjonshemning.
Kommentar: Studenter med funksjonshemning er mer sårbare for uheldige undervisningsforhold, fysiske så vel som pedagogiske, enn andre studenter. De fleste vil synes det er vanskelig å få fullt utbytte av en forelesning der det er flere hundre til stede. For mange funksjonshemmede studenter vil dette være ekstra vanskelig, for eksempel for en rullestolbruker som bare har tilgang bakerst i lokalet eller for blinde som har vanskelig for å orientere seg.
Dårlig akustikk vil være vanskelig for alle, for tunghørte vil det bli en ekstra belastning. Hørselsteknologien er inne i en rivende utvikling, og det er viktig at Universitetet hoider seg informert om tekniske framskritt innenfor dette feltet.
Dårlige lysforhold kan gjøre det vanskelig for alle å se hva som blir skrevet på tavla. For svaksynte vil det kanskje bli helt umulig.
Stabile lysforhold er også viktig for en som har epilepsi ettersom blinkende lysrør kan utløse anfall.
Oversikt over AV- og IT-utstyr bør inkluderes i Universitetets database over undervisningsrom.
Generelt vil godt tilrettelagte undervisningsforhold for funksjonshemmede være til fordel for alle studenter.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal kunne få samme utbytte av undervisningen som andre studenter og ikke stenges ute av undervisningsmessige forhold.
Tiltak: Undervisningspersonalet bør gjøre seg kjent med hvilke vansker og barrierer ulike grupper funksjonshemmede møter i undervisningen og hvordan disse kan overkommes. Det bør være utgangspunkt for all undervisning med funksjonshemmede studenter til stede.
Ansvar: Undervisningspersonale og instituttenes studieadministrasjon.
Kommentar: God og strukturert undervisning er til fordel for alle studenter. Funksjonshemmede studenter vil i enda høyere grad ha fordel av dette. På samme måte som ved fysiske forhold vil mindre god /dårlig undervisning kunne stenge ute funksjonshemmede studenter. Det vises til brosjyren ”Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter – hva kan gjøres?” som er utarbeidet av Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Det skjer mye spennende innen området bruk av IT i undervisningen. UiO bør også engasjere seg når det gjelder å ta i bruk et bredere spekter av kommunikasjonskanaler i læringsprosessen. Her er det viktig at funksjonshemmede studenters behov blir inkludert.
Mål: Funksjonshemmede studenter, som har problemer med å ta notater på vanlig måte under forelesning, må få mulighet til å ta notater på en annen måte.
Tiltak: Det må legges til rette for andre måter å ta notater fra forelesninger, f. eks:
Ansvar: Instituttene har ansvaret for at undervisningen er tilgjengelig for alle studenter uavhengig av funksjonshemning. Studentene er selv ansvarlige for å skaffe seg notater fra undervisningen. Kursansvarlig bør være behjelpelig med dette. Instituttene bør utarbeide rutiner for opptak og for sletting av opptak av forelesninger.
Kommentar: Å ta notater er vanskelig for flere grupper funksjonshemmede: Mange synshemmede ser for dårlig til å notere, hørselshemmede må se på tolk og foreleser og kan ikke notere samtidig, studenter med dysleksi må bruke uforholdsmessig mye energi på å notere og har problemer med å konsentrere seg om undervisningen. Noen studenter har så store smerter i armene f. eks. på grunn av seneskjedebetennelse, at de ikke kan skrive. Disse studentene vil ha stor nytte av kopier av transparenter og forelesers notater. Disse notatene er personlige, og noen kan argumentere for at det derfor ikke er selvsagt at studenten kan få dem utlevert. Vi vil likevel oppfordre til en velvillig holdning på dette punkt. Opptak på kassett må avklares med foreleser. Det er ønskelig med en felles politikk for hele universitetet på dette området.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal få eksamen tilrettelagt slik at de så langt råd er får kompensert ulempene ved funksjonshemningen og med minst mulige hindringer får vist sine kunnskaper på lik linje med andre studenter.
Tiltak:
Ansvar: Studenten søker om tilrettelegging med dokumentasjon av funksjonshemningen.
Søknaden avgjøres av eksamensansvarlig ved fakultetet. I tvilstilfeller bør eksamensansvarlig rådføre seg med Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Eksamensansvarlig har ansvaret for den praktiske tilrettelegging med bistand fra Konsulenttjenesten som kan ordne med spesielle hjelpemidler og eget rom når det er nødvendig.
Kommentar: Tilrettelegging til eksamen skal kompensere for ulempen ved funksjonshemningen og ikke representere en fordel. Tilrettelegging til eksamen betyr derfor ikke nødvendigvis det samme som optimal tilrettelegging. Særordningene skal også være rettferdige i forhold til andre studenter.
Forskjeller mellom fakultetene bør bero på fagenes egenart og ikke springe ut av tilfeldige variasjoner.
Dagens ordning med søknad om særordning og innlevering av legeattest ved hver eksamensoppmelding er tungvint og kan føles stigmatiserende for studenten.
For å få innvilget særordning må studenten dokumentere behovet med attest fra lege eller annen spesialist.
Mål: Døve studenter må ha tilgang til tegnspråktolk under forelesninger, seminar, kollokvier og annen undervisning.
Tiltak:
Ansvar: Kollegiet / Universitetsdirektøren har ansvar for tilsetting av tolk. Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter følger opp samarbeidet med ISP.
Kommentar: Døve studenter må ha tilgang til tegnspråktolk for å ha utbytte av undervisningen, men det er flere problemer knyttet til dette, noe som fører til at døve studenter ofte har en svært vanskelig utdanningssituasjon. Døve får innvilget tegnspråktolk til utdanning dersom de har attføring. Lønn blir betalt av Rikstrygdeverket gjennom Hjelpemiddelsentralene. Døve studenter som har utdanning og «høvelig» arbeid, har vanligvis ikke krav på å få dekket tolk til videreutdanning/etterutdanning. For disse vil det være aktuelt å benytte seg av tolkestudenter i praksis og en fast ansatt tolk. Et annet problem er at praksis for å få innvilget tolk varierer fra fylke til fylke.
Det er stor mangel på kvalifiserte tolker, og døve studenter bruker mye tid og krefter på å få tak i tolker og å skaffe vikar ved sykdom. En ansatt tegnspråktolk ved UiO vil kunne avlaste de døve studentene med koordinering og administrasjon og kunne tre inn ved sykdom. Universitetstolking er krevende fordi det forutsetter kunnskaper på høyt nivå. Dessuten er det lite attraktivt for freelance-tolker fordi undervisningen er så spredt. Rikstrygdeverket arbeider for tiden med spørsmål om betalt forberedelsestid for undervisningstolkene.
Mål: Studenter som på grunn av funksjonshemningen mister deler av undervisningen, bør få støtteundervisning i tillegg til den vanlige undervisningen.
Tiltak:
Ansvar: Instituttene og Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter
Kommentar: Hovedprinsippet er at funksjonshemmede studenter skal følge den ordinære undervisningen. Noen funksjonshemmede studenter mister deler av undervisningen p.g.a. presentasjonsformen. Eksempel: Blinde går glipp av tavleundervisning. Døve kan ha problemer med å få tolk til all undervisning. Tunghørte kan gå glipp av deler av undervisningen p.g.a. bakgrunnsstøy og dårlige akustiske forhold. Støtteundervisning i form av en-til-en undervisning vil derfor være et viktig supplement.
I spesielle tilfeller kan det være ønskelig med særskilte undervisningstilbud for funksjonshemmede i små grupper. Eksempel på dette er smågruppeundervisningen på Ex. phil. Det er nødvendig å ta forprøve i lingvistikk/lingvistikkvarianten av Ex. fac. for å studere grunn- eller mellomfag i tegnspråk. For døve vil den ordinære undervisningen i lingvistikk være vanskelig fordi den bygger på talespråket. Det vil derfor være aktuelt å erstatte noe av dette stoffet med lingvistikk som tar utgangspunkt i tegnspråk.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal ha mulighet til å låne hjelpemidler slik at de kan få best mulig utbytte av studiene.
Tiltak: Opprettholde og videreutvikle systemet med utlån, reparasjon og opplæring i bruk av hjelpemidler
Ansvar: Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Kommentar: Mange funksjonshemmede får innvilget hjelpemidler over trygdeverket, men det er likevel behov for at UiO har en hjelpemiddelsamling for å låne til de studenter som faller utenom trygdeordningene (f. eks. utenlandske statsborgere eller personer med en forbigående funksjonsnedsetting) eller i perioden før man får innvilget hjelpemidlene. Dette gir også anledning til utprøving av ulike hjelpemidler med tanke på å skrive anbefalinger for enkeltstudenter til trygdeverket.
Mål: Pensum- og tilleggslitteratur skal gjøres tilgjengelig i alternativ form slik at synshemmede og andre lesehemmede studenter kan få samme tilgang til studielitteratur som de øvrige studenter.
Tiltak: Utredning om studielitteratur for synshemmede og andre lesehemmede. Det bør nedsettes en gruppe som skal utrede problemkomplekset og komme med forslag til løsninger.
Ansvar: Rådet for funksjonshemmede studenter / Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Kommentar: Studenter som ikke kan eller som har problemer med å lese vanlig skrift, må få mulighet til å få lærestoffet produsert i annen form. Det kan være:
På dette området må det arbeides tett opp til det offentlige. Tiltak ved UiO vil kun være et supplement. Det er Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) som har hovedansvar for produksjon av pensumlitteraturen på lyd og i blindeskrift. NLB kan også låne inn litteratur produsert i andre land. Til tross for dette tilbudet, har synshemmede og andre lesehemmede (dyslektikere o.a.) store problemer fordi de ikke får den litteraturen de har behov for. De får også bøkene lenge etter studiestart, noe som fører til at studentene ofte ikke får lest pensum før eksamen. Det er dessuten kun obligatorisk pensumlitteratur som blir produsert, og det er bare synshemmede som har produksjonsrett, andre lesehemmede har lånerett. Det betyr at de er avhengige av at en synshemmet har studert faget tidligere. Kapasiteten hos NLB bør økes, men det kan også være aktuelt med en arbeidsdeling f. eks. ved at UiO produserer artikler, stensiler, lokalt produserte kompendier, eventuelt kursorisk pensum og utfyllende litteratur.
Elektronisk lagret litteratur gir synshemmede og andre lesehemmede store muligheter. Ordninger for dette bør utvikles i tett samarbeid med USIT og andre.
Lesehjelp er også viktig for å bedre tilgangen til studielitteratur. Formidling av lesehjelp ved behov må fortsette, og dette må også ses som del av det totale tilbudet på området.
Mål: Universitetet i Oslo skal bygge ut kommunikasjonsmuligheter som setter studenter med funksjonshemning i stand til å delta i menings- og erfaringsutveksling, og orientere seg i informasjonstilbud på lik linje med de øvrige studenter. Informasjonen skal utformes slik at den er tilgjengelig for alle studenter.
Tiltak:
Ansvar: Alle enheter. Et særlig ansvar pålegges Informasjonsavdelingen, Teknisk avdeling og Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter.
Kommentar: Skriftlig, visuell informasjon er ikke tilgjengelig for blinde og utformingen av slik informasjon kan gjøre den vanskelig tilgjengelig for andre grupper som svaksynte og andre lesehemmede. Det er ikke uvanlig at trykksaker og Web-sider er utformet slik at de kan være vanskelige å lese selv for personer med normalt syn. Ved å ta hensyn til kontrast, bokstavstørrelse, layout og andre faktorer vil informasjonen fungere bedre for de fleste andre også.
Det bør også vurderes å lage egne oppslagsmuligheter i Web til informasjon som gjelder spesielt for funksjonshemmede studenter.
Enhetlig og konsekvent utforming, belysning og plassering av skilt og oppslagstavler gjør det lettere å finne fram for alle.
Teksttelefon er nødvendig for at døve skal kunne bruke telefon. Det er derfor viktig å passe på at teksttelefonene både på Øvre og Nedre Blindern er i funksjonell stand.
Mål: Ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo skal bevisstgjøres på de problemene studenter med funksjonshemning møter i studiesituasjonen. I undervisning og veiledning av funksjonshemmede studenter plikter de ansatte å sette seg inn i mulige hjelpemidler og særtiltak som kan lette studie- og forskningsarbeidet.
Tiltak:
Ansvar: Rådet for funksjonshemmede studenter / Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter
Kommentar: Funksjonshemmede studenter er en tallmessig liten gruppe, og resultatet kan lett bli at de blir usynlige. For å øke bevisstheten om deres behov, er det nødvendig med synliggjøring. På den andre siden må man være oppmerksom på faren ved overdreven fokus på funksjonshemningen. Studenter med funksjonshemning er først og fremst studenter, men med noen særlige behov for tilrettelegging. Det er viktig at personalet som arbeider med tilrettelegging, får anledning til å møtes og utveksle erfaringer. Det gjelder både innenfor UiO og i forhold til andre universitet og høyskoler.
Erfaringene viser at funksjonshemmede studenter har vansker med å delta i utveklingsprogram p.g.a. manglende tilrettelegging ved andre institusjoner og fordi de ikke kan bringe med seg sosiale støtteordninger til utlandet. Dette er problemer som må løses dersom funksjonshemmede studenter skal ha samme muligheter til å studere i utlandet som andre studenter. Tilsvarende gjelder utenlandske studenter. Offentlige trygderettigheter for funksjonshemmede norske borgere, for eksempel tegnspråktolk, innlesing av litteratur, TT (transport for funksjonshemmede, hjelp til daglig livsførsel og lignende gjelder ikke for funksjonshemmede studenter som kommer hit fra utlandet. Dette er ytelser som funksjonshemmede med norsk statsborgerskap har krav på (selv om det ikke alltid fungerer så bra i praksis).
Funksjonshemmedes funksjon er også avhengig av medstudenters omtanke og adferd. Manglende bevissthet og/eller omtanke gjør hverdagen tyngre for studenter med funksjonshemning. Eksempel på dette er at rullestolbrukere og andre med gangbesvær må vente lenge på heisen fordi den er opptatt av studenter som godt kan gå i trapper, at handikaptoalettene blir brukt/okkupert av ikke-funksjonshemmede selv om andre toaletter er ledige. Et annet problem er røyking foran inngangsdørene, noe som skaper problem for astmatikere.
Sikkerhets- og arbeidsmiljørutiner ved Universitetet i Oslo skal utformes slik at studenter med funksjonshemning beskyttes på lik linje med de øvrige studenter.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal ha samme muligheter som andre for å forlate bygninger og rom som må evakueres.
Tiltak:
Ansvar: Lokal sikkerhetsansvarlig skal sørge for at disse rutinene etableres.
Kommentar: Problemer med evakuering av bygninger vil først og fremst ramme studenter med sterke bevegelseshemninger. Et ekstra problem er at heis ikke er godkjent rømningsvei. Den eneste sikre måten å evakuere rullestolbrukere vil i enkelte tilfeller være å bære vedkommende ut. Dette kan være enkelt å organisere fra en undervisningssituasjon, vanskeligere dersom en eller flere bevegelseshemmede studenter befinner seg alene i en arbeidssituasjon. Andre utsatte grupper er blinde og døve. Det er viktig at de ansvarlige kjenner til disse problemene og har lagt planer for å møte dem. Av samme grunn er det også viktig at funksjonshemmede studenter underlegges krav til realistisk oppførsel under brannøvelser. Dersom de befinner seg uten hjelp i en evakueringssituasjon, kan de ringe alarmsentralen (56666) som har radioforbindelse med utrykningsgruppen.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal ha samme sikkerhet som andre studenter ved arbeid i laboratorier.
Tiltak:
Ansvar: Institutt i samarbeid med Teknisk avdeling.
Kommentar: Laboratorier representerer ekstra risikosituasjoner for alle. Situasjoner som under normale forhold vil være problematiske for funksjonshemmede studenter, kan bli kritiske på grunn av de ekstra faremomenter som er tilstede i et laboratorium. De færreste laboratorier er innrettet med tanke på funksjonshemmede, og det vil være mye vanskeligere å tilpasse lokalene på kort varsel slik man kan gjøre i f. eks. kollokvierom. Men mye kan gjøres med enkle midler, f. eks. fjerning av underskap som hindrer adgang til benk og avtekksskap.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal varsles om farlige områder og situasjoner på lik linje med andre studenter, og ved særtiltak når det gjelder forhold som er vanskelige å oppdage for synshemmede og hørselshemmede.
Tiltak:
Ansvar: Teknisk avdeling. TA har det tekniske og økonomiske ansvaret, enhetene har det organisatoriske.
Kommentar: Dårlig merkete, lave tausperringer eller andre hindringer kan i seg selv være en felle for synshemmede studenter. De kan også bidra til å gjøre det ufremkommelig for bevegelseshemmede. Større ujevnheter i underlaget og trapper, spesielt i mørke stensorter, kan være vanskelig å få øye på for synshemmede.
Mål: Funksjonshemmede studenter skal beskyttes mot innelåsningssituasjoner på lik linje med andre studenter.
Tiltak: Rom som er utstyrt med automatiske låseanordninger, eller som kan bli låst i vanvare, skal ha tilgjengelig døråpnere slik at disse er mulig å betjene for rullestolbrukere og mulig å finne for synshemmede.
Ansvar: Teknisk avdeling.
Mål: Universitetet i Oslo ønsker å være en foregangsinstitusjon i bruken av informasjonsteknologi som ledd i arbeidet for å gi studenter med funksjonshemning de beste muligheter for å møte utfordringene i studiesituasjonen.
Tiltak: Det må legges til rette for at funksjonshemmede får praktisk tilgang til samme informasjon og kommunikasjonsformer som andre studenter. Dette må utredes nærmere, og innebærer m.a. :
Ansvar: USIT, Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter og IT-ansvarlige ved institutt og fakultet og andre enheter.
Kommentar: Informasjonsteknologien har et stort potensiale som hjelpemiddel for funksjonshemmede studenter og kan også benyttes for å kompensere for funksjonshemningen. For noen grupper har den nye teknologien revolusjonert informasjonstilgangen og arbeidssituasjonen. Studenter med bevegelsesvansker kan få tilgang til informasjon fra bibliotekers databaser og annen elektronisk lagret informasjon på sin egen terminal. Studenter med håndmotoriske vansker kan benytte seg av spesielle tastaturer, ordprediksjonsprogrammer eller andre tilpasninger. Samtidig ser vi at utviklingen innenfor IT, og særlig den altoverskyggende bruken av grafisk grensesnitt, vanskeliggjør situasjonen for blinde.
Ved utvikling av programmer og applikasjoner ved Universitetet i Oslo må man være oppmerksom på faren for utestenging. Det bør finnes noen store skjermer, skjermbildet må utformes med tanke på oversikt og lesbarhet (slik at de også kan leses av svaksynte) og det må også tenkes på alternative løsninger for blinde.
Informasjonsteknologi er ikke et mål i seg selv, men et middel for å oppnå de andre målene. Når det likevel er satt opp som eget strategisk mål, er det fordi en er redd for at dersom det splittes opp under de ulike strategiske målene, vil resultatet lett kunne bli en usynliggjøring og fragmentering. Med den kompetanse og kunnskap som finnes her, vil UiO kunne være i fremste rekke når det gjelder å utvikle og utnytte IT for funksjonshemmede.
Mål: Studenter med funksjonshemning skal ha tilfredsstillende boforhold og kunne delta i sosiale aktiviteter på lik linje med de øvrige studenter.
Tiltak: Universitetet i Oslo skal samarbeide med Studentsamskipnaden og studentorganisasjoner slik at tilbudene blir tilgjengelige også for funksjonshemmede studenter.
Ansvar: Fakultet og institutt og Studie- og forskningsadministrativ avdeling, Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet.
Kommentar: Livet rundt studiene er en viktig del av studietilværelsen. For en del funksjonshemmede studenter, er hverdagslivet ekstra problematisk. Eksempel på dette er transport og praktisk hjelp. Ekstra vanskelig blir det å finne løsninger når den funksjonshemmede studenten har en annen hjemmekommune enn Oslo.
Studentorganisasjoner må sette funksjonshemmede på dagsordenen når det gjelder rekruttering og arrangementer. Det er viktig at lokalene er tilgjengelige.
Mangel på tilgjengelighet ved sosiale arrangement kan av ulike grunner lett føre til sosial isolasjon. Dette blir forsterket når funksjonshemmede studenter sitter på egne lesesaler og dermed får mindre kontakt med medstudenter. Følgende er et eksempel på kryssende hensyn: På den ene siden er det ønskelig og nødvendig å ha egne lesesaler for funksjonshemmede, for å sikre dyrt utstyr og sørge for gode arbeidsforhold, på den andre siden kan dette virke sosialt isolerende. Egne lesesaler for funksjonshemmede bør derfor lokaliseres i så nær tilknytning til ordinære lesesaler som mulig.